Kronikk

Kronikk: «Sitt stille, gjør jobben din og hold munn!» | Maria Amelie, Dag Yngve Dahle

  • Dag Yngve Dahle
  • Maria Amelie, forfatter og journalist

OPT_szd0b8ee_doc6o08rrsmhtl1h2wkpoox-lzaZkz2I7T.jpg Frank May

Det brukes sjokkerende metoder for å få ansatte på norske arbeidsplasser til å tie stille.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Har du noen gang lyst til å legge igjen en kritisk kommentar i sosiale medier om private ting eller forhold på jobben? Eller til å uttale deg i mediene fordi du kan faget, men lar være i frykt for at arbeidsgiveren vil reagere negativt på det?

Maria Amelie Olav Olsen

I vår nye bok Moderne munnkurv. Ansattes ytringsfrihet i dagens Norge, har vi intervjuet personer som valgte å ytre seg fordi de trodde de hadde rett til det. De har følt arbeidsgivernes vrede på kroppen, og de har opplevd at ytringsfrihet i Norge i dag er preget av selvsensur og av usikkerhet om hvem man skal være lojal overfor – pasienter, elever, kunder eller arbeidsgiveren.

Dag Yngve Dahle

Svekket ytringsfrihetDette er reelle problemstillinger som preger hverdagen til norske arbeidstagere, ifølge Fritt Ords monitorprosjekt «Status for ytringsfriheten i Norge». Tre av ti svarer at muligheten til å omtale alvorlige kritikkverdige forhold begrenses av overordnede. 35 prosent svarer at de har inngått en arbeidsavtale som begrenser mulighetene til å omtale arbeidsplassen offentlig.

Sivilombudsmannen har uttrykt sin bekymring for at ytringsfriheten begrenses av slike interne reglementer. Fafo-forskere finner bevis på både formelle og uformelle begrensninger i ansattes ytringsfrihet. Undersøkelser fra Oslo Redaktørforening, Utdanningsforbundet, Arbeidsforskningsinstituttet og De Facto – Kunnskapssenter for fagorganiserte – viser at ytringsfriheten er svekket for profesjoner som lærere, sykepleiere og politifolk.

Mange vegrer seg for å si fra av frykt for å skade karrièren

Mange spørsmål står fortsatt ubesvart, for eksempel hvordan ansatte straffes, og hva straffen fører til for dem det gjelder. Vi vet også at mange som opplever arbeidsgiverens vrede, velger å bite følelsene i seg og gå videre. De vegrer seg for å si fra – av frykt for å skade sin egen karrière og for å få rykte på seg som bråkmakere.

I andre tilfeller løses slike saker med forlik, som innebærer at de ansatte forlater virksomheten med en økonomisk kompensasjon og en klausul om ikke å snakke offentlig om saken. Derfor har vi i vår bok valgt å gå tett på mennesker som har opplevd sanksjoner og straff fra arbeidsgiveren etter kritiske ytringer.

Utfrysningstriks og overvåking

Vi var ikke ukjent med at dette forekommer, men ble like fullt overrasket over vreden, aggresjonen og den vonde viljen i arbeidsgivernes handlemåte. I boken rapporterer vi om ekle utfrysningstriks, overvåking av ansattes Facebook-konto og en skriftlig advarsel som julegave i posthyllen, om ledere som refser ansatte offentlig i lokalavisen eller på et allmøte og kommer med anklager om illojal oppførsel etter en harmløs e-post.

Mye tyder på at det trange ytringsrommet på norske arbeidsplasser ikke har oppstått av seg selv

I arbeidet med boken er vi blitt fortalt at dette og beslektede ting har skjedd i virksomheter som Sector Alarm, Statoil, Statens strålevern, Actis, Bærum og Rana kommuner, NRK og Widerøe.

Hvorfor er det blitt sånn?

Mer styring av ansatte

Mye tyder på at det trange ytringsrommet på norske arbeidsplasser ikke har oppstått av seg selv, men inngår i en markant endring i arbeidslivet de siste 15 årene. Forskning fra blant andre professor Kjell Arne Røvik viser at mens virksomhetene på 1990-tallet gikk fra styring til ledelse av de ansatte, har de siden årtusenskiftet snudd og gått fra ledelse til mer styring av ansatte.

Det innebærer mer resultat— og målstyring, målinger, kontroll av arbeidstagere og økte lojalitetskrav – drevet frem av nye hierarkier i virksomhetene, mer toppstyring og økt fokus på omdømme.

En slik hard form for personalledelse – kalt hard HR – har elementer som ble brukt i den kjente ledelsesstrategien «scientific management», som Frederick W. Taylor sto bak så tidlig som i 1880-årene og særlig frem mot 1920. Enkelte forskere internasjonalt kaller hard HR for nytaylorisme og ser det som et steg i retning av et instrumentelt og mekanisert syn på arbeidstagere.

Høyt under taket i mange virksomheter

Samtidig bremser den norske modellen til en viss grad denne trenden fra angloamerikansk arbeidsliv. Alle virksomheter i Norge praktiserer ikke hard HR, og hard HR er mindre hard her i landet enn i USA og Storbritannia. I mange virksomheter er det også høyt under taket og et sunt ytringsklima.

En av bedriftene vi snakket med, sendte alle sine ansatte på Twitter-kurs og minnet dem om at de hadde frie tøyler

Likevel vitner ytringsfrihetens stilling i deler av norsk arbeidsliv om at nytaylorisme til en viss grad preger også vårt arbeidsliv. Satt på spissen er mantraet: Sitt stille, gjør jobben din og hold munn.

Hva kan vi gjøre med det?

Basert på eksisterende forskning og våre intervjuer har vi sammenfattet råd og anbefalinger om hvordan både ledere og arbeidstagere bør forholde seg til ytringsfrihet.

Ledere kan ta initiativ til en dialog om den vanskelige balansegangen mellom retten til å ytre seg offentlig og lojalitetsplikten. Ett grep er å forsøke å skape trygge møteplasser for dialog, for eksempel interne kurs, hvor man kan øve seg på ulike problemstillinger og bidra til mer åpenhet på arbeidsplassen.

En av bedriftene vi snakket med, sendte alle sine ansatte på Twitter-kurs og minnet dem om at de hadde frie tøyler til å ytre seg i sosiale medier. En annen virksomhet inviterte profesjonelle skuespillere som spilte ut potensielt konfliktfylte situasjoner og hvordan man best håndterer dem.

Tenk strategisk

Hva kan du som ansatt gjøre? Tenk strategisk. Vær saklig, før referat fra alle relevante møter og si fra internt først. Hvis det absolutt ikke fører frem, kan du gå eksternt med saken til fagforeningen, en advokat eller mediene. Våre kilder anbefaler også å sørge for at man har solid støtte i familien og sine nærmeste, fordi det kan være en tøff opplevelse å gå gjennom noe slikt alene.

Ved å bli oppmerksom på den moderne munnkurven, kan vi bidra til å fjerne den.

Det virker absurd å måtte tie stille når man gjerne vil snakke fra hjertet om ting som betyr så mye, men det er virkeligheten for mange i Norge i dag. Ved å bli oppmerksom på den moderne munnkurven, kan vi bidra til å fjerne den.

Hva slags samfunn risikerer vi ellers å få? Et samfunn hvor fagfolk ikke tør å bidra i samfunnsdebatten, tillitsvalgte blir sparket for å gjøre jobben sin og helsepersonell må ta hensyn til arbeidsgiveren og ikke til pasientenes liv?


Si din mening og få med deg de viktigste og beste debattene — følg Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Amelies kræsjkurs i norsk jul:

Les også

Noen av de flotteste feiringene og tradisjonene i nordmenns liv er usynlige for dem som er utenfor

Vi vet ikke hva som skjer i Norge:

Les også

Hvordan skal Norge klare å omstille seg, hvis mannen i gata ikke vet hva vi er gode på?

Gjør ikke hverandre gode:

  1. Les også

    Målstyring er mistillit satt i system

Les mer om

  1. Kronikk
  2. Ytringsfrihet
  3. Arbeidsliv

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Får vi en tsunami av eldre arbeidstagere på Nav?

  2. KARRIERE

    De sluttet i jobben fordi de ble tatt bilde av hver dag. Disse yrkene er mest utsatt for overvåking.

  3. KOMMENTAR

    På en søndag: Streikeretten i det offentlige bør begrenses | Kristin Clemet

  4. KRONIKK

    Norge bruker store summer på inkluderende arbeidsliv. Men vi vet ikke om tiltakene faktisk virker.

  5. KULTUR

    Lærer turte ikke annet enn å slette kritikk av Oslo-skolen

  6. KRONIKK

    Hva kan man gjøre for å redusere teknologisk arbeidsledighet? | Tor W. Andreassen og Vibeke H. Madsen