Hvordan ivaretar vi best Norges forsyningssikkerhet?

Ingen land har større grunn til å være opptatt av forsyningssikkerhet enn Norge, skriver Kjetil Lund, vassdrags- og energidirektør, i kronikken. Her er han avbildet på NHOs årskonferanse i Oslo Spektrum.

Svikter kraftsystemet vårt, kollapser det norske samfunnet i løpet av kort tid.

Dette er en kronikk. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å sende et kronikkforslag, kan du lese hvordan her.

Russlands energikrig mot Europa startet sommeren 2021, et halvt år før den militære krigen. Gasstilførselen til Europa ble gradvis redusert, og energiprisene gikk til værs. De europeiske landene opplevde etter hvert energiknapphet.

Utover i 2022 fikk flere europeiske land dessuten problemer med kjernekraften. Det forverret situasjonen ytterligere.

At vind- og solkraft ikke alltid produserer, var kjent. De siste to årene har Europa lært at ingen teknologier er uten risiko. Risikoen i gass- og kjernekraft er annerledes, den handler om politikk og teknologi. Men den er like reell.

Noe godt har likevel kommet ut av dette: Forsyningssikkerhet er nå høyt på dagsordenen i alle europeiske land.

Vår forsyningssikkerhet

Ingen land har større grunn til å være opptatt av forsyningssikkerhet enn Norge. Vi har lengre og kaldere vintre enn de fleste. Og vi er et av verdens mest elektrifiserte land. Svikter kraftsystemet vårt, kollapser det norske samfunnet i løpet av kort tid.

Forsyningssikkerhet handler både om vår nasjonale energipolitikk og om vårt forhold til landene rundt oss.

Svikter kraftsystemet vårt, kollapser det norske samfunnet i løpet av kort tid

I fjor vår var det lite vann i kraftmagasinene i det sørlige Norge. Hadde vi vært sikre på at verden rundt oss ville fungere til vinteren, hadde det ikke vært et problem. Da kunne vi bare importert kraft ved behov. Men det var vi ikke sikre på våren 2022.

Vannkraftprodusentene ble derfor oppfordret til å ta inn over seg det endrede risikobildet. Det gjorde de.

Kraftmarkedet

Dessuten virket kraftmarkedet. Kraftsystemet er en finstemt maskin der produksjon og forbruk må være lik til enhver tid. Hver time året rundt vurderer kraftprodusentene om de skal produsere nå eller vente. Hvis vurderingen er at prisene blir høyere senere, vil de holde igjen. Det gjorde de mye av i fjor høst.

Resultatet var den sterkeste oppfyllingen av magasinene i manns minne. Den viktigste forklaringen var rekordlav produksjon av kraft i det sørlige Norge. Vi importerte kraft i perioder vi vanligvis eksporterer. Forsyningssikkerheten i landet er nå god.

Et markedsbasert kraftsystem appellerer ikke til hjertene. Men det har sikret landet vårt kraft gjennom hver eneste vinter i flere tiår. Kalde som milde, lange som korte.

Hvis produsentene måtte levert kraft til politisk bestemte priser, kunne de ikke holdt igjen når det var knapphet på kraft. Det ville svekket forsyningssikkerheten vår. Tilsvarende vil makspriser for forbrukerne ikke gi noen grunn til å begrense kraftforbruket. Hvis ingen lenger responderer på priser og knapphet, svekkes forsyningssikkerheten.

Et markedsbasert kraftsystem appellerer ikke til hjertene. Men det har sikret landet vårt kraft gjennom hver eneste vinter i flere tiår.

Styrker vi kraftbalansen, styrker vi også forsyningssikkerheten. Kraftbalansen kan vi styrke ved å bygge ut mer kraft og ved mer effektivt å bruke den kraften vi har. Da vil vi få lavere strømpriser, et mer robust kraftsystem, og vi står tryggere i en usikker verden.

Norge er ingen energiøy

Vårt kraftsystem er koblet til resten av Europa. Politisk gjennom avtaler og felles regelverk, fysisk gjennom kraftkabler.

De fleste år produserer Norge mer kraft enn vi selv bruker. Da har vi netto eksport over året. Men ikke lenger tilbake enn i 2019 og 2010 var vi netto importør av kraft.

Hvert år vil det være perioder med import til hele eller deler av landet. Hvis den norske kraftbalansen svekkes fremover, vil periodene med import komme oftere, og vi må regne med høyere priser.

Dersom eksportrestriksjoner blir møtt av mottiltak fra andre land, vil forsyningssikkerheten vår svekkes snarere enn styrkes

Det er et tema om Norge bør innføre eksportrestriksjoner for kraft til andre land. I fjor vurderte Reguleringsmyndigheten for energi (RME-NVE) det juridiske handlingsrommet i EØS-avtalen for å innføre eksportrestriksjoner.

Vi understreket at dersom eksportrestriksjoner blir møtt av mottiltak fra andre land, vil forsyningssikkerheten vår svekkes snarere enn styrkes. Hvis importmulighetene våre forsvinner, kan vi fort komme i en krevende situasjon.

Sverige desember 2022

En kort periode i desember i fjor falt mye svensk kjernekraft plutselig ut. Samtidig ble det veldig kaldt. Drevet av høyere priser fløt da kraft inn til Sverige fra landene rundt, inkludert fra Norge.

Tenk deg at svenske myndigheter i en slik situasjon ikke kunne stole på at de fikk importere kraft, men måtte bekymre seg for om Norge kuttet eksporten.

Da måtte de ha ført en helt annen energipolitikk. Det samme måtte alle andre land ha gjort, inkludert oss selv. Det ville blitt dyrere for oss alle og svekket alles forsyningssikkerhet.

Hvordan ivaretar vi best Norges interesser?

Norge er et lite land med en av verdens mest åpne økonomier. Vi er helt avhengige av stabilitet og avklarte internasjonale rammevilkår for vår velstand og trygghet.

De landene Norge har utvekslingskapasitet for kraft med, er Sverige, Finland, Danmark, Tyskland, Storbritannia og Nederland.

Dette er våre nærmeste allierte. Dette er vår flokk.

Av alle verdens nesten 200 land er dette de seks som står oss aller nærmest geografisk, politisk, økonomisk og kulturelt. Dette er våre nærmeste allierte. Dette er vår flokk.

Nå opplever de en verre energikrise enn noen gang. De har alle stort sett høyere strømpriser enn oss. Likevel har de valgt å stå sammen mot Vladimir Putins energikrig. Ingen av de europeiske landene har innført eksportrestriksjoner seg imellom, heller ikke mot oss.

Spørsmålet er da om vi best ivaretar Norges interesser og sikrer vår forsyningssikkerhet ved å bryte rekker med våre nærmeste allierte når de opplever sin mest krevende time? Det er ikke først og fremst et juridisk, men et politisk spørsmål.