Skolen har et humanitært problem | Bernt G. Apeland
Foruroligende ofte er det påvist at skolen utgjør en betydelig risiko for stress for barn og unge i Norge.
Psykiske utfordringer blant barn og unge er i ferd med å utvikle seg til en humanitær utfordring i Norge. Hvor mye ansvar har skolen for utviklingen vi ser?
Utviklingen for barn og unges psykiske helse går i gal retning. I fjor fikk Røde Kors henvendelser fra nesten 35.000 barn og unge til vår anonyme samtaletjeneste Kors på halsen. Det enkelttemaet som dukket opp oftest, var selvmord.
Det er en utvikling vi har sett over tid: Vi får stadig flere henvendelser fra barn som trenger noen å snakke med, og temaene de tar opp er stadig mer alvorlige. Det stemmer urovekkende godt med en lang rekke undersøkelser om barn og unges psykiske helse i dag. Antall rapporter, både fra Røde Kors og andre aktører, er nå så mange at vi må spørre: Hva er det i samfunnet som skaper det sterke presset og stresset som barn og unge forteller at de opplever?
Skolen skaper stress
Det er selvfølgelig ikke bare én årsak, men foruroligende ofte er det påvist at skolen utgjør en betydelig risiko for stress for barn og unge i Norge. Her er noen eksempler: Like før jul la Universitetet i Sørøst-Norge frem en studie av hvordan 700 ungdomsskoleelever oppfatter psykisk stress og uro i skolehverdagen. Studien, som ble presentert av NRK, viser at:
• Syv av ti spurte opplever skolearbeid som stressende.
• Tre av ti engster seg i så stor grad at de sover dårlig natten før de skal testes.
• Jenter sliter i større grad enn gutter.
• Problemene øker i omfang fra åttende til tiendeklasse.
NOVA undersøker i sin rapport «Stress og press blant ungdom» omfanget og hvilke typer stress ungdom opplever. De skriver: «De siste ti årene har det vært en økning i selvrapporterte psykiske helseplager blant ungdom, særlig blant unge jenter. (…) det er skolesituasjonen som er tettest knyttet til ungdommers stressrelaterte psykiske helseplager».
I kunnskapsoversikten «Stress i skolen», bestilt av Kunnskapsdepartementet, viser de fleste studiene at de elevene som opplever stress og psykiske helseproblemer, peker på skolen som en kilde til både stress og helseplager. Og ifølge Ungdata, opplever så mange som to av tre jenter og hver tredje gutt ofte eller svært ofte at de blir stresset av skolearbeidet. Til sist viser også Røde Kors-rapporten «Psykt flink» at andelen unge som opplever stress og psykiske utfordringer, øker.
– Ungdom opplever at hovedårsaken til de psykiske helseplagene er skole
Verre helse, bedre resultater
Det kan sikkert hevdes at det alltid har vært både slitsomt og stressende å gå på skolen. Men graden av psykiske utfordringer for barn og unge i dag, tyder på en ny utvikling. I år er det 30 år siden FNs generalforsamling vedtok Barnekonvensjonen. Blant de mange rettighetene verdens stater er enige om, er retten til skolegang.
Norge og de andre landene har forpliktet seg til at barnets utdanning skal utvikle barnets personlighet, talenter og fysiske og psykiske evner så langt det er mulig. Norske elever presterer over OECD-gjennomsnittet. Norsk skole er et godt sted for de aller fleste, og utdanningen de får er i verdensklasse.
Men det er et paradoks at det går nedover med den psykiske helsen, mens det går oppover med skoleresultatene.
Trenger mer forskning
Det er mye som taler for at vi trenger mer forskning på alle alderstrinn for å komme til bunns i årsakene. Og da må vi snakke om skolen. Er det antall tester og prøver, er det forventningspresset – om det er reelt eller følt, er det gruppepress eller er det bekymringer for fremtiden? Er det hvordan skolehverdagen er lagt opp, mangel på lek, handler det om antall elever per lærer, dokumentasjonskravene, læringsmetoder eller lekser? Blir elevers prestasjoner i det hele tatt målt på riktig måte? Legges det nok vekt på det som ikke måles, som evne til å være god venn eller skape godt klassemiljø?
De fleste av oss trenger en viss grad av stress for å oppnå noe.
Men når stresset bikker over i noe som kun er negativt, så spiser det av kreftene våre. Det blir destruktivt når det tar nattesøvnen, konsentrasjonsevnen og blir et tungt mørke.
Vi ville ikke akseptert det om arbeidsplassen vår forårsaket slike utfordringer. Da kan vi heller ikke akseptere at stadig flere av de yngre sliter med disse symptomene og forteller at det er skolen som er årsaken.
Forebygge, ikke kun reparere
Det pågår flere prosesser som kan gi endringer i skolen. Til høsten kommer en stortingsmelding om tidlig innsats og inkluderende fellesskap. Høsten 2020 skal det tas i bruk nye læreplaner der «Folkehelse og livsmestring» er ett av tre tverrfaglige temaer som skal prege læreplanverket. Dette siste var også tema i statsminister Erna Solbergs nyttårstale. Det pågår også en evaluering av 6-årsreformen.
Livsmestring på vei inn i skolen: Her kurses ungdom i å takle bekymringer
I budsjettforliket kom det 100 millioner kroner til økt bemanning på helsestasjoner og i skolehelsetjenesten. Dette siste er helt i tråd med hva Røde Kors har bedt om: Barn og unge som oppsøker hjelp hos helsesykepleier må ikke møte en stengt dør. Men vi kan ikke bare reparere, vi må også forebygge om vi skal oppfylle Barnekonvensjonens krav. Det krever økt fokus på å utvikle barns personlighet, talenter og fysiske og psykiske evner.
Et humanitært behov
Helt siden Røde Kors ble opprettet i 1863, har vår hovedoppgave vært å identifisere humanitære behov. De ser ulike ut fra land til land. Nå står vi i Norge foran en utfordring som er langt større enn at vi kan komme den til livs ved å innføre samtaletimer om livsmestring eller øke antallet helsesykepleiere alene. Skolen er en viktig kilde til at våre barn og unge ikke har det bra, og utfordringene de opplever kan utvikle seg til kroniske lidelser. Skolens humanitære problem er vårt problem.
