Kronikk

Det kirker kan brukes til | Frida Maureen Hultberg og Joakim Skajaa

  • Joakim Skajaa, Sivilarkitekt MNAL, og Frida Maureeen Hultberg, Arkitekt MNAL

Absalon kirke i København ble kjøpt av en milliardær som pusset den opp for 15 millioner danske kroner og åpnet både bar og en av Københavns billigste restauranter her. Bildet er fra en reportasje i Aftenposten fra april i fjor. Her har rundt 200 mennesker betalt 50 kroner hver for å spise middag fra store fat. Hver dag arrangeres kurs i alt fra bridge til løpeteknikk, yoga og krokitegning. Foto: Cicilie Andersen

Ni oslokirker foreslås nedlagt. Menighetene og andre aktører bør tenke nytt om ubrukte kirkerom.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I 2013 ble sytten kirker i København foreslått nedlagt, til slutt ble fem solgt. En av disse kirkene er Absalonkirken på Vesterbro som ble omgjort til et folkehus for byens innbyggere.

Fellesmiddag for en 50-lapp

Syv dager i uken serveres det middag til fulle hus for en billig penge. Man sitter tett i tett ved langbord og deler maten fra store fat med andre som tilfeldigvis har tatt turen den kvelden.

I tillegg til fellesmiddagene arrangerer Absalonkirken blant annet filmkvelder, foredrag, yoga, barneaktiviteter og loppemarkeder.

  • Les Aftenpostens reportasje fra Absalon kirke:
Les også

Milliardærens middagsrevolusjon: Fellesmåltid for en femtilapp

Nå står vi ovenfor den samme situasjonen i Oslo, hvor ni kirker foreslås nedlagt.

Viktige møteplasser

I tillegg til å være religiøse rom har kirkene gjennom historien og frem til i dag fungert som viktige møteplasser for byens innbyggere.

Mange av kirkene som foreslås nedlagt, er betydningsfulle bygg i sine lokalsamfunn og de representerer bevaringsverdige bidrag til den lokale og nasjonale arkitekturhistorien.

Hvis kirken ikke har bruk for disse byggene i sin tradisjonelle rolle lenger, må vi spørre hvordan de kan tas vare på og hvilken ny bruk som fortsatt vil gi dem relevans i samfunnet.

Kanskje betyr det at noen andre skal overta, men det kan også bety at kirken må tenke nytt om hva et kirkebygg skal være i vår tid.

Vi spør oss hva som nå vil skje med disse byggene? Vi tror de burde tas i bruk på nye måter som urbane fellesrom.

Frida Maureeen Hultberg

Joakim Skajaa

Det vi drømmer om for Oslo

Oslo er en by i enorm utvikling. En liten hovedstad langt nord i Europa som prøver å finne sin plass. Hva slags by skal vi være?

Vi ser til andre storbyer og lar oss inspirere. Bygger tett og høyt og forestiller oss det yrende folkelivet som skal fylle gatene og byggene.

Vi er i Berlin. Det er fotball-VM i Moskva, og på fortauet møtes vi rundt en TV noen har satt ut. Det er også satt ut benker og krakker der vi setter oss sammen med barn, voksne, et kjærestepar og to venninner. Vi føler en varme i det fellesskapet, og vi drømmer om det samme for Oslo. Vår by er ennå ung, og vi venter på storbylivet, men frykter også tomrommene mellom speilblanke fasader, en Narvesen her og der, en nedlagt grønnsakshandler og 90 kr halvliteren.

Mindre glattpolert og kommersielt

Vippa og Torggata er eksempler på populære steder som er blitt utviklet med inspirasjon fra byer som København og Berlin. Gater og plasser som genererer byliv, men kanskje først og fremst representerer en forestilling om noe mindre glattpolert og kommersielt enn det vi ser på Aker brygge, Karl Johan og i Barcode.

Grønland, et av få områder som faktisk får Oslo til å føles som en storby, en levende storby, trues av gentrifisering. En gentrifisering som viser seg som ølhaller, kafeer, restauranter og andre møtesteder. Møtesteder som er populære og appellerer bredt. Men steder der man må betale for å ta plass. Vi tror det er mange som ønsker seg helt andre typer fellesrom og fellesskap i byen.

Kirker som grendehus?

Oslo har de siste årene fått flere nye møtesteder, som Litteraturhuset, Kulturhuset og Sentralen, men det mangler fortsatt lokale samlingssteder som appellerer til en bredere del av befolkningen og som retter seg mot hverdagslivet.

Statistisk sentralbyrås tall tilsier at over 50 % av Oslos befolkning bor alene. Vi må derfor tenke nytt og finne alternativer til det tradisjonelle fellesskapet som familien typisk har representert.

Kunne man forestille seg at noen av de nedlagte kirkene kunne bli transformert til lokale grendehus med fellesmiddager og andre sosiale arrangementer? På denne måten kunne man samtidig bevare noe av det viktigste kirken nettopp står for i et urbant grendehus med rom for alle.

Transformasjonen

I et av gårdsrommene på Torshov finnes det et felleshus for beboerne i gården. Felleshuset er en transformasjon av en gammel trafo og ble til gjennom en femårs dugnadsprosess som et samarbeid mellom arkitektkontoret Haugen/Zohar og beboerne.

Felleshuset er i bruk flere dager i uken i tillegg til ved større arrangementer som sankthansfeiring og andre fester.

Les også

Les om prosjektet: Samling rundt trafoen

Hverdagslig i høytidelige bygg

Åtte av ni av de mulig nedlagte kirkene ligger i Oslo øst og Groruddalen. En av disse er Lilleborg kirke i Sagene bydel, en bydel med høy tetthet av sosialboliger og enpersonshusstander og mange som søker fellesskapet i kirken.

Lilleborg kirke Foto: Rolf Øhman

Kunne ikke dette kirkebygget bli transformert til et grendehus for nabolaget? Her kunne man ha servering og ulike møterom. Et hverdagslig fellesrom i et høytidelig bygg.

Mange av kirkene ligger i Groruddalen. Her kan man tenke seg at både behovet og potensialet for nye fellesrom er stort, godt beskrevet gjennom Zeshan Shakars roman Tante Ulrikkes Vei. Her beskrives innvandrerungdoms hverdag og oppvekstvilkår på Stovner på 2000-tallet.

Det er tydelig at dette er en del av byen med et sterkt behov for flere og andre typer fellesrom som møter innbyggerne på deres premisser. Hva med å bygge om Ellingsrud kirke til en ny type møtested for lokalbefolkningen der?

Ellingsrud kirke Foto: Audun Braastad / NTB scanpix

Ny mening

Oslo er en by med mange sterke nabolag og lokalsamfunn. Vi tror kirkerommene kan gis et nytt liv som sentrale rom i disse lokalsamfunnene. Heller enn å legge ned kirkene burde man gi dem nytt innhold og ny mening.

Vi håper at menighetene i Oslo og andre aktører bruker denne muligheten til å tenke nytt om kirkerommene til fordel for fellesskapet.

  • Frida Maureen Hultberg, er utdannet ved Institutt for Landskapskunst ved Det Kongelige Danske Kunstakademis Skoler for Arkitektur, Design og Konservering.
  • Joakim Skajaa er utdannet ved Bergen Arkitekthøgskole (BAS). Han er leder for Oslo Arkitektforening og Proretktor på BAS.
  • Begge: SKAJAA Arkitektkontor

Les mer om

  1. Arkitektur
  2. Den norske kirke
  3. Debatt
  4. Byutvikling

Flere artikler

  1. DEBATT
    Publisert:

    Oslos kirker blir brukt

  2. OSLO
    Publisert:

    Byantikvaren vil frede kirker som legges ned

  3. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, søndag 12. august

  4. KULTUR
    Publisert:

    Kan dette bli technoklubb, galleri eller restaurant?

  5. PERSONALIA
    Publisert:

    Nekrologer over Harald Hille

  6. OSLO
    Publisert:

    Oslo før: Hva er historien bak Oslos eldste stående bygning?