Kronikk

Ondskapsfull harselas | Anders Danielsen Lie

  • Anders Danielsen Lie
    Anders Danielsen Lie
    Allmennlege
«Som realist vil i alle fall jeg ha helseråd støttet av dokumentasjon», sier programleder Andreas Wahl. Jo, takk for tilliten, men medisin er ikke bare hjernekirurgi, skriver lege Anders Danielsen Lie.

Folkeopplysningens Andreas Wahl skulle bare visst hvor mange ganger i løpet av en dag vi leger ikke har annet å tilby enn håndspåleggelse og trøstende ord.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

NB: Dette innlegget ble publisert i 2012, og omhandler kun Folkeopplysningens første sesong, som dreide seg om alternativ medisin.


De siste ukene har det vært mange blåmandager for alternativbransjen. NRKs serie Folkeopplysningen er et nådeløst oppgjør med alle som driver udokumentert helsehjelp i Norge. Programmet ligner på Hjernevask. Tilsynelatende åpent og undersøkende. Polemikk med glimt i øyet.

Anders Danielsen Lie

Gjennom smart klipping og utheving av dumme utsagn lar man folk drite seg ut. «Jeg jobber med energi», sier bioresonans-terapeuten, og vi ler, før fysiker og programleder Andreas Wahl gir oss den korrekte naturvitenskapelige definisjonen av begrepet energi.

Skolemedisineren i meg fråder om munnen og tenker at nå får kvakksalverne endelig som fortjent! Men er dette et konstruktivt innlegg i debatten om alternativ medisin?

Eim av nyreligiøsitet

Det er umulig ikke å se Folkeopplysningen som nok et utslag av «hard science»-bølgen i akademia og populærvitenskap. For en medisiner er det noe nyreligiøst over det. En god kirurg sa til meg en gang: «Å være lege er å ta avgjørelser på sviktende grunnlag». Du er lært opp i en hard naturvitenskapelig tradisjon, men når du begynner å praktisere, kommer du ut i en hengemyr av diffuse problemstillinger og manglende fasitsvar. Kartet stemmer ikke med terrenget.

Medisin er et skjørt fag, vitenskapelig sett, med store metodeproblemer på alle nivåer. Sannheter er ferskvare.

«Som realist vil i alle fall jeg ha helseråd støttet av dokumentasjon», sier programleder Andreas Wahl. Jo, takk for tilliten, men medisin er ikke bare hjernekirurgi. Store deler av helsebudsjettet går til sammensatte problemer der skjønn er viktigere enn faglige retningslinjer. Det harde vitenskapsidealet er til tider ubrukelig.

Wahl skulle bare visst hvor mange ganger i løpet av en dag vi ikke har annet å tilby enn håndspåleggelse og trøstende ord. Hvis NRK tok opp på bånd alt svada jeg serverer mine pasienter, ville norske TV-seere fått seg en god latter.

Mangelfull nyansering

Poenget er at også tradisjonell medisin altfor ofte mangler evidens for vanlig praksis. Noen småbarnsforeldre der ute som har blitt sendt hjem fra legevakt med Efedrin-mikstur til minstemann? Prøv å sjekke dokumentasjonen for at det virker. Det er nok solbærsmaken som gjør susen.

For mange av tilstandene som behandles i programmet, for eksempel kroniske smerteplager, har vi lite å tilby som er vesentlig bedre enn placebo, med mindre man vil bli narkoman. Leger skriver ut mange medisiner med høyst tvilsom effekt og mulige bivirkninger. Hvorfor tar ikke Folkeopplysningen med dette? Er de redde for at nyanser gir «dårlig TV»?

Medisinene våre kan til og med være til skade.

Et eksempel er antibiotika mot øvre luftveisinfeksjoner. De fleste forårsakes av virus, og skal ikke behandles. Men det er en økende tendens til mer liberal forskrivningspraksis på tvilsomme indikasjoner, for eksempel ukompliserte ørebetennelser og bihulebetennelser. Dette kan øke bakteriers motstandsdyktighet.

Ofte er virkningen en ren regresjonseffekt: Folk hadde blitt friske av seg selv uansett, men gir medisinen æren for det.

I episode tre om akupunktur ble det påpekt at forskningen har vært skjemmet av såkalt utvalgsskjevhet, det vil si at studier som ikke viser effekt, overses når man skal prøve å avgjøre om noe virker eller ikke. Men dette er jo et kjempeproblem også i tradisjonell medisin.

Et eksempel er moderne antidepressiva («lykkepiller»). I 2008 ble det publisert en studie i prestisjetunge New England Journal of Medicine, som viste at 36 av 37 studier som viste effekt av pillene fikk innpass i medisinske tidsskrifter. Av 36 negative studier ble bare 14 publisert, og 11 av dem på en måte som kunne gi inntrykk av bedre effekt enn det var dekning for.

Ved milde og moderate depresjoner er effekten marginal, og lykkepiller har bivirkninger. Retningslinjene for forskrivning er innskjerpet, men fortsatt får mange piller i stedet for samtaleterapi fordi legen sparer tid.

Infamt harselas

Folkeopplysningen har prioritert infamt harselas på bekostning av momenter som ville satt alt i perspektiv. Dette i en tid hvor det stormer som verst om sykehustabber. Mange mennesker føler seg misforstått av arrogante leger. Det er lett å irritere seg over folks vrangforestillinger om sykdom og helse.

Men jo mer vi latterliggjør dem, jo mer innbitt vil de kjempe for sin rett til å tro at blindtarmen påvirker bihulene, eller at blodet er fullt av sopp. Om de får hjelp av et molekyl med moskus-and er det bedre enn at jeg skriver ut en unødvendig antibiotikakur.

«Leger er også healere», sa healeren Sepideh i første episode. Ja, alle terapeuter må mestre kunsten å mane fram placeboeffekten. Ellers går man glipp av en viktig terapeutisk gevinst.

Nå forskes det intenst på hvordan det kan gjøres innenfor rammene av dokumentert medisin. I mellomtiden må vi gjøre en innsats for at også folk med sans for det alternative kan føle seg velkomne i helsevesenet.


  • Les også svaret Folkeopplysningen skrev i 2012: Hvis vi har gjort noe galt, må det være at vi har tatt alternativbransjen alvorlig

Les mer om

  1. Alternativ behandling
  2. Alternativbevegelsen
  3. Antibiotika
  4. Medisin