Vi har en syk sykmeldingskultur | Kaveh Rashidi og Sophie Berg
Man blir ofte sykere av å være sykmeldt lenge.
Å være borte fra arbeid over lang tid gjør ofte den syke enda sykere. For å få folk raskt tilbake til jobb er det ikke nok at legen gir god behandling. Vi må tørre å adressere elefanten i rommet: Sykmeldingskulturen.
Leger, arbeidsgivere og arbeidstagere. Alle er vi med på å skape sykmeldingskulturen som eksisterer i Norge. For det er sjelden så enkelt som at legen bestemmer om en syk person kan jobbe eller ikke. Ja, vi kan si mye om pasientens helse, men spørsmålet om sykmelding er mer komplisert enn som så.
På jobb med benet i gips?
Se for deg Axel, en førti år gammel mann som har stått på ski, falt og brukket beinet. Han skal ha gips i seks uker. Burde vi som leger sykmelde ham? Svaret er: Det spørs! Det avhenger for eksempel av hvilke krav arbeidsplassen har til ham.
Hvis han kan bli satt på et kontor med benet hevet og får lov til å ta seg noen ekstra pauser, så bør det vel gå bra. Men det spørs også hvilke forventninger Axel har når han kommer til fastlegen. Er han i et miljø der det naturlige er å gå på jobb? Kvier han seg for tanken på å sitte hjemme på dagtid? Eller ser han mennesker rundt seg som er sykmeldt for langt mindre ting, og vil ha litt fri?
Spørsmålet om sykmelding er gjerne vanskeligere i praksis, for sykdommen er sjelden så konkret som et brukket bein. I Norge er muskel- og skjelettsykdommer og psykiske helseproblemer de vanligste årsakene til sykefravær. Og det er da sykmeldingskulturen virkelig betyr noe for hvor lenge man er sykmeldt.
Sykere av å være sykmeldt
Det vi vet, er at man ofte blir sykere av å være sykmeldt lenge. Når arbeidsmiljøet er tilfredsstillende, som ni av ti nordmenn synes, er jobben bra for helsen. Jobben gir sosiale relasjoner, identitet, struktur i hverdagen og personlig vekst. Derfor vil syke som fortsatt jobber, bli raskere friskere enn dem som faller ut av arbeidslivet og inn i isolasjon, ensomhet og utenforskap.
Av den grunn er det et overordnet mål, både samfunnsøkonomisk og for pasientens helse, at folk skal tilbake i arbeid.
For det å holde seg unna jobben for å bli frisk, kan bli som å pisse i buksa for å holde seg varm.
Personer som er sykmeldt lenge, har høyere risiko for både arbeidsledighet og uførepensjon, selv når det justeres for helsetilstanden. En av tre som er sykmeldt over åtte uker, er ikke i jobb om tre år.
Trenger vi egentlig legen for å sykmelde? | Bjørn B. Hansen
Systemet er basert på tillit
Er det ikke bare opp til fastlegen ikke å skrive den sykmeldingen, legge press på arbeidsgiver og arbeidstager, så er problemet løst? Nei, for sånn fungerer ikke sykmeldingssystemet i Norge, og godt er det. Systemet er basert på tillit.
Vi har ingen objektiv måte å si hvor mye smerter noen har i ryggen eller hvor tungt noen har det psykisk.
Sier du at du har det vondt, så har du det vondt. Og opplever pasienten sykmelding som det eneste riktige, er det ofte svært vanskelig for legen å endre den oppfatningen. Legen har lite reell mulighet til å nekte.
I praksis blir vi sittende med en vond smak i munnen og skriver potensielt skadelige sykmeldinger, selv om vi vet at det en syk person trenger, nettopp er å holde seg i alt det flotte en god jobb kan gi i livet.
Hvordan reagerer omgivelsene?
Se for deg Axel igjen. Han har hele livet hatt tilbakevendende perioder med depresjoner. Noen år senere er han tilbake på kontoret. Han føler at ting butter imot etter et samlivsbrudd. Her starter et løp som kan ende to veier: innenfor eller utenfor arbeidslivet.
Og det er akkurat nå at vi som leger helst skulle behandlet omgivelsene til Axel: arbeidsplassene, kollegene, vennene og familien hans.
Tillater arbeidsplassen at Axel yter litt mindre en periode fremover? Eller har han en sjef som krever maksimal produksjon av alle sine ansatte? Vil kollegene støtte ham eller vise misnøye med den manglende motivasjon, energi og humør som preger en nyskilt mann som har falt tilbake i en depresjon? Dette er ting Axel kjenner på, og faktorer som bestemmer om han føler seg motivert til å jobbe.
Bytter kollegaen fastlege, påvirker det ditt sykefravær
Hvordan unngå sykmelding
Og hvis Axel attpåtil har andre personer i livet sitt som mener han burde sykmeldes, som forteller om alle andre de kjenner som ble sykmeldt for mindre, så er det godt mulig at han kommer til legen med en «bestilling» som er vanskelig å argumentere mot for en lege.
Det er krevende å stå i jobb, men det er enda mer krevende å komme tilbake hvis man faller utenfor
Men hvis Axel har en arbeidsplass der det er rom for en periode med lite motivasjon, energi og humør? En arbeidsplass der både sjef og kolleger anerkjenner at det er bruk for ham likevel. Hvis menneskene i Axels sosiale miljø støtter opp om at han kan klare å jobbe, og burde jobbe, på tross av plagene. Og hvis legen gjør det klart og tydelig at han skal få hjelp, men at sykmelding fort kan være en bjørnetjeneste.
Da kan det hende at Axel får en reell sjanse til å unngå sykmelding, med påfølgende mulighet for sykmeldingsutløst sykdom. Han kan til og med bli friskere av å beholde strukturen i hverdagen, sosialt samvær og distraksjon fra overdreven grubling.
Arbeidsgivers og kollegers ansvar
Det er krevende å stå i jobb, men det er enda mer krevende å komme tilbake hvis man faller utenfor. Vi ønsker en kultur der sykdom og jobb oftere kan fungere sammen. For hvis ikke deprimerte og engstelige mennesker, eller folk med smerter i muskler og skjelett, skal kunne gå på jobb, så har vi et stort problem. Disse plagene rammer nemlig de fleste av oss i en eller annen grad i løpet av livet.
For å få en friskere, jobbende befolkning er vi nødt til å se på sykmelding som noe mer enn en avtale mellom pasient og lege. Legen kan attestere for at pasienten ikke er hundre prosent, men det er arbeidsgiveren som må gjøre det meste av de prosentene som gjenstår, og det er kolleger, venner og familie som kan delta i å hemme eller fremme deltagelse i arbeidslivet når man blir syk.
- Les også:
