Vi har fått en eksplosiv økning i antall tenåringsjenter som ønsker å skifte kjønn. Tar du ansvaret, Bent Høie? | Anne Wæhre og Kim Alexander Tønseth
Behandlingsivrige sexologer spanderer hårvekst og mørk stemme på nasjonens døtre.
Svært mange av pasientene som søker seg til Nasjonal behandlingstjeneste for transseksualisme (NBTS) har i dag startet behandling utenfor den nasjonale tjenesten. Ivrige private behandlere står i kø for å gi mannlig kjønnshormon på tenåringsjenter som ønsker å skifte kjønn.
La oss illustrere det med to fiktive pasienter. «Erik» på 16 år kom på sykehuset forrige uke, med skjeggstubber på haken og mørk, ru stemme, selv om han er født med eggstokker og livmor. Behandlingen er startet opp av et lavterskeltilbud for ungdom i Oslo for dem som opplever å være «født i feil kropp».
«Casper» på 12 år møtte opp til første time med sprøytemerker på magen etter i lengre tid å ha fått månedlige injeksjoner av pubertetsstoppende medisin etter resept fra en norsk sexolog. Nå har ikke mor råd til den svært dyre behandlingen lenger, og de søker seg til den nasjonale tjenesten for å få behandlingen på blå resept.
Eksplosiv økning
Dette er fakta: De siste årene har det vært en eksplosiv økning i antall barn og unge som ønsker kjønnsbekreftende behandling på Nasjonal behandlingstjeneste for transseksualisme. Den samme økningen ser vi over hele verden. Siste år søkte nærmere to hundre personer under 18 år om hjelp. Vi har hatt en økning på hundre prosent hvert eneste år siden 2012.
Nytt er det også at to av tre som søker, er biologisk fødte jenter.
Vi snakker om tenåringsjenter som flere år etter pubertetens start, plutselig opplever å være gutt. To av tre er i tillegg plaget med alvorlig depresjon, angst, selvskading, traumer, autismespekterlidelser, hallusinasjoner eller tanker om å ta sitt eget liv.
Er dette et forbigående ønske?
Vi vet ikke hva som er grunnen til økningen blant jentene. Kan det være en reaksjon på økt åpenhet i samfunnet knyttet til kjønn? Eller er dette en reaksjon på ytre belastninger og kanskje forbigående?
Internasjonalt dukker det nå opp nye diskusjoner knyttet til denne brått oppståtte økningen av kroppslig fødte jenter som søker hjelp etter puberteten. Dette er diskusjoner der man maner til forsiktighet, og som frem til nå har vært fraværende i Norge.
Hvor mange av disse ungdommene som vil ha en vedvarende opplevelse av å være det annet kjønn på sikt, er ikke kjent.
Kombinert med psykisk lidelse
Pressen og serien «Født i feil kropp» har siste år skildret mange historier om det å være transseksuell fra barndommen av. De fleste klarer seg godt. Det er disse godt fungerende barna som etter hvert er blitt ungdommer og voksne, forskningen hovedsakelig har fokusert på. De opplever god og livsnødvendig effekt av behandling etter den eneste protokollen som finnes, som er skreddersydd for denne gruppen.
Lurer du på om du er transkjønnet? Ikke les aviser! | Anki Gerhardsen
Det er derimot lite kunnskap om unge som opplever manglende samsvar mellom egen identitet og kroppslig kjønn først etter oppstart av puberteten. Kombinasjonen lite eller ingen kunnskap, stor økning og ofte presentert i sammenheng med alvorlig psykisk lidelse bør mane til forsiktighet. Hvor mange av disse ungdommene som vil ha en vedvarende opplevelse av å være det annet kjønn på sikt, er ikke kjent. Mer forskning er derfor helt nødvendig.
Bekymringsfull utvikling
Vi i den nasjonale behandlingstjenesten er opptatt av å gi god behandling etter internasjonale retningslinjer. Vi baserer oss på forskning og gir behandling til dem forskningen viser har nytte av behandlingen. Samtidig har vi et veldig stort ansvar for å vise aktsomhet når det kommer en ny gruppe ungdommer som ønsker seg til behandling.
Vi er derfor svært bekymret over den voksende gruppen sexologer og andre behandlere utenfor den nasjonale behandlingstjenesten som starter opp behandling på et lavterskelnivå.
De bedriver aktiv lobbyvirksomhet
De oppgir å ta utgangspunkt i ungdommens ønsker og behov og vil sammen med dem utforske hva som vil være den beste hjelpen for akkurat denne personen. For eksempel hormoner, også til ungdom under 16 år, samt pubertetsutsettende medisiner som kun skal gis av spesialister i barneendokrinologi. De bedriver aktiv lobbyvirksomhet inn mot politikere og har knyttet seg til FRI-Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold for å stå sterkere.
Hetero, homo, bi eller trans - dette er smart å vite om kjønn og seksuell orientering
Ungdommene det er snakk om, representerer en sårbar og utsatt gruppe og skal selvfølgelig bli møtt med respekt. Men, samtidig, og nettopp fordi vi står overfor en sårbar gruppe, er det blitt svært vanskelig å få gehør for en helt nødvendig forsiktighet.
– Høie, det finnes ikke forskning!
Helse- og omsorgsminister Bent Høie uttalte til NRK i 2015: «Det er faktisk du som vet hvem du er. Det bør være opp til enkeltmennesket, ikke staten, å avgjøre hvilket kjønn det tilhører.» Men, Bent Høie; det finnes ikke forskning på denne nye gruppen av tenåringsjenter som ønsker å skifte kjønn. Vi kan strekke det så langt som til å si at det er eksperimentell behandling.
Når disse ungdommene i dag, til tross for en nasjonal behandlingstjeneste, blir jaktet på av behandlingsivrige sexologer og tilbudt hormonbehandling under helserettslig myndighetsalder, mener vi at det er nødvendig å advare mot denne praksisen.
Det sammen gjelder private plastikkirurger som bokstavelig talt opererer på egen hånd.
Hvem skal ta ansvaret for 13-åringene som de har fjernet brystene på? Eller 14-åringene som starter med hormonbehandlingen og ikke forstår at fruktbarheten blir borte?
Behandlingsivrige sexologer
Noen pasienter skal ha rask behandling. Det er uproblematisk. Men den store økningen vi ser i dag, krever at vi fagfolk, sammen med internasjonale kolleger, bruker gode protokoller for evaluering av om behandlingen på kort og lang sikt gir nytte. Ikke misforstått snillisme iblandet en minoritets- og profesjonskamp.
Kjære Bent Høie; hold behandlingsivrige sexologer i tømme, de spanderer hårvekst og mørk stemme til nasjonens døtre, tilbake får vi tapt fruktbarhet og en usikker fremtid. Eksplosiv økning av kjønnsidentitetsutfordringer hos ungdommen vår bør møtes med nasjonal opprustning for kvalitetssikring av fenomenet, deretter kompetansespredning regionalt, ikke et bekreftende lavterskeltilbud fra landets sexologer.
Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.
