Kronikk

Vi har forsket på Folkeopplysningens forsøk på å manipulere skolevalget. Resultatet overrasket oss.

  • Audun Aagre
    Masterstudent, BI
  • Nedim Dizdarevic
    Masterstudent, BI

Programleder Andreas Wahl og Folkeopplysningen forsøkte å manipulere skolevalget på Lillestrøm. Foto: Teddy TV

Syv lærdommer av Folkeopplysningens forsøk på valgmanipulasjon.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Det har gått et år siden NRK-programmet Folkeopplysningen forsøkte å manipulere skoleelever til å stemme Senterpartiet. «Make Lillestrøm Great Again» var inspirert av manipulasjonen av det amerikanske presidentvalget og brexit i 2016.

Eksperimentet skapte sterke reaksjoner fra politisk hold, inkludert fra statsministeren. Samtidig ga 95 prosent av elevene på skolen «tommel opp» til eksperimentet. Vi har forsøkt å finne ut hva som egentlig skjedde.

En spørreundersøkelse og påfølgende intervjuer har gitt oss syv viktige lærdommer.

Nedim Dizdarevic og Audun Aagre er masterstudenter på BI. Foto: Atle Silgjerd

1. Elevenes støtte til eksperimentet er fremdeles høy

Kritikken fra ledende politikere og forskere var massiv. Likevel støttet 87 prosent av elevene eksperimentet, et halvt år etter skolevalget.

Støtten kan delvis forstås som en reaksjon på hva elevene mente var en ensidig og feilaktig mediedekning, og som en støtteerklæring til en populær rektor.

Men i vår undersøkelse lå hovedforklaringen i at elevene (74 prosent) mente eksperimentet var nødvendig for å forstå falske nyheter som problem.

2. Manipulasjonsforsøket var designet til å mislykkes

Folkeopplysningen ønsket å «teste det norske demokratiet». De valgte Senterpartiet fordi det hadde liten oppslutning. Det gikk ikke så bra.

Bare 24 av 785 elever stemte på partiet, en oppslutning på 3,1 prosent og en økning på 1,1 prosentpoeng. I kommunevalget fikk de 11,9 prosent, en økning på 7,1 prosentpoeng. Av de elevene som var usikre på hvilket parti de skulle stemme på, var det bare 3 prosent som hadde Senterpartiet som et alternativ før valget. Andelen påvirkbare elever i det partiets favør var følgelig forsvinnende liten.

Slik sett var Folkeopplysningens eksperiment dømt, eller designet, til å mislykkes. Demokratiet kan hverken friskmeldes eller sykemeldes på bakgrunn av eksperimentet.

Les også

Her er historien bak NRK-prosjektet – og dommen fra Akershus fylkeskommune

3. Manipulasjonen var upresis

Folkeopplysningen var inspirert av Cambridge Analytica, som brukte Facebook til å få datapunkter om velgeres personlighetstrekk. Slik kunne de mikromålrette budskap for å manipulere enkeltvelgere.

En velger som var bekymret for immigrasjon, fikk servert innlegg om islamistisk terror. Mens en velger som mislikte den politiske eliten i Washington, mottok innlegg om «Crooked Hillary».

I USA er pressen og presidenten i stadig konflikt. Foto: Joshua Roberts/Reuters/NTB

På den måten ble velgerne manipulert ut fra personlig frykt, et effektivt virkemiddel for påvirkning. Men Folkeopplysningens eksperiment lignet mer på russisk manipulasjon, hvor falske nyheter distribueres til mange.

4. Kampen om tilstedeværelsen

De fleste elevene (70 prosent) fikk med seg et av Folkeopplysningens innlegg i sosiale medier, men bare 16 prosent responderte på det.

Elever skanner en stor andel innlegg i løpet av en dag. Det skal mye til for å feste seg ved et av dem, og enda mer for å utløse en respons. Folkeopplysningen slet med å aktivere elevene. De gangene de lyktes, var det i hovedsak med humoristiske og ikke-politiske innlegg.

5. Flerpartisystemet er vanskeligere å manipulere

Det amerikanske presidentvalget og brexit var binære valg. Enten Clinton eller Trump, enten ja eller nei. Grensegangene i et flerpartisystem er mer diffuse. Elevene oppfattet rett og slett ikke at de ble forsøkt påvirket til å stemme Senterpartiet. En klimaaksjon kunne like gjerne vært til inntekt for Miljøpartiet, SV eller Venstre.

Folkeopplysningen forsøkte å påvirke elevene ved hjelp av denne facebooksiden. Foto: Skjermbilde / Facebook

Det er gjort mye forskning på valgmanipulasjon av binære valg i amerikansk sammenheng. Vi skulle gjerne sett mer forskning på manipulasjon på flerpartisystemer. Folkeopplysningen har i beste fall vist hvor vanskelig dette er.

6. Elevene er tause om politikk på sosiale medier

Hele 143 av 150 elever oppgir at de deler ett eller færre innlegg på sosiale medier i måneden. Elevene er altså tilnærmet politisk tause på sosiale medier.

Flere undersøkelser, blant annet fra Medietilsynet, viser tilsvarende tendens. Grunnen til at vårt funn overrasker, er at elevene på Lillestrøm videregående skole er mer politisk interesserte enn tilsvarende undersøkelser fra 1940 (USA) og 2012 (Norge). Karaktersnittet har lenge vært det høyeste i Akershus, skolen har særskilt vekt på politikk, og elevene diskuterer ofte politikk ansikt til ansikt.

Prosjektet ble rettet mot elever her på Lillestrøm videregående skole. Foto: Jan-Tore Egge/Wikimedia Commons

Tausheten handler følgelig ikke om mangel på politisk interesse eller apati, men om sosiale medier som kanal.

7. Elevenes taushet kan kobles til en bekymring for konsekvensene

En politisk diskusjon i skolegården er muntlig og flyktig. Et innlegg på sosiale medier er gjerne skriftlig, har lengre varighet og når flere. Spørsmålet er hva som bremser elevene fra å dele politiske innlegg. I intervjuene med elevene fant vi tre sentrale bekymringer:

  • Bekymring for kritikk
  • Bekymring for å fremstå som kunnskapsløse
  • Bekymring for å bli for snevert definert

Bekymringene henger nøye sammen. Noe du mener på sosiale medier, kan gi kritiske motreaksjoner som kan avdekke mangel på kunnskap, og som ligger ute helt til innlegget slettes. Mange av elevene var bekymret for å bli definert snevert, som en slags politisk nerd.

Enkelte tok også opp evighetsperspektivet på sosiale medier. En meningsytring i dag kan få negative konsekvenser i morgen – eksempelvis for en fremtidig jobbsøknad.

Les også

NRK svarte på kritikken mot Folkeopplysningen: Det finnes aktørar som prøver å lure det norske folk. NRK er ikkje ein av dei.

Hva forteller ungdommens taushet?

Vårt utgangspunkt var å se på flyten av politisk kommunikasjon i Folkeopplysningens eksperiment. Vi hadde ikke forventet at en så politisk interessert gruppe var så tause om politiske spørsmål på sosiale medier.

Ungdommens taushet kan minne om nedkjølingseffekten, en form for selvsensur når man vet man blir overvåket. Tausheten kan i ytterste konsekvens virke innskrenkende på demokratiet. Men det kan også være et uttrykk for en sunn skepsis til sosiale medier. For den gode nyheten er at politiske diskusjoner lever i beste velgående ansikt til ansikt.

At elevene ikke deler politisk innhold på sosiale medier, betyr ikke at de er politisk uinteresserte. Det betyr at de velger bort sosiale medier for politisk meningsveksling. Og det kan det være gode grunner til.

  1. Les også

    Brøt Folkeopplysningen loven? Dette sa jusekspertene.

  2. Les også

    Tellef Raabe: NRKs stunt kan lede til økt medietillit og bedre kildekritikk

  3. Les også

    Ble lurt av Folkeopplysningen: «Hvis dette er demokratiopplæring, er det den dårligste skoletimen jeg har hatt»

  4. Les også

    Folkeopplysningens manipulasjon åpnet øynene mine

Les mer om

  1. Falske nyheter
  2. Demokrati
  3. Forskning
  4. NRK
  5. Andreas Wahl

Relevante artikler

  1. POLITIKK

    Flertall av 10.-klassinger i Oslo synes dagens inntaksordning til videregående er rettferdig

  2. NORGE

    Ny Pisa-analyse: Mange norske elever har ikke lært seg å tenke kritisk om kilder

  3. KOMMENTAR

    Koronaåret 2020 har satt forholdet mellom forskning og politikk på prøve

  4. DEBATT

    Kort sagt, fredag 18. september

  5. FORELDRELIV

    Kastet ut TV-en og foreslår 18-årsgrense på mobiltelefon

  6. KRONIKK

    Europa er inne i en demografisk, økonomisk og kulturell nedgangstid