Kronikk

Kronikk: Fremtidens skole må ha mer dybdekunnskap og mindre overflatelæring | Torbjørn Røe Isaksen

  • Torbjørn Røe Isaksen, kunnskapsminister (H)
Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) vil prioritere tre tverrfaglige temaer: Demokrati og medborgerskap, bærekraftig utvikling, og folkehelse og livsmestring.

En skole hvor elevene lærer mer, krever tid til det viktigste. Vi må rydde i læreplanene og gi mer rom til å gå i dybden.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Vi er inne i en tid med store endringer. Det norske samfunnet blir mer mangfoldig. Hverdagen og arbeidslivet forandrer seg, ikke minst på grunn av ny teknologi. Våre barn skal forberedes på et samfunn hvor mye vil være annerledes enn i dag. Skolen må endre seg i takt med nye tiders krav. Men den må også ta vare på en kjerne som ikke endres over tid, noen felles verdier og et fundament av kunnskap.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) mener mange elever lærer for lite.

Skolens doble samfunnsoppdrag

Skolen skal fortsette å gi elevene både utdannelse og dannelse. Faglig kunnskap og skolens dannelsesoppdrag utfyller hverandre. Derfor står Regjeringens forslag til fornyelsen av skolens innhold på to like viktige ben. Det ene dreier seg om fagene, det andre om fornyelsen av skolens verdidokument – generell del av læreplanen.

Fornye kunnskapsløftet

Det er nå ti år siden Høyre og Kristin Clemet lanserte Kunnskapsløftet, en helt nødvendig skolereform som igjen gjorde kunnskap til det viktigste i skolepolitikken. Mye godt har skjedd, men vi har fortsatt store utfordringer. For mange elever lærer for lite, og skolen lykkes i for liten grad med å utjevne sosiale forskjeller.

Den innholdsreformen Regjeringen foreslår, videreutvikler kunnskapsløftet. Det er avgjørende at alle elevene kan lese, skrive og regne, og at de har gode muntlige og digitale ferdigheter. Men det er også viktig at elevene kan tenke kritisk, analysere og bruke kunnskapen sin, samarbeide med andre og løse avanserte problemstillinger.

Løsningen er ikke å opprette egne fag for kritisk tenkning, slik noen har antydet, ei heller pulverisere fagtradisjonene i norsk skole. Nei, vi må jobbe med disse ferdighetene innenfor skolefagene selv.

Dybdelæring

Vi foreslår derfor mer dybdekunnskap og mindre overflatelæring. For det er viktig å kunne gangetabellen, men enda viktigere å forstå gangetabellen. Derfor skal vi rydde opp i læreplanene, fokusere sterkere på det viktigste i hvert fag og gi mer tid til å jobbe med kjerne-emnene.

Dette er ikke en jobb for politikerne eller byråkratene alene. Prosessen med å lage fremtidens skole må lages sammen med de viktigste ekspertene – lærerprofesjonen selv.

1. Skolens oppdrag skal tydeliggjøres

Den første endringen vi foreslår, er at skolen får en ny generell del av læreplanen som er bedre tilpasset dagens samfunn. Det brede lærings- og dannelsesoppdrag skal komme tydelig frem og prege skolehverdagen, også gjennom en bedre sammenheng med fagene.

2. Sikre den grunnleggende kunnskapen

Kunnskapsskolens kjerne må ligge fast. Derfor vil vi beholde skolens grunnleggende ferdigheter som lesing, skriving og regning, og sikre skolefagenes sentrale plass. Men elevene må også kunne mer enn det. De må ha ferdigheten til å analysere og forstå, sortere ut riktig og galt, være kritiske til kilder og kunne bruke kunnskapen på nye og uvante problemstillinger. Det er en videreutvikling av kunnskapsskolen.

3. Mer tid

For at elevene skal lære mer, må vi gi dem nok tid til å fordype seg. Dagens læreplaner gaper over for mye. Med mer tid til dybdelæring utvikler elevene god og varig forståelse. Det viktigste i fagene skal komme tydeligere frem. Dermed får de lære seg det viktigste skikkelig, i stedet for litt om alt. Det vil også gi mer tid til å være kreativ.

4. Tverrfaglige temaer

Flerfaglighet er en måte å ivareta elevenes dybdelæring på. Vi vil prioritere tre tverrfaglige temaer. Det er demokrati og medborgerskap, bærekraftig utvikling, og folkehelse og livsmestring.

Demokrati er et av kjerneelementene i skolen. Bærekraftig utvikling skal romme både miljøutfordringene og teknologiske endringer, utfordringer som det kreves entreprenørskap og gründerånd for å løse. I tillegg må skolen bidra til å ruste elevene til et samfunn hvor mange unge opplever forskjellige typer press. Presset kan gi seg utslag i alt fra psykisk helse til manglende økonomistyring.

Disse temaene skal prioriteres, men de skal ikke være egne skolefag. De skal heller ikke inn i alle fag – de skal være med der hvor det er naturlig.

5. Styrke de praktiske og estetiske fagene

Jeg mener opplæring i praktiske ferdigheter i grunnskolen er en viktig del av allmenndannelsen for alle elever, og praktisk arbeid og øvelser bør brukes for å lære i alle fag. Vi må styrke de praktiske og estetiske fagene.

Det har fra mange hold vært etterlyst et mer praktisk, yrkesforberedende fag i ungdomsskolen. Kunst og håndverksfaget er i dag blitt mer og mer et estetisk fag. Vi foreslår derfor at ungdomsskolene skal kunne velge mellom to praktiske fag i ungdomsskolen, et yrkesrettet håndverksfag og et praktisk fag som ligger nærmere design og kunstretningen.

Les også

Slik skal kunnskapsministeren gjøre skolen mer praktisk

6. Mer yrkesretting

Nesten halvparten av dem som starter på videregående opplæring, velger yrkesfag, men for få fullfører med fagbrev. En grunn er at undervisningen oppfattes som for teoretisk. Derfor vil vi tilpasse matematikk og naturfag slik at fagene i større grad skal legge vekt på det som vil være viktigst for den fremtidige yrkesutøvelsen. Det blir altså annen matematikk på bygg og anlegg enn på restaurant- og matfag. Vi skal også vurdere om det samme skal gjøres i norsk, engelsk og samfunnskunnskap.

Les også

Yrkesfag i krise

Men hva skal ut?

De fleste er enig i at det er fornuftig å rydde i læreplanene. Samtidig vil nok mange endre oppfatning når deres favorittema tas ut. Derfor må vi gjøre et grundig arbeid for å sikre at vi beholder det aller viktigste. Vi skal involvere lærere, fagfolk og hele skolesektoren. Slik sikrer vi at alle parter er godt forberedt når de nye læreplanene kommer.

Regjeringens viktigste prosjekt er å lage en skole hvor elevene lærer mer. For å nå det målet, har vi satset stort på videreutdanning, fått på plass en ny realfagsstrategi og gjort lærerutdanningen til et femårig masterløp. En oppgradering av skolens innhold er neste trinn på veien. For et samfunn i endring krever også en skole som fornyer seg.


Les mer om kunnskapsministerens skole:

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Undervisning
  2. Skolepolitikk
  3. Torbjørn Røe Isaksen