Kronikk

Internett ligger utenfor folkeskikken

  • Hans Marius Tessem

Det som bekymrer meg med den oppvoksende generasjon, er hvor hard internjustisen er. «Er du så dum å sende fra deg et bilde , må du bare regne med at det deles videre», er en vanlig holdning, skriver Hans Marius Tessem. Foto: kebox - Fotolia

Motivet kan være alt fra mobbing til hevn. Men i mange tilfeller kan det virke som om den som står bak netthets ikke skjønner alvoret.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

«Hvorfor kan ikke bare du dø?… eller er du for dum til det også?» Sjargongen og internjustisen blant unge på nett kan være brutal, men denne setningen kunne like gjerne vært skrevet av en godt voksen.

Netthets er ikke et problem kun forbeholdt de unge, men la oss fokusere på de under 25 denne gangen. For å understreke hvor ofte dette skjer blant unge, så er det ikke en uvanlig forespørsel på Slettmeg.no om vi kan finne ut om de blir mobbet på nett.

Unge ser så mye hetsing på nett at mange nesten blir paranoide, og de forventer at dette også skjer med dem, bak deres rygg.

Netthets tar mange former og utspiller seg på mange måter. En far som kontaktet oss fortalte at det største problemet var all utfrysingen. At sønnen ikke ble invitert til grupper, mangel på «likes» og kommentarer osv.

Han mente at netthets ofte utspilte seg som det han kalte jentemobbing – det skjer bak ryggen, uten at noen får rede på det. Sønnen følte plutselig at han sto utenfor. Ikke forsto han interne vitser som alle andre fant rasende morsomme, men følte de var på hans bekostning.

Dette er jo også netthets, selv om det ikke er direkte hatytringer.

Bruker fullt navn

Hvert år mottar Slettmeg.no mellom 6000 og 7000 henvendelser fra personer som føler seg krenket på internett.

Slettmeg.no er er en gratis råd -og veiledningstjeneste. Langt fra alle disse sakene handler om hets eller mobbing, men rett og slett personer som ønsker å fjerne noe som ligger ute på nett. Man tenker kanskje at det i utgangspunktet kun er unge som kontakter oss, men la oss avlive den myten først som sist. Halvparten av de som kontakter oss er over 25 år gamle.

I overkant av 60 prosent av dem som kontakter oss er kvinner. Blant dem som opplever direkte hatytringer ser vi flest kvinner, og det er ofte fra menn hetsen kommer.

Man tenker gjerne at disse meldingene har anonyme avsendere, men det er vel så vanlig at vedkommende som kommer med meldingen står frem med fullt navn.

Før du leser videre er det viktig å vite at vi som jobber i Slettmeg.no ikke er psykologer, sosiologer, jurister eller spesialister på mobbing. Vi har teknisk bakgrunn.

Så hvis jeg kommer med antagelser eller påstander som går ut over mitt fagfelt, så må det betraktes som subjektive meninger og refleksjoner rundt det vi ser. Det vi er gode til i Slettmeg.no, er å hjelpe folk å rydde opp på internett.

I mange tilfeller ser vi at det er underliggende problemer som må løses for å få til en god og varig løsning. Da henviser vi til andre organisasjoner som Kors på halsen, konfliktråd, politiet, skolevesen og lignende som har den kompetansen. Et av våre viktigste prinsipper er at vi moraliserer ikke! Så dette innlegget er ikke ment som en moralpreken, om det skulle oppfattes slik. Det skal være en lav terskel for å ta kontakt med oss, og vi dømmer ikke!

Ytringsfrihet og hets

Så hvilke henvendelser får vi i Slettmeg.no? Det kan være være alt fra at de ikke greier å slette sine profiler, eller det er opprettet falske profiler i deres navn, til bilder, trusler og netthets av verste sort.

I mange saker ser vi ofte en konflikt mellom ytringsfrihet og hets

En fellesnevner er at mange føler seg krenket og rettsløse. De som opplever disse problemene har gjerne tatt tre og fire telefoner uten å få hjelp før de finner frem til oss. Ofte faller deres problem mellom stoler, og ingen oppfatter det som sin oppgave å hjelpe med denne typen problemstillinger. Mange har vært i kontakt med sitt lokale politikammer først, men også de henviser ofte videre. Derfor føler mange seg rettsløse i en slik situasjon.

Det som for den enkelte kan føles som om hele verden raser sammen, behandles som en uviktig sak i møtet med myndigheter og storsamfunnet.

Slettmeg.no er ikke et myndighetsorgan og kan ikke pålegge noe fjernet fra nettet. Det ønsker vi heller ikke å være. I mange saker ser vi ofte en konflikt mellom ytringsfrihet og hets. Den vanligste måten vi løser slike saker på, er gjennom dialog. Ofte fører også det frem til en løsning. Dette gjelder de sakene hvor vi vet hvem avsenderen er, eller at vi har et kontaktpunkt.

I andre saker er vi nødt til å bruke nettstedets kanaler og argumentere med nettstedets eget regelverk. De store nettstedene har som regel et stort apparat for å håndtere denne typen hendelser og har klare regler for hva som er lov. Problemene er hos alle de små, som ønsker å bli det neste Facebook.

Ikke mediet som er problemet

La oss også gjøre en ting helt klart. Vi er teknologioptimister. Vi ønsker sosiale medier velkommen. Alt for ofte dreies debatten om å forby, men det er stort sett ikke mediet som er problemet, men bruken.

Viktigere å snakke om kultur og folkeskikk enn teknologi

Med det mener jeg ikke å bruke samme retorikk som våpenfantaster bruker i USA, «guns don't kill people, people kill people». Jeg mener oppsidene ved sosiale medier er stor, og jeg tror på lengre sikt at det er andre virkemidler som kan være mer hensiktsmessig enn å forby. Vi har nok bare sett begynnelsen av utviklingen.

Problemet er altså ikke internett. Det ville vært som å måtte forby postkasser fordi det muliggjør at vi kan sende anonyme hatmeldinger. Med andre ord kan det være viktigere å snakke om kultur og folkeskikk enn teknologi.

Som med all ny teknologi, så må det nok gå seg litt til. Vi som er så gamle at vi husker når mobiltelefonen ble vanlig, kan vel skrive under på det. Ringelyden sto på fult volum – hvis noen ringte skulle alle høre at du hadde telefon. Etter hvert forsto vi at dette ikke var god folkeskikk og satte den på vibrer eller lydløs når det krevdes.

Når det gjelder sosiale medier tror jeg det er litt på samme måte. Det må gå seg til. Jeg synes vi ser en bedre bruk av sosiale medier nå enn det var for bare noen år siden .

Hard internjustis

Når det gjelder privacy er jeg derfor ikke så bekymret for den generasjonen som nå vokser opp. De er digitalt innfødte, med god kunnskap om hvordan nettet fungerer.

Selv om de fleste ikke kan personopplysningsloven på rams, eller kanskje heller ikke kjenner til at det finnes en lov om personvern, så har de fleste et reflektert forhold til privatliv. De har klare formeninger om hva som kan deles og ikke. I så henseende er jeg mer bekymret for min egen og eldre generasjoner.

Det som bekymrer meg med den oppvoksende generasjon, er hvor hard internjustisen er. «Er du så dum å sende fra deg et bilde , må du bare regne med at det deles videre», er en vanlig holdning. Slik blir det gjerne når oppdragerne ikke er tilstede.

Når min tre år gamle sønn gjør noe galt, som å slå eller dytte, irettesettes han umiddelbart av en voksen. Hva skjer om han om noen år gjør noe lignende på nettet? Vil jeg i det hele tatt få vite det?

Det unge gjør mot hverandre, er det som bekymrer meg mest. Dette er en holdning som skaper et hardt klima. Når slik adferd blir mindre synlig, kreves det enda mer av foreldre og de rundt.

Tabu

Heller ikke de som er ofre i slike saker ønsker å involvere andre. Som regel ønsker man bare å få fjernet noe og ønsker minst mulig oppstyr rundt saken.

Vi anbefaler alltid at de må snakke med noen om dette som kan hjelpe dem bedre med det underliggende problemet enn det vi kan. Ofte ønsker de ikke det, fordi de synes det er flaut å fortelle foreldre eller andre at de blir hetset eller mobbet. Mange sier også at hvis de sladrer blir det bare verre.

Min påstand er at vi må heve takhøyden for hva vi tar opp hjemme og med andre. Vi må skape en allmenn forståelse av at det ikke er tabu å føle seg krenket.

De sosiale plattformene som unge bruker i dag er som regel i form av en app på deres egen telefon. Det mest private en ungdom har i dag er telefonen. Denne holdes langt vekk fra foreldres innsyn.

Mange av de sakene vi blir kontaktet om skjer via apper på telefonen. Gjerne i apper hvor det er kommunikasjon én til én. Dette gjør netthets i enda større grad enn tidligere usynlig for omverden.

Skal vi oppdage netthets blant unge i tiden fremover, må tabustemplet over å bli mobbet fjernes.

Politisak

Hvorfor meldes ikke flere saker til politiet? Det er nok flere grunner til det. Flere forteller oss at de kanskje ikke synes dette er en politisak, eller at det ikke er noen vits fordi de tror saken bare blir henlagt.

Det er svært få som tror det har noen effekt, og de ønsker derfor ikke å gjøre det. Mange oppgir også at de har snakket med politiet, og at det er lite eller ingenting de kan gjøre. De verste tilfellene vi har fått beskrevet er at man har blitt avvist av politiet. Men alt er ikke negativt.

Vi har sett noen få eksempler hvor politiet har tatt affære og bøtelagt personer. Det har hatt en enorm preventiv effekt i noen miljøer.

Utfordringen kommer i de sakene det kreves noe etterforsking. Slike saker blir ofte nedprioritert. Vårt håp er at politiet gjør mer i slike saker. Da får slik oppførsel konsekvenser.

Verste for karrièren

Men det viser seg at slik oppførsel uansett får konsekvenser på lengre sikt. Å være en netthetser er noe av det verste du kan gjøre for din egen karrière.

Mange som kontakter oss er bekymret for at de ikke får jobb fordi det ligger festbilder av dem på nett. Vi har snakket med folk som jobber med ansettelser, og de kan bekrefte at de bruker nettet som en referanse.

Å være en netthetser er noe av det verste du kan gjøre for din egen karrière

Det de forteller oss er slike bilder har liten betydning. Derimot kan ytringer som kan oppfattes som støtende, krenkende eller ekstreme, få stor betydning om du får jobben. Slike personer ønskes ikke inn i stillinger. Dette underbygger hvor lite forståelse mange har av konsekvensen av sine egne handlinger.

Skjønner ikke alvoret

Jeg nevnte tidligere faren som var i kontakt med oss. At foreldre tar kontakt med oss, er forholdsvis sjeldent. Som regel er det ofrene selv som tar kontakt. Det de opplever kan være veldig forskjellig. Alt fra utpressing, baksnakking i lukkede grupper, anonyme meldinger og utfrysninger.

Motivet for dem som står bak dette kan være alt fra mobbing til hevn. Men i mange tilfeller kan det virke som om den som står bak netthetsen ikke skjønner alvoret i dette. Mange sitter fortsatt med en forståelse av at det ikke behøves å tas så seriøst når det er på internett.

Én forklarte det slik: «Hvis du inviterer noen på Facebook med invitasjonsfunksjonen og de sier de skal komme, så kan man ikke forvente at de kommer likevel, man tar jo ikke det som står på nettet så seriøst». Denne forståelsen tror jeg flere sitter med, og det gjør at terskelen for å skrive noe sårende blir lavere.

Det ser ikke ut til at de forstår at det er ekte mennesker som sitter på andre siden og leser disse ytringene.

Slås ned på

Men alt er ikke negativt. Jeg synes det begynner å vokse frem en utvikling hvor man i større grad enn tidligere står opp for hverandre på nett.

Oftere ser jeg at hets i blant annet debattinnlegg slås ned på kollektivt. Et godt eksempel på dette er at det stadig dukker opp stopp netthets-grupper på Facebook, og den store massen som ikke synes dette er greit begynner å ta ordet. Vi får oftere henvendelser fra skoler hvor man aktivt ønsker å gjøre noe med dette. Det tror jeg er bra.

Mye av dette skyldes dårlig folkeskikk og ukultur, men mye av dette skyldes også trolig uvitenhet.

På alle disse områdene tror jeg skolene kan spille en viktig rolle, men det vil kreve mye av lærere, foreldre og andre. Det å holde seg oppdatert i denne utviklingen er en heldagsjobb, og det vil kreve mye. Og det er mange gode initiativ, som for eksempel Senter for IKT i skolen, som begynner å løfte opp disse temaene i skolen.

Som et lite apropos til slutt vil jeg nevne den andre halvparten som kontakter Slettmeg.no, som er over 25 år. Hvem skal de få hjelp av? Vi kan hjelpe dem med å fjerne innhold fra nett, men det er som regel det underliggende problemet som må løses.

De fleste organisasjoner som håndterer denne type problemstillinger er rettet mot barn og unge. Når det gjelder voksne er det svært lite hjelp å få. Våre tall viser at problemet også finnes her, men det er en annen debatt.

  1. Les også

    Hvem skal mobbe mobberne?

  2. Les også

    Tanja tok et oppgjør med netthetserne, men politiet fant aldri de skyldige

  3. Les også

    Når hetsen stjeler oppmerksomheten

  4. Les også

    Du kan straffes for andres netthets

Les mer om

  1. Kronikk

Relevante artikler

  1. NORGE

    Majja Jansson opplevde daglig å få hatmeldinger mens hun gikk på ungdomsskolen.

  2. SID

    Barneombudet gir råd: Hva gjør du hvis du blir utsatt for nettmobbing?

  3. KOMMENTAR

    Digital mobbing - fra penn og papir til smarttelefoner | Ingeborg Senneset

  4. A-MAGASINET

    Offentlig ansatte hetses grovt i sosiale medier: «Du må være en kald psykopat.»

  5. KRONIKK

    Blir vi sykere eller friskere av sosiale medier?

  6. NORGE

    Fellesorganisasjonen: Netthets av ansatte må inn i arbeidsmiljøloven