Kronikk

Er alkoholbruk en privatsak i møte med helsepersonell? | Tommy Lunde Sjåfjell

  • Tommy Lunde Sjåfjell, vernepleier
Noe av det jeg er glad for i dag, er at jeg ikke hadde barn som ble skadelidende av min rusbruk.

Tenk om helsepersonell i sine møter med meg hadde spurt: «Hvorfor drikker du så mye, og er dette noe vi kan hjelpe deg med?»

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Funn fra tilsyn gjennomført av Statens helsetilsyn i 2016 gir grunn til bekymring. Sykehus sikrer ikke kartlegging av barn som pårørende når voksne kommer inn med omfattende helseskade etter en overdose med alkohol. Kan tidlig intervensjon for voksnes alkoholbruk og misbruk også være tidlig intervensjon i et barns oppvekstvilkår?

Tommy Lunde Sjåfjell

Betyr funnene fra helsetilsynet at helsepersonell ikke tematiserer pasienters alkoholbruk og misbruk når den er årsaken til skade eller sykdom? Er vi ikke flinkere til dette i dag enn for 25 år siden?

Tilbakeblikk

1993: Jeg kjente at båten ristet, så kom smellet. Hvor lenge jeg ble borte, vet jeg ikke. Sjokket, smertene og promillen gjorde at jeg mistet tidsbegrepet. Sittende på en holme klokken 03.00 om natten med omfattende ansikt- og tannskader, uten mulighet til å ringe etter hjelp, får man tid til å tenke. Morgenen etter ble jeg plukket opp av en båt. Så gikk turen til lokalsykehuset på Stord, før jeg ble overført til Haukeland for kjevekirurgi.

Jeg har hatt tre lengre sykehusinnleggelser på grunn av skader jeg pådro meg i «fylla». Antall ganger jeg har vært innom legevakten med mindre skader, liker jeg ikke å tenke på. Jeg ble lappet sammen, fikk et par krykker og ble sendt på dør.

Felles for alle disse innleggelsene var alkohol og at helsepersonell aldri tematiserte alkoholbruken min. Tenk om helsepersonell i sine møter med meg fra 1986 til 2003 hadde spurt: «Hvorfor drikker du så mye, og er dette noe vi kan hjelpe deg med?».

Ingen tok opp alkoholbruken

Under den siste innleggelsen jeg hadde på sykehus, kom jeg inn med tre i promille etter et beinbrudd på glattisen, og skaden var så stor at jeg ble liggende på sykehuset i 14 dager.

Dette var like før jul og julebordsesongen var godt i gang. Vi var fire menn som hadde vært på vei på byen denne kvelden som havnet på det som sykepleiere lattermildt kalte «julebordsrommet».

Jeg tror ikke sykepleieren tematiserte alkoholbruken for noen av oss som lå der.

Jeg har ikke regnestykket på hva mine innleggelser i somatikken har kostet, eller hva jeg kostet staten de syv årene jeg var utenfor arbeidslivet, men at det ble dyrt er jeg ikke i tvil om! Jeg har nå vært edru i elleve år og har ikke vært innlagt på sykehus en eneste gang i løpet av disse årene.

Rus som årsak til somatisk helseskade

Vi vet i dag at rus, og da spesielt alkohol, er en medvirkende årsak til veldig mange innleggelser og polikliniske konsultasjoner i sykehus og på legevakter. Opp mot 20 prosent, sier flere anslag. Imidlertid kan det virke som om helsepersonell også i dag er så dårlige på å tematisere folks alkoholbruk at det ikke blir fanget opp. I helseministerens oppdragsbrev til Helseforetakene i 2013, 2014, og 2015 var det fokus på dette:

«Det er et mål å etablere system ved somatiske avdelinger for å fange opp pasienter med underliggende rusproblemer og ev. henvise videre til tverrfaglig spesialisert behandling».

Når helsepersonell unnlater å ta den vanskelige samtalen med den voksne, unnlater man samtidig kanskje å gjøre en innsats for et barn som har det vanskelig.

Når helseministeren hadde dette som et oppdrag til HF, så kan vi kanskje forvente at det har bedret seg. Personlig mener jeg at sykehusene bør kunne fortelle oss hvordan de har løst dette oppdraget. Hvilke systemer er på plass? Hvordan fanges disse pasientene opp? Hvor mange får hjelp for sine rusproblemer i møte med somatiske sengeposter?

Er alkoholbruk en privatsak?

Forrige uke tok jeg kontakt med henvisningsmottaket på Oslo universitetssykehus, og de antok at de kanskje fikk én henvisning pr. uke knyttet til rusbruk. Dette er akkurat samme antallet som for to år siden.

For et sykehus som behandler flere tusen pasienter hver dag, er det kanskje rimelig å anta at de møter mer enn en pasient i uken som har utfordringer med rus og trenger behandling? Henvisningene var hovedsakelig knyttet til pasienter med skader fra illegale rusmidler. Dette bør også vekke bekymring, siden vi vet at alkohol er det vanligste rusmiddelet.

Er det fremdeles slik at det er lettere for helsepersonell å avdekke skadelig bruk av illegale rusmidler enn legale?

Rusavhengiges barn og pårørende

Noe av det jeg er glad for i dag, er at jeg ikke hadde barn som ble skadelidende av min rusbruk. Vi blir jo alle forferdet over barna som har vokst opp med en rusavhengig mamma eller pappa uten at helsesøster, lærer eller barnevern har reagert.

Men hvor ofte har den mammaen eller pappaen vært i kontakt med helsevesenet? Hvilken betydning har helsepersonells manglende tematisering av pasienters alkoholbruk hatt for at den ødelagte barndommen ikke ble fanget opp før?

Felles for alle disse innleggelsene var alkohol og at helsepersonell aldri tematiserte alkoholbruken min.

Gjennom samtaler med Marius Sjømæling, generalsekretær i organisasjonen «Barn av Rusmisbrukere» (BAR), har han flere ganger påpekt at: «Det er ikke bare for at du skal få god hjelp vi må tematisere alkohol, husk at bak alkoholikeren kan det være barn og pårørende som lider».

Tilsyn avdekker manglende kartlegging

Ved flere tilsyn de siste årene er det blitt avdekket at barn som pårørende ikke blir kartlagt. Senest i 2016 ble det avdekket brudd på helsepersonelloven ved Sykehuset Østfold.

Det ble ikke dokumentert om pasientene som ble innlagt med overdoser av alkohol (intoks) hadde barn, eller om det måtte vurderes tiltak overfor disse barna. Det beskrives avvik i tilsynet: «Sykehuset Østfold sikrer ikke at helsepersonell er oppmerksomme på omsorgssituasjonen til barn av voksne pasienter som legges inn med alkoholtoksikasjon, eller at meldeplikten til barnevernet oppfylles».

Fanger ikke opp barnas omsorgssituasjon

Gjennom intervjuer ble også helsetilsynet gjort oppmerksom på at helsepersonell anså en alkoholoverdose som mindre alvorlig enn en overdose med illegale rusmidler.

Nå er det 25 år siden min første alkoholforskyldte sykehusinnleggelse. Betyr disse funnene at vi ikke er flinkere å tematisere pasienters alkoholbruk i dag enn for 25 år siden? Er det greit at vi enda ikke har strukturene og systemene på plass som sikrer at vi fanger opp barns omsorgssituasjon?
Husk: Når helsepersonell unnlater å ta den vanskelige samtalen med den voksne, så unnlater man samtidig kanskje å gjøre en innsats for et barn som har det vanskelig.

Tommy Lunde Sjåfjell er ansatt i bruker- og pårørendeorganisasjonen A-larm og som rådgiver på Høgskolen i Sørøst-Norge.

Interessert i å lese mer om alkoholbruk, årsaker og konsekvenser?

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Alkohol
  2. Sykehus
  3. Rus
  4. Statens helsetilsyn
  5. Barnevern
  6. Kronikk