Kronikk

Dette bekymrer meg mest i skolen | Torbjørn Røe Isaksen

  • Torbjørn Røe Isaksen

Det er kommunen – ikke den enkelte lærer – som har ansvaret for å ha oversikt over kompetansen i lærerkorpset, og for å sikre at de som trenger videreutdanning får det, skriver Torbjørn Røe Isaksen. Jan T. Espedal

Tenk på situasjonen akkurat nå – hvor Norge i årene som kommer vil motta tusenvis av flyktninger og asylsøkere.

Knapt noen institusjoner er viktigere for integreringen på lengre sikt enn barnehager og skoler. Svikter vi der, har vi sviktet. Punktum.

Grunnmuren i norsk skole er sterk. Vi har engasjerte ansatte, god tilgang til utdanning og elever som trives.

Norske elever lærer også avgjørende ferdigheter som demokratiforståelse og samarbeid, som igjen kan motvirke radikalisering og ekstremisme.

Utfordringer og problemer

Det er kommunen – ikke den enkelte lærer – som har ansvaret for å ha oversikt over kompetansen i lærerkorpset, og for å sikre at de som trenger videreutdanning får det, skriver Torbjørn Røe Isaksen. Jan T. Espedal

Men vi har også klare utfordringer og problemer. Her er det som bekymrer meg mest: Vi kaller skolen vår enhetsskolen, men det er store forskjeller. Skolen reproduserer sosiale forskjeller.

Det er store kvalitetsforskjeller fra skole til skole og fra kommune til kommune.

Selv om flertallet av elevene trives, er mobbetallene våre altfor høye og har vært det over tid.

De faglige resultatene er for svake. For mange lærer ikke å lese og skrive skikkelig, og vi har et realfagsproblem når over 40 prosent av elevene får karakteren 1 eller 2 på matteeksamen når de går ut av grunnskolen. Vi fanger ikke opp elevene tidlig nok.

I fag som mat og helse, kunst og håndverk er det få faglærere og svake fagmiljøer mange steder.

I mange kommuner er det svak skoleledelse fra politisk side, noe som igjen gjør det vanskelig å bygge gode profesjonskulturer på den enkelte skole.

Det er for lite samarbeid og deling.

Som ungdomsskolelærer Marianne Glesaaen påpekeri sin kronikk i Aftenposten nylig, opplever mange lærere økt byråkratisering, noe som igjen gir en følelse av mistillit mot lærerne.

Svikter vi i skolen, har vi sviktet integreringen. Punktum.

La meg ta det siste poenget først. Skolen kan naturligvis ikke være uten krav, forventninger og kontroll. Det tror jeg ingen mener.

Er du en skoleelev med sterke meninger?

Les også

Aftenposten lanserer skrivekonkurranse for ungdom: Hvordan kan norsk skole bli bedre?

Noe dokumentasjon drives av frykt

Jeg er en varm tilhenger av at vi skal få systematisk oversikt over resultatene gjennom for eksempel eksamener og nasjonale prøver.

Men som det fremgår av en rapport Kunnskapsdepartementet bestilte, kan summen av alle gode intensjoner bli for stor.

Rapporteringer, krav til skriftliggjøring, utviklingsprogrammer, aktivitetsdager av diverse art og kravene fra foreldre og fra mediene kan spise av det aller viktigste en lærer skal gjøre: Undervise elevene.

Noen av de nasjonale tidstyvene var enkle å identifisere og fjerne. Regjeringen har tatt bort konkrete tidstyver ved å fjerne krav til å dokumentere underveisvurdering, forenkle vurderingsforskriften og gjøre kartleggingsprøver på videregående skole frivillige, for å nevne noe.

Men noe av byråkratiseringen har opphav i en utvikling i hele samfunnet: Mye av det som før var uformelt, er nå blitt formalisert.

Mye av den skriftlige dokumentasjonen i skolen er ikke pålagt fra nasjonalt hold, men drives frem av en frykt for ikke å være rustet dersom det kommer tilsyn eller klager.

Det kan være elever som klager på karakterer eller foreldre som mener barna blir mobbet.

Vi må huske på faren for unødig byråkratisering også når vi diskuterer nye forslag som for eksempel fra Djupedal-utvalget, som gjennomgikk hele mobbepolitikken vår.

Vi skal likevel ikke glemme at riktig dokumentasjon er med på å sikre elevers trygghet, likebehandling og rettigheter.

Lærer Unni Helland:

Les også

Det er på tide å kvesse blyanten og ta tilbake lærerautoriteten

Flere yrkesgrupper inn i skolen

Som statsråd er en av mine viktigste oppgaver å si nei til gode tiltak som ønsker plass i skolen. Samtidig sier jeg et klart ja til flere yrkesgrupper inn i skolen for å bygge et lag rundt eleven.

Mange elever har behov for oppfølging og ekstra hjelp for å bli i stand til å lære. Helsesøstre, miljøarbeidere, miljøterapeuter og spesialpedagoger kan bidra til å fange opp og følge opp utsatte barn og unge.

Derfor satser vi blant annet over 600 millioner kroner på å styrke helsestasjoner og helsesøstertjenesten.

Jeg deler også Marianne Glesaaens bekymring for omskiftelige skoletrender og omfattende læreplanreformer hvert tiende år (Reform 94, Reform 97 og deretter Kunnskapsløftet i 2006).

Vi må tenke oss grundig om når vi skal følge opp Ludvigsen-utvalget, som anbefaler læreplanreform.

Derfor må vi også tenke oss grundig om når vi skal følge opp Ludvigsen-utvalget, som anbefaler nettopp læreplanreform.

Samtidig tror jeg vi her har en mulighet til å gi lærerne bedre arbeidsvilkår gjennom å forenkle og tydeliggjøre læreplanene.

Vi skal også vurdere om vi trenger tydeligere mål for hvert årstrinn, slik at skolene kan bruke mindre tid på lokalt læreplanarbeid.

Les også Jørgen Moltubaks innlegg:

Les også

Skal vi redusere frafallet i videregående skole, må vi lukke kløften som ligger mellom ungdomstrinnet og videregående

Vi må styrke grunnmuren

De viktigste satsingene mine i de første to årene har alle handlet om å styrke grunnmuren i skolen. En viktig del av det arbeidet går ut på å gjenreise faglærerens posisjon og stilling.

Gjennom en ny lærerutdanning og nye kompetansekrav for undervisning, går vi et langt steg i retning av det som bør være gullstandarden i norsk skole: At all undervisning bør gjøres av en faglærer som har fordypning i det aktuelle faget.

All undervisning bør gjøres av en faglærer som har fordypning i det aktuelle faget.

Ikke bare på videregående skole eller ungdomsskolen, men fra første trinn.

Gjennom en ny, femårig masterutdanning som er tett på praksis i skolen, skal vi legge grunnlaget for en enda sterkere lærerprofesjon enn i dag.

Gjennom videreutdanningssatsingen bygger vi opp et nytt, permanent system for faglig påfyll gjennom hele lærerkarrieren.

Gjennom forsøk med lærerspesialister vil vi rydde plass i skolen til flere karrièreveier og mer tid til faglig oppfølging for lærerne.

Og sist, men ikke minst, stiller vil klarere krav til kommunene som skoleeiere.

Lærer Anelin Strømholm:

Les også

Kronikk: Hele skolesystemet må endres

Skolen er en fantastisk mulighet

Videreutdanningssystemet er et godt eksempel. Det er kommunen – ikke den enkelte lærer – som har ansvaret for å ha oversikt over kompetansen i lærerkorpset og for å sikre at de som trenger videreutdanning får det.

Tilsammen er dette mange byggestener som skal gi en god skole et enda bedre fundament.

De gode endringene vi sammen klarer å få til i skolen, gjør en forskjell for hver enkelt elev og for hele samfunnet.

Skolen er den ene arenaen der vi klarer å nå ut til alle barn, og dermed danner skolen grunnlaget for fellesskapet vårt.

Det er en fantastisk mulighet vi må gjøre vårt beste for å ta vare på.

Aftenposten arrangerte nylig skrivekonkurranse for lærere. Her kan du lese vinnerkronikkene:

1. plass: Marianne Glesaaen:

Les også

Kronikk: M74, M87, L97. Dette høres ut som navn på hemmelige organisasjoner, motorveier eller fly.

2. plass: Unni Helland:

Les også

Kronikk: Det er på tide å kvesse blyanten og ta tilbake lærerautoriteten

3. plass: Anelin Strømholm:

Si din mening og få med deg de viktigste og beste debattene — følg Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

  1. Les også

    Kronikkonkurranse for ungdom: Hvordan kan norsk skole bli bedre?

  2. Les også

    Kronikk: Det er på tide å kvesse blyanten og ta tilbake lærerautoriteten | Unni Helland

  3. Les også

    Hva lærte vi av lærerne?

  4. Les også

    Hele skolesystemet må endres

Les mer om

  1. Kronikk

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    «Skolen skal gjøre mye. Skolen skal se hele mennesket. Men vi kan ikke prioritere alt»

  2. NORGE

    Vil endre loven for å gi elever rett til en kvalifisert lærer

  3. NORGE

    Norske 5.-klassinger best i Norden i matematikk

  4. NORGE

    Her fører lærermangel til at elevene må lære tysk via Skype

  5. LEDER

    Aftenposten mener: Kommunene må prioritere etterutdanning for lærere

  6. DEBATT

    Flere lærere vil gi bedre skole