Kronikk

Innfør vaksinepass

  • Aksel Braanen Sterri
    Aksel Braanen Sterri
    Stipendiat i filosofi, Universitetet i Oslo
Litt vaksinepress er en konsekvens vi bør kunne leve med, mener Aksel Braanen Sterri.

Vaksinepass kan misbrukes, men det bør ikke stoppe oss fra å ta passene i bruk.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Våre naboland planlegger å gi vaksinepass til vaksinerte og dem med antistoffer for covid-19. Passet vil gi tilgang på goder resten av oss ikke kan få, som å reise, trene og gå på restaurant og kino. Norge bør følge etter.

Selv om det både er praktiske og etiske utfordringer ved implementeringen, skylder vi folk å gi dem friheten tilbake.

Den fremste bekymringen har vært risikoen for at de med antistoffer fortsatt er smittebærere, og at passene vil kunne føre til økt smitte. Bekymringen er imidlertid betydelig overdrevet.

For det første viser stadig flere studier at vaksinene både beskytter mot smitte og er effektive i å forhindre smittespredning.

For det andre er ikke vaksinepass ment å gi blankofullmakt til å gjøre hva man vil. De skal heller gi spesifikke friheter i tråd med våre beste anslag om hvor smittsomme de med antistoffer er.

Vaksinepass er heller ikke uforenlig med personvernet, slik flere har hevdet. Informasjonen om smittestatus kan lagres lokalt på borgernes telefon. Da får den enkelte avgjøre i hvilke sammenhenger og hvem de gir informasjon til, slik at personvernet kan bevares.

Aksel Braanen Sterri

Perverse incentiver

Hvis vaksinepass gir tilgang på en rekke ettertraktede friheter, er det imidlertid en fare for at folk vil ta uønskede grep for å sikre seg immunitetsstatus. Én bekymring er forfalskning. En annen er at folk vil forsøke å bli smittet for å sikre seg immunitet.

Men så lenge vi har sjenerøse støtteordninger for dem som ikke kan jobbe, smitteverntiltakene ikke er uforholdsmessig inngripende og vi regner juks som dokumentforfalskning, er det trolig få som vil jukse seg til immunitetspass.

Et annet uromoment er at folk kan føle seg presset til å ta en vaksine de egentlig ikke ønsker å ta. Et slikt press utgjør imidlertid ikke en urimelig byrde.

Risikoen for at folk smitter hverandre rettferdiggjør i dag svært inngripende tiltak, som å nekte folk å dra på jobb, drikke øl på restaurant, samles i private hjem, delta i fysisk undervisning og reise på tvers av landegrenser for å møte kjærester. Utbredt vaksinering er nødvendig for å løfte på slike tiltak. Litt vaksinepress er derfor en konsekvens vi bør kunne leve med.

Litt vaksinepress er en konsekvens vi bør kunne leve med

Verre er det om folk ikke lar seg presse. Spesielt ille er det om vaksineskepsisen er så stor i enkelte grupper at vaksinepassene øker forskjellene.

Men å unnlate å innføre vaksinepass ville gjøre situasjonen verre for alle. Ulikhetene bør heller unngås gjennom målrettede kampanjer for å sikre at hele befolkningen er informert om hvor trygge og viktige vaksinene er.

Israel har det allerede. Nå jobber EU og WHO med å gjøre det mulig for arbeidspendlere og turister å bevege seg nokså fritt i Europa i sommer.

Urettferdig?

Et relatert problem er at det kan være urettferdig at noen skal få tilgang på reise- og jobbmuligheter, så lenge andre lever med svært inngripende tiltak. Det er imidlertid ikke slik at ulik grad av frihet til å gjøre som man vil, nødvendigvis innebærer urettferdighet.

Hvis én person er blitt smittet av en smittsom sykdom, er det ikke urettferdig om den personen må i karantene selv om andre slipper.

Vi plages selvfølgelig av tanken på at dem med vaksinepass kan kose seg på bar hvis vi ikke engang kan ta en øl på uteserveringen. Slik osloboere bør leve godt med at steder i landet med mindre smitte ikke stenger ned i solidaritet med Oslo, bør vi unne immune friheten resten av oss ikke kan få.

Vi bør unne immune friheten resten av oss ikke kan få
Les også

Joacim Lund: Slik kan vaksinepasset se ut. Kanskje har du det allerede før sommeren.

Urimelig forskjellsbehandling

Det vi bør bekymre oss for, er at vaksinepass kan føre til urimelig forskjellsbehandling. Det er bred enighet om at det kan være greit å kreve immunitet i jobber som krever nærkontakt med sårbare. Hvis arbeidsgiver begynner å kreve det i situasjoner hvor det ikke er grunnlag for det, kan vi derimot snakke om urimelig diskriminering.

Det kan godt tenkes at arbeidstagere skulle ønske at alle kolleger var vaksinerte. Kanskje er også kunder villige til å betale for ikke å omgås potensielle smittebærere. Men vi forbyr arbeidsgiver å ta hensyn til kunders rasistiske preferanser når de avgjør hvem som blir ansatt. På samme måte bør vi forhindre arbeidsgiver i å tilfredsstille kunder og kollegaers preferanse for garantert smittefrihet.

En amerikansk kvinne viser vaksinekortet sitt etter å ha fått en dose av Johnson & Johnsons vaksine mot koronaviruset.

Man bør ikke bli verre stilt

Vi bør bare tillate immunitetspass som diskrimineringsgrunnlag i tilfeller der vi ikke kan gi folk tilgang ved hjelp av andre smitteverntiltak. Slik unngår vi å pålegge dem uten immunitet større byrder enn nødvendig.

I praksis vil en selvfølgelig måtte ta mange vanskelige avveininger, og vi må tillate prøving og feiling. Prinsippet er likevel enkelt å forstå og gir klar veiledning til når vaksinepass bør tas i bruk og ikke.

En ekstraskatt?

Hvis vi tillater vaksinepass, oppstår det et spørsmål om vi bør skattlegge dem med vaksinepass. Det kan begrunnes med at passet gjør det enklere for dem å jobbe, og at de dermed profitterer på pandemien mens andre er frarøvet muligheten.

Men i så fall bør skatten legges som en ekstra skatt på inntekt, ikke gjennom en målrettet skatt på passene.

Skatt på pass vil for det første trolig øke, ikke minske, forskjellene. For det andre er det ikke passet i seg selv som gir opphav til profittmuligheter, men en hel rekke faktorer som best fanges opp i form av størrelsen på inntekten.

Les også

FHI tror tiltak kan lette i mai. Det gir håp for sommerens første festivaler.

Godene ved immunitetspass

Når vi diskuterer de mange utfordringene knyttet til immunitetspass, kan det virke enklere å bare la det være. Men da glemmer vi fordelene.

Jo flere som slipper å forholde seg til frihetsberøvende innskrenkinger, jo bedre for dem og jo bedre for samfunnet. Jo flere som kan komme seg tilbake til normalen, jo flere vil kunne møte sine elskede i andre land, gå tilbake til jobben og fylle andre sentrale samfunnsfunksjoner.

Dette er goder vi ikke kan gi opp bare fordi vi må løse noen praktiske og etiske utfordringer med bruken.

Vi må heller aldri glemme at den eneste legitime grunnen til å redusere vår bevegelsesfrihet er å hindre at viruset sprer seg. Hvis folk ikke lenger utgjør en nevneverdig risiko for å bli syke eller smitte andre, forsvinner grunnen for å ta fra folk friheten. Å ta til orde for at de smittefrie bør ilegges de samme restriksjoner som oss andre av solidaritet med oss, er ikke rettferdig. Det er sviende urettferdig.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les også

Danmark innfører vaksinepass. Vil resten av Europa følge etter?