Stopp innføringen av nasjonalt screeningprogram for tarmkreft

Illustrasjonsbildet viser koloskopi, en undersøkelse hvor en fleksibel slange med kamera føres opp i tykktarmen blant annet for å undersøke om det finnes forstadier til kreft.

Norge er i ferd med å innføre et svært omfattende screeningprogram. Det kommer til å sette et allerede presset helsevesen under enda større press.

Dette er en kronikk. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å sende et kronikkforslag, kan du lese hvordan her.

Ingen vil ha kreft i tarmen. Når helsemyndighetene nå kommer med et screeningprogram som kan oppdage og fjerne forstadier til slik kreft, høres jo det bra ut. Nettoeffekten av dette tiltaket kan likevel være negativ – både for helsen til den enkelte og for det norske helsevesenet.

I disse dager rulles det nasjonale screeningprogrammet for tarmkreft ut.

I løpet av 2023 vil alle 55-åringer i landet få invitasjon til å delta. I første omgang er planen at de som takker ja til tilbudet, skal ta test for blod i avføringen hvert andre år frem til de er 65 år.

Dersom det avdekkes blod, skal de undersøkes videre med koloskopi. Det er en undersøkelse hvor en fleksibel slange med kamera føres opp i tykktarmen for å undersøke om det finnes polypper eller andre forandringer som kan være forstadier til kreft. Dersom det finnes sykelige forandringer i tarmen, kan disse fjernes. På denne måten kan videre kreftutvikling hindres.

Å kle seg naken foran fremmede og få et langt medisinsk instrument opp i baken kan nok også oppleves som ganske truende

Etter hvert som kapasiteten på koloskopi bygges opp, er tanken at alle skal undersøkes med koloskopi – uavhengig av om det gjenfinnes blod i avføringen eller ikke.

Intensjonen bak screeningprogrammet er god. Man ønsker å redusere sykdom og død som følge av en alvorlig sykdom som rammer mange. Likevel finnes det flere vektige argumenter som taler mot å innføre slik screening.

Den ubehagelige følelsen

Hvordan føles det å få et brev i posten der det står at du er i risikogruppen for å utvikle kreft i tarmen? Hvor det står at du bør komme på sykehuset for å få undersøkt tarmen din med en ubehagelig og potensielt smertefull undersøkelse?

For mange vil dette oppleves som uproblematisk. De synes undersøkelsen er av bagatellmessig art, dessuten er det jo greit få sjekket at alt er i orden. Og hos de aller fleste finner jo man heller ikke noe unormalt på undersøkelsen. Men så er det noen da, som ikke synes at det høres helt greit ut med slik undersøkelse.

Å kle seg naken foran fremmede og få et langt medisinsk instrument opp i baken kan nok også oppleves som ganske truende. Man får tro at de som har mest motforestillinger mot undersøkelsen, velger å takke nei til å delta i programmet. Likevel kan brevet i posten ha sådd et frø av tvil: Er det noe galt med meg? Jeg er jo av og til litt urolig i magen ... Kan det være kreft?

Sykdomsscreening kan bidra negativt

Helsescreening bidrar også til det som kan kalles medikalisering.

Stadig flere aspekter av livet og kroppen blir gjort til gjenstand for medisinske undersøkelser og behandling. Du er syk til det motsatte er bevist.

Polypper i tarmen vil oppstå hos om lag halvparten av oss som blir gamle nok til å nå pensjonsalder. Det medfører vanligvis ingen negative helsevirkninger. Hittil har de fleste som har polypper i tykktarmen, levd lykkelig uvitende om dette. Men nå skal disse påvises og fjernes kirurgisk.

God helse er ikke bare fravær av sykdom, men inkluderer også følelsen av fysisk, psykisk og sosialt velvære

God helse er ikke bare fravær av sykdom, men inkluderer også følelsen av fysisk, psykisk og sosialt velvære. Sykdomsscreening bidrar ikke nødvendigvis positivt til dette. Det kan føre til negativt fokus og bekymring omkring egen helse.

Det er ikke sannsynliggjort at de positive helseeffektene av slik masseundersøkelse er større enn de negative.

Helsepersonellmangel

Helsedirektoratet har en utredning av nasjonalt screeningprogram mot tarmkreft. Der er det beregnet at det til implementeringen av programmet er behov for 57 nye legeårsverk innen gastroenterologi og patologi, 97 sykepleiere og om lag 50 støttepersonell.

Dette er dels høyt spesialisert helsepersonell som ikke er tilgjengelig i Norge i dag. Foreløpig har man heller ikke klart å rekruttere og utdanne tilstrekkelig antall til å dekke dette økte behovet.

I verste fall risikerer man at tarmkreftscreeningen går utover andre funksjoner i helsevesenet, hvor spesialister blir bundet opp til å utføre screeningundersøkelser på bekostning av det å yte nødvendig helsehjelp.

Effekten av tarmscreening er i beste fall marginal

Lenge har det manglet gode vitenskapelige studier på effekten av tarmkreftscreening med koloskopi. Dette endret seg i slutten av oktober.

Da ble resultater fra den første randomiserte, kontrollerte studien av slik screening publisert i det medisinske tidsskriftet New England Journal of Medicine. I denne studien ble nær 85.000 personer i Norge, Sverige og Polen tilfeldig fordelt til enten å motta invitasjon til screening med koloskopi, eller ikke å få slik invitasjon.

Totalt sett viser studien en overraskende dårlig effekt av tarmkreftscreeningen

Etter ti år ble kreftregister og dødsårsaksregister gjennomgått og resultatene fra studien ble gjort opp. Det var ingen signifikant forskjell i antall døde av tarmkreft mellom de som hadde fått tilbud om screening, og de som ikke hadde det. Det var heller ingen forskjell i total dødelighet mellom gruppene.

Riktignok var det noen færre som utviklet tarmkreft blant de som ble invitert til screening, men denne effekten var mindre enn ventet. Totalt sett viser studien en overraskende dårlig effekt av tarmkreftscreeningen.

«Gjør ingen skade»

Det hadde vært forfriskende med politisk og byråkratisk vilje til å innføre de tiltakene vi faktisk vet at forebygger tarmkreft og mange andre sykdommer. Tiltak som bedrer folkehelsen, som målrettede tiltak mot røyk, alkohol og manglende fysisk aktivitet. Dette er tiltak som vil kunne treffe hele befolkningen. Ikke bare de 60 prosent av oss som er ventet å møte til screening.

Et gammelt og godt medisinsk slagord er «først og fremst gjør ingen skade». Dette prinsippet bør også gjelde når man vurderer å innføre nasjonalt screeningprogram for tarmkreft. Her kan man ikke dokumentere at de positive helseeffektene er større enn de negative.

Screeningprogrammet bør derfor ikke innføres som planlagt.