Kronikk

Mysteriet Maria Magdalena

  • Kristin Brandtsegg Johansen
Maria Magdalena er her gjengitt i prerafaelitten Frederick Sandys versjon fra ca. 1858-1860. Hun er utstyrt med en salvekrukke. Selv­følgelig er det ingen som vet hvordan Maria Magdalena så ut, og håret hennes er malt rødt eller mørkt eller blondt, men det er alltid langt og nesten alltid utslått. Dette bildet henger på Delaware Art Museum.

Hun er fremstilt som hore, helgen, demonbesatt, angrende synder, salverske, disippel, kjæreste, mor til Jesu barn.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Hun er blitt gjenstand for omfattende mytologisering og tilhører de mest myteomspunne skikkelser noensinne. Blant kristne, i kunsthistorien og kanskje spesielt i katolsk trosliv, står hun sterkt som den vakre, angrende synderinnen, den prostituerte som fikk alle sine synder tilgitt, av Jesus selv, før hun slår følge med ham. Hva hennes synder besto i står det ingenting om i Bibelen, men at hun var en kvinne med en syndefull fortid, ble slått fast.

Kvinner i følge med Jesus

Kristin Brandtsegg Johansen

Alle evangeliene i Bibelen, og mange apokryfe og gnostiske tekster fra samme periode, forteller at det var kvinner i følge med Jesus. Maria Magdalena nevnes flere ganger ved navn og gis en fremtredende plass blant dem. Hennes deltagelse i de filosofiske og teologiske samtalene tyder på at hun både har hatt autoritet og en sentral posisjon i de første kristne menighetene.

Vantro og misunnelse

Men først og fremst er det hennes tilstedeværelse under korsfestelsen, og det at hun er skrevet inn som første vitne til den hendelsen ettertiden har betraktet som det mest avgjørende i kristendommens historie, som gir henne betydning. Jesus valgte å henvende seg til henne, etter at han hadde stått opp.

Men det gikk ikke upåaktet hen. Ved flere anledninger møter disiplene Maria Magdalena med vantro og sjalusi. De tror ikke på henne. De stiller seg uforstående til at han valgte henne: «Hvorfor elsker du henne mer enn oss alle?», spør de Frelseren i Filip-evangeliet. Han svarer med et spørsmål og et talende bilde: «Hvorfor elsker jeg ikke dere som henne? En blind og en seende som er sammen i mørket, skiller seg ikke fra hverandre. Men så snart lyset kommer, ser den seende det, men den blinde blir værende i mørket.»

Opphøyet

Som den angrende syndersken har Maria Magdalena vært høyt elsket og verdsatt opp gjennom århundrene. Den falne ble opphøyet fordi hun fikk sine synder tilgitt.

Gjennom henne var det håp for alle. «Aldrig må syndige mennesker tvile på Hans miskunn, når de hører, at Hans mildhet var så stor efter døden, at han synte sig for hin syndige kvinne før enn for de andre læresveinerne sine», uttrykker selveste Maria, Jesu mor i Norrøne Maria-legender .

Den hellige syndersken

Hverken hennes synd eller hans mildhet og miskunn var noe som kunne trekkes i tvil. Hennes syndefulle fortid ble gjentatt så mange ganger at det ble en faktoide , en påstand fremsatt som fakta, selv om det ikke finnes kildegrunnlag for det. Når en skrøne gjentas mange nok ganger, kan den komme til å fremstå som sann.

Som den hellige syndersken ble Maria Magdalena utpekt til Bibelens femme fatale . Det er Gregor den store som er tilskrevet skylden, etter at han i en homilie i 591 slo Maria Magdalenas navn sammen med Maria fra Betania, samt en ikke navngitt synderinne i Lukas-evangeliet. Men han var nok ikke alene om å ta grep for at bildet av den oppstandenes guddommelighet skulle bli plettfritt. Uansett ble Maria Magdalena degradert og tildelt en lastefull fortid, etter hvert selve ikonet for alle syndefulle kvinner.

Hvis du googler navnet hennes i dag dukker det opp en salig blanding av helgenbilder av den angrende synderinnen med salvekrukken, og referanser til den tyske popartisten Sandra som hadde megahiten «(I´ll never be) Maria Magdalena» på 80-tallet.

Forførelse og botferdighet

I populærkulturen er selvfølgelig forestillingen om den guddommelige horen en uslåelig kombinasjon av forførelse og botferdighet, og en utømmelig kilde til forargelse og fascinasjon. Mens historien er full av kvinner som ble gjort til enten horer eller madonnaer, klarte Maria Magdalena å oppfylle begge kriterier.

Da Yvonne Elliman som Maria Magdalena på Broadway i Jesus Christ Superstar , med sin nasale stemme sang så dvelende om alle mennene hun hadde hatt, og at Jesus for så vidt bare var enda en, som hun ikke desto mindre var så uforklarlig tiltrukket av i «I don’t know how to love him», og avsluttet med det åpne spørsmålet: «What’s it all about?» fikk det ikke bare unge pikehjerner til å kverne og pikehjerter til å bevre.

Bare det å sette de unge pikene på tanken om at det skulle være tillatt å tenke erotisk om den pene, senete kroppen som vi ellers bare hadde sett hengende, lidende på korset, var fullstendig uhørt. «He’s a man, he’s just a man.»

Slurer og spinner

Store respekterte, nobelprisvinnende forfattere og mindre respekterte forfattere har skrevet bøker hvor de slurer og spinner videre rundt den vakre horen som ganske sikkert elsket Jesus.

Og leserne både ønsket og håpet at det var sant. At de fikk hverandre. Han som måtte gjennom så ufattelig mye lidelse. Flere store filmer fulgte, der kjærlighetsforholdet mellom de to ble iscenesatt mer eller mindre eksplisitt, Martin Scorseses Last Temptation of Christ (1999), Mel Gibsons The Passion of the Christ (2003) og Hal Hartleys The Book of Life (1998).

Førstnevnte var en filmatisering av Niko Kazantzakis roman med samme tittel, i tillegg kommer José Saramagos Jesusevangeliet , men de som har trukket dette forholdet lengst er selvfølgelig forfatterne av Hellig blod, hellig gral , etterfulgt av Dan Brown i boken og den påfølgende filmen Da Vinci-koden .

Der gjøres hele hemmeligholdelsen og utestengelsen av Maria Magdalenas rolle i Jesu liv, til et omfangsrikt konspirasjonskomplott, med Vatikanet i hovedrollen som sjefsskurk. Ikke bare har Vatikanet hemmeligholdt at hun var gift med Jesus, hun var også mor til hans etterkommere.

Da Maria Magdalena, etter at Jesus var korsfestet, ble sendt til havs i en båt uten årer, ror og seil, som ble skyllet i land i Marseilles, fødte hun en datter ved navn Sara, som førte Jesu blodslinje videre, inn i fransk arverekke av kongeblått merke; nærmere bestemt Merovinger-dynastiet. I denne krøniken ble Maria Magdalena selveste gralen , hun rømte med et pikebarn i magen.

Sakte, sakte har Vatikanet justert kirkens offisielle oppfatning. I 1969 ble sammenføyningen av de tre ulike kvinnene opphevet, men svært få fikk det med seg.

I Catechism of the Catholic Church ble det satt inn en linje om at det ikke er noe gyldig grunnlag for å koble henne med prostitusjon. Da nylig avgåtte pave Benedict XVI holdt kirkeårets viktigste tale påskemorgen for ett år siden, søndag 8. april 2012, tok han utgangspunkt i Maria Magdalena og hennes rolle i påskemysteriet for drøyt to tusen år siden.

«Dear Brothers and Sisters in Rome and throughout the world! gjallet det ut over høyttaleranlegget på Petersplassen mens han gjorde hennes ord og erfaringer gyldige og gjeldende for alle mennesker, da hun andpusten kom løpende og fortalte de andre disiplene at hun hadde møtt sin gode venn i hagen: « Surrexit Christus, spes mea» — « Christ, my hope, has risen».

Men de som tror eller håper at noe kan forandre seg litt fort innenfor kirken, og spesielt den katolske kirken, kjenner kirken dårlig.

Forført

Og uansett har forestillingen om den angrende syndersken, den guddommelige horen, den hellige prostituerte forført kunsthistoriens store mestere som har hugget, skåret og malt dette bildet av henne inn i marmoren, treverket, altertavlene for evig og alltid. Caravaggio, Tiziano, El Greco, Botticelli, Rubens, Rembrandt, Bernini, Tintoretto, William Blake, Marc Chagall, Dante Gabriel Rossetti - for bare for å nevne noen - for alle som vil beundre hennes skjønnhet og synd.

Mest lest akkurat nå

  1. 1
    SPORT
    Publisert:

    Den 49 år gamle rapperen er like godt trent som en fotballproff. Testresultatene er knapt til å tro.

  2. 2
  3. 3
  4. 4
  5. 5