Farlig fotoforbud | Kristine Foss og Reidun Kjelling Nybø

Fotoforbud fra artister og arrangører er ikke bare en helt uakseptabel innskrenking av medienes rett til å rapportere fra viktige hendelser. Det er også en alvorlig nedvurdering av den viktige visuelle journalistikken.

Norsk Presseforbund og Norsk Redaktørforening er ofte i kontakt med journalister og redaktører som har problemer knyttet til fotografering på ulike arrangementer. Den siste tiden har vi blitt kontaktet flere ganger daglig.

Torsdag fikk VG beskjed om at de ville bli nektet fotoakkreditering til Øyafestivalen. Årsaken var at de dagen før hadde fotografert under Arctic Monkeys-konserten. VG og andre medier hadde blitt forelagt en kontrakt som innebar uholdbare begrensninger blant annet når det gjelder gjenbruk av bilder.

• Derfor anmeldte ikke Aftenposten Arctic Monkeys-konserten: – Å trykke ferdige pressebilder er ikke journalistikk, det er PR

Fra vondt til verre

Dessverre er denne typen kontrakter blitt stadig vanligere. En rekke artister – som Eminem tidligere i sommer, Kendrick Lamar på Øya torsdag og Britney Spears i Telenor Arena fredag – går enda lenger og opererer med fullstendig fotoforbud for mediene.

Dette skjer samtidig som tusenvis av publikummere rapporterer fra konsertene via sine mobiltelefoner. De største norske mediene sendte onsdag en protest til arrangør Live Nation i forbindelse med fotoforbudet på Britney Spears-konserten. En rekke ganger har også medieorganisasjonene tatt opp problemstillingen – senest med en uttalelse i juli – uten at det ser ut til å ha hjulpet. Situasjonen har gått fra vondt til verre de siste årene.

Fotorestriksjoner hindrer fri nyhetsformidling fra arrangementer som samler mange mennesker. Men slike forsøk på å styre mediene og sette begrensninger for profesjonell journalistikk har også andre svært problematiske sider.

En rett til å rapportere

Å nekte fotografer å formidle hendelser og i stedet tilby såkalte «handout» bilder tatt av en fotograf som artistens management har full kontroll over, er en grov nedvurdering av den visuelle delen av journalistikken. Vi ville jo aldri ha godkjent en ferdigskrevet omtale eller anmeldelse av en konsert. Bilder i kulturjournalistikken handler ikke bare om å vise hvordan artisten ser ut, men å dokumentere stemning, uttrykk og det som skjer på og rundt scenen.

Boikott kan virke som et opplagt valg når arrangører og artister gjør det umulig for mediene å gjøre jobben sin. Men det er ingen god løsning. Det ville åpenbart vært problematisk hvis ingen medier hadde vært til stede da 55.000 tilskuere var samlet for å høre på Eminem på Voldsløkka i Oslo tidligere i sommer – den største konserten på norsk jord noensinne.

Mediene har ikke bare en rett til å rapportere om det som skjer i samfunnet. Vi har også en plikt til å gjøre det. Dersom pressen uteblir fra konserter og festivaler, vil viktige samfunnshendelser bli langt dårligere dokumentert.

Bør rydde opp

Heldigvis nekter norske medier å skrive under på kontrakter som det Arctic Monkey, Prodigy og andre artister forsøker seg på. VGs fotograf fikk etter hvert likevel fotopass på Øyafestivalen torsdag. Men arbeidsforholdene for fotojournalister på kulturarrangementer er ekstremt krevende.

En av fotografene fikk ikke engang lov til å fotografere fotokontrakten vedkommende ble servert på Øyafestivalen denne uken. Vi frykter at dette bare er starten – veien er trolig kort til totalforbud for all fotografering, også publikums.

Nå bør Øyafestivalen, Live Nation og andre arrangører rydde opp. Ingen seriøse arrangører er tjent med å formidle videre holdninger som begrenser fri nyhetsformidling fra kulturarrangementer. Vi vil derfor ta initiativ til et møte med norske arrangører og håper at de ser verdien av en konstruktiv dialog fremfor sensur og trusler om utestengelse.