Kronikk

Programmering rammer dybdelæring i matematikk | Geir Dahl, Kristian Ranestad og Arne Hole

  • Geir Dahl, Instituttleder, og Kristian Ranestad, utdanningsleder, Matematisk institutt. Arne Hole Førsteamanuensis, Institutt for lærerutdanning og skoleforskning. Universitetet i Oslo.

Ved å ta inn et helt nytt emne, programmering og koding, er det grunn til å frykte at matematikksvake elever blir rammet; de trenger god tid til å bygge opp forståelsen sin, skriver kronikkforfatterne. Welcomia / Shutterstock / NTB scanpix

Motstanden mot programmering i matematikkfaget er massiv i fagmiljøet, fra grunnskoler til universiteter.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Innholdet i norsk skole er i endring. Alle fag i grunn- og videregående skole skal fornyes. Til fagmiljøenes forbauselse er programmering nå blitt en del av matematikkfaget.

Lovende start, men...

Endringsarbeidet startet imidlertid svært lovende. Ludvigsen-utvalget leverte i 2015 en grundig utredning, Fremtidens skole (NOU 2015:8), der de la vekt på begrepet dybdelæring. For å gi elevene den ballast de trenger i fremtiden, må de lære fagenes grunnelementer skikkelig. Spesielt påpekes det hvor viktig det er at læreplanene konsentrerer seg om de bærende elementene i faget, såkalte kjerneelementer.

Geir Dahl

Kristian Ranestad

Arne Hole

En bredt sammensatt faggruppe fikk derfor i oppdrag å meisle ut hva som skal være kjerneelementer i matematikk. Da dette arbeidet startet i juni i år, hadde imidlertid Kunnskapsdepartementet alt lagt som premiss at programmering skal inn i matematikkfaget på alle trinn i skolen.

I første høringsrunde om kjerneelementene, publisert av Utdanningsdirektoratet, fremkommer det at motstanden mot programmering i matematikkfaget er massiv i fagmiljøet, fra grunnskoler til universiteter.

Programmering eller koding kan være en viktig del av høyere utdanning, ikke minst innen realfag. Det er også en meningsfull og motiverende aktivitet for mange barn. Men å legge programmering inn som en del av grunnskolens matematikkfag kan ikke anbefales. Derimot er programmering naturlig som et valgfag.

Dybdelæring versus fagtrengsel

Matematikklærere og matematikkdidaktisk forskning har lenge etterspurt en reduksjon av antall emner som skal dekkes i skolematematikken, til fordel for mer tid til viktige forståelseselementer. (Didaktikk, eller undervisningslære, er den del av pedagogikken som har med formidling av kunnskaper å gjøre. Red.anm.) Mange elever får ikke nok tid og ro til å konsentrere seg om å forstå viktige begreper og sammenhenger mellom disse.

Fagtrengsel, altså at matematikkfaget fremstår med for mange ulike temaer, er et problem. Signalene fra Ludvigsen-utvalget om strengere prioriteringer og konsentrasjon om fagenes kjerneelementer ble derfor godt mottatt av fagmiljøene.

I denne sammenhengen fremstår vedtaket om å legge inn programmering i matematikkfaget som et paradoks. Ved å ta inn et helt nytt emne, programmering og koding, vil dybdelæring i matematikk rammes kraftig. Spesielt er det grunn til å frykte at matematikksvake elever blir rammet; de trenger god tid til å bygge opp forståelsen sin.

Metodelæring og forståelse

Forskning innen matematikkdidaktikk har gjennom lang tid argumentert for at norsk skolematematikk burde legge mindre vekt på ren innlæring av metoder og mer vekt på forståelse.

Et teknisk ord for metode er algoritme. Det er i seg selv ikke noe galt i å lære en algoritme som kan brukes til å løse problemer, for eksempel en algoritme for hvordan man kan multiplisere tall. Faktisk er mange algoritmer sentrale og viktige i matematikk.

Men hvis elevene kun lærer metoden, men uten å opparbeide forståelse for hvorfor algoritmen gir det riktige svaret, kan dette gi et problem på lang sikt. På kort sikt kan følelsen av mestring gjennom bruk av algoritmen motivere elever. På lang sikt kan denne typen læring derimot gjøre at faget fremstår som grunnleggende uforståelig.

Etter hvert blir det også vanskelig for elevene å huske alle reglene, fordi det er vanskelig å huske ting man ikke forstår. I Norge er dette problemet stort, for eksempel, innenfor emnet algebra.

Hvis elevene kun lærer seg regning etter fastlagte mønstre, føles det for mange som et meningsløst og virkelighetsfjernt spill med symboler. I det lange løp ødelegger dette matematikken for disse elevene. Det ødelegger deres motivasjon og deres faglige selvbilde.

Programmering og koding

I dette perspektivet er ideen om å legge programmering inn i matematikkfaget særlig problematisk. Programmering dreier seg om koding av metoder, altså algoritmer.

Programmering i matematikk vil dermed føre til ytterligere konsentrasjon om hvordan metodene fungerer, altså ikke om hvorfor de fungerer. Det å finne frem til matematiske metoder for å løse problemer, er en viktig del av matematikkfaget. Men dette har ingen ting med programmering å gjøre.

For å si det med en av høringsuttalelsene, fra lærerutdanningen ved NTNU: Det sentrale i programmering er «hvordan», mens det er «hvorfor» som er grunnlaget i matematikk. Det å legge programmering inn i matematikkfaget vil gi en uheldig endring av fagets karakter, og ramme dybdelæringen.

Teknologiske satsinger uten faglig begrunnelse

Det er interessant å følge ideen om programmering i skolen gjennom offentlige dokumenter.

  • Rapporten fra Ludvigsen-utvalget (NOU 2015:8) nevner ikke programmering med ett ord. Stortingsmelding 28 (2015/16), som gir føringene for fagfornyelsen, nevner programmering ved to anledninger.
  • Første gang henviser man til Lysne-utvalget eller sårbarhetsutvalget (NOU 2015:13), der det fremmes ønske om et valgfag i programmering.
  • Andre gang er i en henvisning til at det er satt i gang forsøk med valgfag i programmering på ungdomstrinnet.
  • Utdanningsdirektoratet oppnevnte i 2016 en ekspertgruppe (Sanne-utvalget) som skulle komme med innspill når det gjaldt teknologi og programmering i skolen. Gruppen konkluderte med at teknologi og programmering trenger dedikerte timer dersom innføringen av det skal bli vellykket.

Bakgrunn og argumentasjon for å ta programmering inn i matematikkfaget savnes i alle disse dokumentene.

Ikke faglig begrunnet

Norge har en problematisk historie når det gjelder satsinger på teknologi i matematikkfaget. I et rikt land som Norge, er det lett for at man i sin iver etter å satse på ny teknologi gjør endringer som ikke er faglig begrunnet.

Programmering har også vært prøvd tidligere, gjennom prosjektet med LOGO-programmering på 1980-tallet. Som det poengteres i en høringsuttalelse fra Universitetet i Bergen, ble dette prosjektet stoppet fordi det ikke ga de resultatene en forventet. Dette er erfaringer man bør ta hensyn til.

Etter de innspill som Utdanningsdirektoratet har fått i høringsrunden, kan man håpe at departementet lytter til fagmiljøene og unnlater å legge programmering inn i matematikkfaget i skolen.

Les også:

Mange har tatt til orde for å legge programmering inn i matematikkfaget - eller i flere av skolefagene. Her er noen:

Les mer om

  1. Matematikk
  2. Skole og utdanning
  3. Programmering
  4. Digitalisering

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Programmering bør inn i matematikkfaget | Malthe-Sørenssen, Rose og Tveito

  2. DEBATT

    Norge trenger algebra!

  3. NORGE

    Mer algebra, mindre norrønt og mindre idrett. Her er seks spørsmål og svar om fornyelsen av skolefagene.

  4. NORGE

    Slik blir norsk skole endret – de nye læreplanene fag for fag

  5. NORGE

    Utvalg vil ha mindre idrett i norsk skole

  6. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 1. november