Kronikk

Vil du ha et absolutt skille mellom arbeid og familie?

  • Tanja Haraldsdottir Nordberg
    Seniorforsker, Arbeidsforskningsinstituttet, OsloMet
  • Wendy Nilsen
    Seniorforsker, Arbeidsforskningsinstituttet, OsloMet
I kontorlokalene i serien «Severance» praktiseres den perfekte balansen mellom jobb og privatliv. Hva bør idealet for grensene mellom arbeid og privatliv være? spør debattantene.

Teknologien har muliggjort mye som tidligere var utenkelig. Det åpner opp for flere dilemmaer.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

At arbeid og privatliv glir over i hverandre, er en hyppig diskutert bivirkning ved den økte fleksibiliteten i det nye arbeidslivet.

I den nye TV-serien «Severance» har bedriften «Lumon Industries» løst konflikten mellom arbeid og privatliv. Deres ansatte gjennomgår en kirurgisk prosedyre for å holde minnene fra arbeidslivet og privatlivet adskilt.

Når de ansatte går hjem for dagen, glemmer de alt om arbeidsdagen. Når de går inn på arbeidet, glemmer de alt av privatlivet.

For mange av oss som daglig balanserer arbeidsplassen og i familielivet, kan dette absurde scenarioet umiddelbart høres appellerende ut. Men er dette noe vi bør ønske oss?

Som forskere på konflikt og fleksibilitet innenfor jobb-familiefeltet er vi fascinert av dilemmaene denne betimelige TV-serien tar opp.

Flere dilemmaer

I dag har teknologien muliggjort mye som tidligere var utenkelig. Vi planlegger barnebursdager i arbeidstiden og får unna jobbrelatert e-post i helgene. Vi blir irriterte på samboerens lysende mobil til alle døgnets tider.

Slike scenarioer er blitt stadig mer vanlige for mange av oss de siste årene. Men hva gjør det med oss?

I intervjuer vi har gjort med norske familier, hører vi om ulike opplevelser om jobb-hjem-grenseovergangene. Mens noen uttrykker skamfølelse av å måtte arbeide mens barna ser barne-TV, eller utmattelse av stadig å gjøre arbeidsoppgaver utenom arbeidstiden, er det denne fleksibiliteten som gjør at livskabalen går opp for mange.

Hvor mye kan vi sjekke e-posten vår og samtidig være en oppmerksom partner og forelder?

Grenseovergangene åpner opp for dilemmaer knyttet til familieidealet og ansattidealet: Hvor mye kan vi sjekke e-posten vår og samtidig være en oppmerksom partner og forelder? Og hvor mye kan vi ignorere e-posten vår og samtidig være en engasjert og god ansatt?

Svarene her er knyttet til både type jobb og hvilke ambisjoner vi har, samt de ulike preferansene vi har for disse grensene. Mens noen ønsker et skarpt skille mellom arbeid og privatliv, vil andre foretrekke å blande disse domenene.

Dette påvirker hvordan vi reagerer på å arbeide på tvers. De færreste av oss ønsker hverken total separasjon (som de ansatte i «Severance») eller total integrasjon av jobben og privatlivet.

Kan berike hverandre

«Severance» skisserer muligheten for total oppsplittelse mellom arbeid- og familiesfærene. Slik setter serien et kritisk søkelys på idealet om at det er viktig å ha et skarpt skille mellom arbeid og privatliv for å oppnå balanse. Men hva er og hva bør idealet for grensene mellom arbeid og privatliv være?

Ved et totalt skille mellom jobb og hjem mister vi fleksibiliteten som gjør at vi kan dra tidlig fra jobb for å tilbringe tid med barn og heller arbeide etter leggetid. På den andre siden, ved total integrasjon av domenene, risikerer vi å bli kontinuerlig forstyrret.

For eksempel: Ved stadig å jobbe utenom arbeidstiden og stadig gjøre private oppgaver i arbeidstiden vil man risikere å bli overbelastet.

I tillegg kan arbeid berike familielivet, og familielivet kan omvendt berike arbeidet. Et eksempel er hvordan man kan få et tettere bånd med kolleger ved å dele private hendelser med dem, som igjen bidrar til et godt arbeidsmiljø.

Forskningsfunn tyder også på at tilfredsstillende opplevelser på arbeidsplassen kan beskytte mot stressende hendelser ellers i livet. De ansatte i «Lumon Industries» går glipp av disse mulige positive aspektene. Det gjør oss ekstra nysgjerrige på hva som vil skje videre med de ansatte i TV-serien.

Vet fortsatt lite

Fleksibiliteten vi får fra teknologien, er ikke et nytt dilemma, men noe forskningsfeltet stadig kommer tilbake til. Allerede i 1992 ble det gjort studier på hvordan en personlig datamaskin kan øke jobb-hjem-konflikt.

Selv om det i dag er mange flere av oss som jobber hjemmefra, vet vi fortsatt for lite om hvilke konsekvenser den kontinuerlige påkoblingen har for oss, familien og arbeidsplassen vår.

På den ene siden kan fleksibiliteten lette utfordringene knyttet til jobb-hjem-balanse og være helsefremmende. På den andre siden kan grenseoverskridelser øke jobb-hjem-konflikten ved å redusere tiden vi har tilgjengelig til å hvile, og øke jobbstresset vårt.

Av den grunn er det også viktig å vite i hvilken grad, når og for hvem smartteknologi er helsefremmende eller helseskadelig. Dette er noe av det vi undersøker i et pågående forskningsprosjekt.

Noen tips

Forskningsfunn gir tips om hva man kan gjøre for å holde et sunt skille mellom arbeidsliv og familieliv (heldigvis ingen kliniske inngrep på hjernen foreløpig).

Det er blitt foreslått og forsket på adferdsmessige, tidsmessige, fysiske og kommunikasjonsmessige strategier for å holde et sunt skille mellom arbeid og familie.

For eksempel bør vi ha tydelig kommunikasjon og si fra til kolleger når vi er utilgjengelige, og avklare forventninger med familien vår.

Et annet (enkelt) grep er å bruke separate e-poster til jobb og privatliv og skru av varsler. I tillegg kan ledere tydeligere si fra om hva som egentlig er forventet, for å begrense økt stress ved ikke-reelle forventninger om å være kontinuerlig påkoblet.

Det siste er også noe som har blitt relevant på nasjonalt nivå i flere europeiske land de siste årene.

Endret lovverk

Lovverket i flere europeiske land er allerede blitt endret for å forebygge at ansatte kontinuerlig er tilgjengelige. Spania, Frankrike, Italia og nå sist Portugal og Belgia har innført «retten til å logge seg av».

Lovverket i flere europeiske land er allerede blitt endret for å forebygge at ansatte kontinuerlig er tilgjengelige

Nylig fikk 65.000 belgiske offentlige ansatte retten til å logge av etter arbeidstid. Dette var en aktiv strategi fra myndighetene for å forebygge stress og utbrenthet i forbindelse med økt bruk av hjemmekontor.

Prosesser er også i gang i Det europeiske parlament for å utrede et regelverk som kan beskytte arbeidstakere som ønsker å «logge av» (disconnect).

Norske arbeidstakere trenger også grensesettingsstrategier, både på samfunns-, organisasjons- og individuelt nivå.

At adskillelsen mellom arbeid og privatliv blir tatt opp i en TV-serie, ser vi som et klart tegn på at dette er betimelig akkurat nå.


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.
  1. Les også

    Etter pandemien: Nye kontorer bør herme etter hjemmekontoret

  2. Les også

    Et ventet rush av folk som vil bytte jobb, gir deg gode kort på hånden

  3. Les også

    Uten fast kontorplass? Det gjør deg mindre produktiv, viser forskning

Mest lest akkurat nå

  1. 1
    ØKONOMI
    Publisert:

    Etter første natt i leiligheten, banket det på. – Det var en fyr som sa han skulle bo her.

  2. 2
  3. 3
  4. 4
  5. 5