Kronikk

Folk flest må forstå kultur

  • Kristin Valla

La oss sørge for at de nye kulturuttrykkene blir en del av referanserammen til alle nordmenn, i tidlig alder, skriver kronikkforfatteren. Her fra åpningen av Astrup Fearnley Museet i 2012, med verket HighPriestess/Zweistromland, av kunstneren Anselm Kiefer Foto: Dan Petter Neegaard

Hvis Norge virkelig skal bli en kulturnasjon, må vi øke kulturkompetansen hos folk flest. Og vi må begynne på barneskolen, skriver redaktør for Aftenposten K.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I dokumentaren Public speaking snakker den amerikanske forfatteren og foredragsholderen Fran Lebowitz om det kulturelle forfallet i New York på 1980-tallet. Det kom som følge av aidsepidemien som rammet byen hardt, men ikke på den måten mange tror. "Alle snakker om kunstnerne som ble borte,” sier hun. ”Men ingen snakker om publikumet som ble borte".

Hvorfor var New York City Ballett så fantastisk på den tiden? spør Lebowitz. Det var selvfølgelig på grunn av berømte koreografer som George Balanchine og Jerome Robbins – og mennesker som dem, men også på grunn av publikumet, som trolig var det mest kompetente og engasjerte i byens historie. ”Et skarpt, kunnskapsrikt publikum er like viktig for kulturen som kunstnere”, sier Lebowitz.

Norske premierer i utlandet

Det virker ikke som om norske politikere har forstått dette. Den økende pengestrømmen til norsk kulturliv – fra fem til ti milliarder på åtte år – har ikke ført til en

redaktør i Aftenposten K Foto: Marte Garmann

tilsvarende økning i publikum, skrev Aftenposten tidligere i år. Hva kan det skyldes?

Kan det være, slik journalist og forfatter Bjørn Vassnes påstår i en kronikk her i avisen 14. oktober, at folk flest faktisk ikke bryr seg om opera og ballett? Og ikke samtidskunst eller samtidsdans heller? Er dette ting som, slik Vassnes mener, bare angår eliten?

Når våre fremste dramatikere og koreografer har premierer på nye forestillinger eller teaterstykker, skjer det ofte i utlandet og ikke her. Det er der de finner sitt publikum: Kompetente, interesserte tilskuere med verktøyet og referanserammene som trengs for å ta imot det de tilbys.

Her hjemme blir de samme forestillingene ofte møtt med skuldertrekk. Også de som driver kulturformidling på lokalt nivå, forteller om laber publikumsoppslutning når utøvere av toppklasse besøker nærmeste kulturhus. Men problemet er ikke, slik Vassnes hevder, kulturuttrykkene i seg selv. Det er politikernes ensidige satsing på dette. Tiden er inne for å satse på publikum.

Kulturfag på bunnen

Hvis Norge virkelig skal bli en kulturnasjon, må vi øke kulturkompetansen hos folk flest. Og vi må begynne på barneskolen. I Kunnskapsløftet laget Kunnskapsdepartementet i sin tid en liste over grunnleggende ferdigheter elever i den norske skole bør ha: Å kunne skrive, regne, lese og bruke digitale verktøy.

Her står det ingenting om kulturforståelse. I faghierarkiet i skolen havner kulturfag helt på bunnen, og i løpet av de siste ti årene er antall timer i estetiske fag blitt nesten halvert. Også lærernes kompetanse innen estetiske fag er blitt svekket.

I den norske skolen er det opplevelsen av kulturuttrykk som står i sentrum, ikke kompetanseheving.

Tiltak som Den kulturelle skolesekken, hvor profesjonelle aktører besøker skoler over hele landet, er vel og bra, men disse sporadiske kulturopplevelsene settes sjelden inn i en historisk og teoretisk ramme. I stedet læres norske skolebarn opp til å tro at kultur er noe som ikke krever fagkunnskap, og at det heller ikke er spesielt viktig.

Kulturen er til pynt og kos, i motsetning til de mange andre fagene hvor det stilles sterke prestasjonskrav. Skal vi få et større og mer kunnskapsrikt publikum i dette landet, kan ikke kulturhistorie og -teori bare være noe det er hyggelig å lære seg. Det må bli noe man skal lære seg.

Scorsese vil ha visuell forståelse

Regissøren Martin Scorsese bekymrer seg for filmkunstens utvikling i et essay i The New York Review of Books , som også står på trykk i norsk oversettelse i siste nummer av K. Denne utviklingen skyldes ikke, tror han, mangelen på gode filmskapere, men publikums manglende forståelse for filmens språk.

Vi må innse at noen kulturuttrykk byr på rikere opplevelser om vi møter dem med en viss kompetanseScorsese mener vi må vektlegge visuell forståelse i skolen på lik linje med det å lære å lese og skrive, nettopp fordi vi forholder oss til bilder og visuelle uttrykk på en måte vi aldri har gjort tidligere. "Unge mennesker har behov for å forstå at ikke alle bilder er der for å bli konsumert som fast food for så å bli glemt", skriver Scorsese. "Vi må utdanne dem slik at de forstår forskjellen på de bildene som forsøker å engasjere dem på et menneskelig og intelligent nivå, og de som bare forsøker å selge dem noe."

Mye går i riktig retning. Kunstverk integreres i barnehager og skoler, i svømmehaller og på stasjonsområder, samt en rekke andre offentlige bygg. Slik blir kunsten en naturlig del av livet.

Og mange kunstnere og scenekunstnere jeg snakker med, sier at mye har endret seg hos det norske publikum.

Nye gallerier dukker opp i de store byene som en konsekvens av en økende kunstinteresse. Operaen i Bjørvika og det nybygde Astrup Fearnley Museet kan vise til rekordbesøk, mens Dansens Hus i Oslo og nye regionale dansesentre er med på å øke interessen for og forståelsen for samtidsdans. Bildet er langt fra så dystert som Bjørn Vassnes vil ha det til.

Vår felles dannelse

Vi må ikke glemme at Norge er en ung kulturnasjon. Tradisjonelle kunstformer som ballett, opera og teater har en langt kortere historie her til lands enn i for eksempel Danmark og Sverige. Og mange av de nye, moderne kulturuttrykkene har vokst frem i små, til dels lukkede miljøer. Vi trenger tid til å venne oss til alt dette nye, men vi må også innse at noen kulturuttrykk byr på rikere opplevelser om vi møter dem med en viss kompetanse.

Så la oss få disse kulturuttrykkene inn på læreplanen. La oss sørge for at de blir en del av referanserammen til alle nordmenn, i tidlig alder, og ikke bare for barn med ressurssterke, kulturinteresserte foreldre og lærere i urbane strøk.

Gjør vi det, vil ikke lenger kulturen være noe som forbindes med en elite, eller et luksusgode som bare benyttes av noen få. Den vil bli en del av vår felles dannelse. En naturlig og vesentlig del av våre liv.

twitter.com/madamevalla

Les mer om

  1. Kronikk

Relevante artikler

  1. KULTUR

    «En kraftprestasjon av styrke, desperasjon og trass»

  2. KRONIKK

    Oslo-skolen tør å satse. Fortsett med det.

  3. KULTUR

    Anmeldelse av The Hamlet Complex: Slående og fascinerende assosiasjonslek

  4. KULTUR

    Vold og overgrep lagde oppstandelse på operaen: – De som buet i går, tok feil, mener vår anmelder.

  5. BYLIV

    10 tips for helgen:

  6. DEBATT

    Jeg kan ikke fatte at noen lot dette bildet slippe gjennom som årets valgplakat for Støre og Arbeiderpartiet | Maria Lundberg