Kronikk

Eldre i jobb - nøkkel til fremtidens velferd | Astrid Nøklebye Heiberg og Kristian Tonning Riise

  • Astrid Nøklebye Heiberg, seniorrådgiver i Høyre
  • Kristian Tonning Riise, leder av Unge Høyre

Eldre mennesker er et verdifullt bidrag i arbeidslivet. Men for å lykkes, må vi allerede nå tilrettelegge for at de som er unge nå skal få muligheter når de eldes. Foto: Frank May / e-mail

Skal fremtidens velferd sikres, må dagens unge få en betydelig lengre tidshorisont på sitt arbeidsaktive liv

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Sykehjemsplasser, hjemmetjeneste, rullestol og sykdom. Vanligvis er dette temaer når politikere snakker om eldre. Og omsorg vil alltid være veldig viktig. Men gledelig nok ser vi at diskusjonen om eldre har fått utvidet innhold. Eldrepolitikk er noe mer, og den handler ikke lenger bare om sykdom og livets siste fase.

Flere og flere har fått øynene opp for at eldrepolitikk også må handle om arbeidsliv og inkludering. Og at eldrepolitikk faktisk også handler om dagens unge.

Astrid Nøklebye Heiberg Foto: Bjørge, Stein

Kristian Tonning Riise Foto: Aleksander Andersen

Tre fordeler

Det er tre fordeler vi vil trekke frem som særlig viktige når vi snakker om at eldre skal stå lenger i arbeid.

For det første: Arbeid gir verdighet. Alle kjenner verdien av å vite at «jeg kan få til noe, jeg kan gjøre noe» - helt fra man er liten, sier man jo «jeg skal klare selv». Trolig er det jo også derfor eldre ønsker å jobbe lenger. Den beste måten å beholde helsen på er fysisk og psykisk aktivitet, noe arbeidet gir mennesket en regelmessig mulighet til. Arbeidet gir også en sosial møteplass, hvor man ikke bare treffer mennesker i sin egen aldersgruppe.

For det andre: Eldre mennesker er godt for bedriftene. Eldre bidrar. Senter for seniorpolitikk har gjennomgått forskningen rundt dette, og her finnes ikke grunnlag for å hevde at eldre arbeidstagere er mindre motivert, mindre endringsvillige, mindre lojale, har dårligere helse eller er mer sårbare for balansen mellom arbeid og fritid. Derimot fant man at eldre kan være bedre enn sine yngre kollègaer på bedriftsinternt ansvar, blant annet med lojalitet og hjelpsomhet overfor kolleger og nyansatte. Eldre er et gode, og arbeidslivet burde ta dem imot. Forskning peker også på at eldre i arbeid ikke fortrenger yngre arbeidstagere. Arbeid avler arbeid og er ikke et nullsumspill.

For det tredje: Eldre i arbeid er fornuftig og god politikk for AS Norge. De som jobber med å se inn i glasskulen om Norges fremtid, er skjønt enige om at vår økonomiske bærekraft vil bli betydelig bedre om eldre arbeidstagere jobber lenger. De eldre utgjør rundt 20 prosent av alle i yrkesaktiv alder i Norge. Det er omtrent det samme som i 1970, men det ligger an til at dette vil dobles frem mot 2060! Samtidig vet vi at om folk jobber to år lenger enn i dag, styrker man offentlige budsjetter med fem prosent. Det er bare å legge sammen to og to: Med små justeringer blir fremtidens økonomiske utsikter betydelig bedre, for det er nemlig ikke god ressursutnyttelse å ikke benytte seg av fullt ut funksjonsfriske og klartenkte mennesker, som dagens eldre er. Vi politikere har et kontinuerlig ansvar for å endre gamle bestemmelser som hindrer dem som vil.

Må starte nå

En fremtidsrettet eldrepolitikk handler ikke om dem som vi i dag anser som gamle. Selv om det er Astrid Nøklebye Heiberg som er mest kjent for å diskutere eldre og arbeidsliv, handler denne diskusjonen mer om Kristian Tonning Riise og hans jevngamle. I 2050 er nemlig Kristian 62 år og dermed ved den grensen hvor man i dag ser at eldre arbeidstagere faller fra.

Forhåpentligvis vil dette ha endret seg innen den tid, men da er vi nødt til å starte endringen nå. Politikk kan være en treg syssel, og ting vi er blitt vant med kan ta lang tid å endre. Og er endringen påbegynt, kommer kanskje plutselig noen og vil reversere de små skrittene i riktig retning, slik partier på venstresiden jevnlig uttaler. Det er synd at venstresiden ikke er tydeligere hva gjelder behovet for disse endringene, men vi får håpe de kommer etter, noe omstendighetene nok vil bidra til.

Endre tidshorisont

For skal Kristian og hans jevngamle anse det som helt naturlig å jobbe i ti-femten år til i 2050, må folks forventninger og tidshorisont endres. Om du ved femogfemti år tenker at du straks er ferdig i arbeidslivet, lar både du og arbeidsgiver oppdateringen være. Men forskyves tidshorisonten, og du vet at du vil bidra i mange år fremover, endres interessen. Som arbeidstager blir man mer interessert i å oppdatere seg, og arbeidsgiver får større incentiver for å bidra med kompetansebygging også for seniorer.

Høyres utkast til Stortingsprogram har tatt dette innover seg, og foreslår politikk som gir de eldre som kan og vil muligheter til å delta lenger i arbeidslivet. I Norge er det allerede en million innbyggere over 60 år, og i løpet av 10 år vil hver fjerde innbygger i Norge være mellom 55 og 75 år, totalt 1,3 millioner mennesker. Disse vil ikke være opptatt av sykehjem og hjemmetjeneste. De vil være opptatt av arbeidsmiljø, feriemuligheter og kolleger. Dette er mennesker med mange og ulike ressurser, som gjerne vil delta, bidra og være aktive i samfunnet.

Offentlig sektor

Høyre mener derfor vi må gripe de mulighetene dette gir, og legge til rette for at alle som har god arbeidsevne og som ønsker det kan stå lenger i arbeidslivet. Fremover vil det være mer naturlig å skifte jobb oftere. Derfor vil vi legge til rette for bedre kompetanse- og karrièreutvikling for arbeidstagere gjennom hele yrkesløpet. Vi vil spesielt se på muligheter for økt kompetansebygging for seniorer. Derfor må vi gjennomgå særaldersgrensene og andre lovbestemte aldersgrenser i offentlig sektor i samarbeid med partene i arbeidslivet. Målet er å la flere som har god arbeidsevne få mulighet til å stå lenger i jobben. Arbeidet med pensjonsreformen må også fortsette. Reformens klare mål er å øke arbeidstilbudet. Gjennomføres den i offentlig sektor, bedres inndekningen i offentlige budsjetter betydelig.

Nøkkelen til velferd

Eldrebølgen er et begrep som har vært i omløp en stund, og nå står vi rett foran den. Men konseptet «eldre» er ikke definert en gang for alle, og bølgen av gamlinger som angivelig skal flomme over landet, er den friskeste og høyest utdannende eldre befolkningen vi noen gang har hatt i Norge.

Jobber vi med våre holdninger, endrer vår adferd og gjennomgår våre ordninger, vil flere og flere seniorer få utnyttet sitt potensial. Det vil være et gode både for landet og for dets innbyggere. For innbyggerne er arbeid en sunn kilde til verdighet, selvstendighet og fellesskap. For landet er arbeid nøkkelen til fremtidens velferd.

Mer om eldre i arbeid:

Heiberg: Vi trenger flere eldre i arbeidslivet

Slik skal 60-åringene fristes til å jobbe lenger

Mange flere eldre ønsker å bli i arbeidslivet (juli 2013).

Stortinget sa nei til å hastebehandle trygdeoppgjøret

Les mer om

  1. Velferd
  2. Eldre
  3. Eldrebølge
  4. Arbeidsliv