Kronikk

Kan 2,7 millioner syrere integreres i Tyrkia? | Fredrik Drevon

  • Fredrik Drevon, journalist

Det er uklart hvordan Erdogan vil gå videre med planen om å gi statsborgerskap og billige boliger til syriske flyktninger. Hvis Tyrkia ikke får en åpen debatt om kostnadene, vil prosjektet neppe styrke Erdogans popularitet blant etniske tyrkere, skriver kronikkforfatteren. Bildet er fra en flyktningleir for syrere i Islahiye i Tyrkia. Foto: LEFTERIS PITARAKIS / TT / NTB Scanpix

President Recep Erdogans forslag om å bosette syriske flyktninger i statsfinansierte monsterblokker, møter sterk motstand i Tyrkia.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I dagene før det mislykkede kuppforsøket 15. juli omtalte flere tyrkiske medier filmklipp som angivelig viser noen hundre syrere i festmodus på Florya-stranden, på Europa-siden av Istanbul.

Den liberale avisen Milliyet referer reaksjoner i sosiale medier om at syrerne tar for stor plass på stranden, mens andre kaller slike reaksjoner for rasistiske.

8. juli rapporterte den kemalistiske opposisjonsavisen Sozcu om utbredt sinne mot hemningsløs festing og store mengder søppel som skal ha vært etterlatt av syrere på Florya-stranden.

Ifølge tyrkiske medier har mange tyrkere reagert på at syrerne «tar seg til rette» på dette strandområdet. Noen har også retorisk spurt hvorfor syrerne fester på stranden i Istanbul når de kunne kjempet mot IS i Syria.

Fredrik Drevon. Foto: Privat

9. juli skal syriske ungdommer i byen Konya ha mishandlet en løshund, kanskje uvitende om den sterke posisjonen løshunder har hatt opp gjennom tyrkisk og osmansk historie.

I krangelen som fulgte, omkom en syrer og en tyrker etter knivskader, ifølge tyrkiske og internasjonale medier.

Episoder som disse tyder på at integrering i Tyrkia ikke nødvendigvis er lettere enn å reise hjem til det krigsherjede Syria.

Dessverre har den tyrkiske debatten om syriske flyktninger passert under radaren til norske medier.

I stedet for å undersøke mulighetene for integrering i Tyrkia, eller retur til Syria, har norske medier i stor grad reprodusert action-fortellingen om flyktningers farlige ferd til Vest-Europa.

Nasjonaldag hver dag

10. august var Tyrkias demokrati- og martyrmarkeringer offisielt avblåst fra statlig hold.

Likevel er det umulig å si hvor lenge, og i hvilke former, denne intense formen for organisert nasjonalisme vil komme til uttrykk på gateplan i Tyrkia.

Men som en desperat passasjer som presser seg inn i en stappfull buss, vil hverdagen uansett gjøre seg gjeldende i Tyrkia.

Den politiske hverdagen innebærer at den tyrkiske regjeringen må ta stilling til en rekke store spørsmål, som blant annet forhandlingene om visum-fri reise for tyrkere i EU; gjenforeningen av Kypros; militær og politisk strategi overfor PKK; forebygging av IS-terror i Tyrkia.

I tillegg må Tyrkia finne ut om man ønsker å integrere eller sende hjem 2,7 millioner syriske flyktninger.

Nesten umulig for utlendinger

I Tyrkia er det generelt svært vanskelig for utlendinger å finne seg et levebrød på lovlig vis, noe jeg erfarte da jeg omsider fikk arbeidstillatelse i Tyrkia.

For utenlandske statsborgere som ønsker å jobbe lovlig, er det tyrkiske arbeidsmarkedet i praksis stengt, med mindre du er fotballstjerne, diplomat eller ingeniør på et stort byggprosjekt.

Som følge av det mislykkede kuppforsøket 15. juni, og utrenskningen av såkalte Gülen-tilhengere, er Tyrkia preget av komplett kaos i utdanningssektoren, vestlig kapitalflukt og nervøsitet blant forbrukerne.

Mange butikker langs Istanbuls viktigste shoppinggate Istiklal er stengt, skriver Hurriyet Daily News.

Jeg var selv på ferie i Tyrkia 5.–25. juli, og kan bekrefte at det var langt færre kunder i butikker og restauranter enn da jeg bodde i Istanbul i 2012–2015.

Den tyske kosmetikkgiganten Douglas har 1700 butikker i 19 europeiske land, men forlater nå Tyrkia, ifølge Bloomberg.

Ingen grunn til å nøle

Så hvor står de syriske flyktningene i alt dette?

Det dominerende temaet i tyrkiske nyhetsmedier i dagene før det mislykkede kuppforsøket, var vanlige tyrkeres økende misnøye mot å være vertsland for syrere.

I en tale 2. juli i Kilis, på grensen til Syria, skal Erdogan for alvor ha lansert ideen med å tilby syriske flyktninger tyrkisk statsborgerskap, ifølge Hurriyet Daily News.

På Nato-møtet i Warszawa 8.–9. juli utdypet Erdogan at det «ikke finnes noen grunn til å nøle» med å tilby syriske flyktninger tyrkisk statsborgerskap.

Han kritiserte opposisjonspartiene for å ha en negativ holdning i denne saken.

Bosettes i blokker

Det mest oppsiktsvekkende var at Erdogan foreslo at syriske flyktninger kan bosettes i blokker bygget av det omstridte statlige tyrkiske byggeprogrammet TOKI. Noen av blokkene står visstnok tomme.

Avisen Sozcu har en sak om bosetting av syrere i tomme TOKI-blokker, der antallet syrere i Tyrkia anslås til 3,5 millioner.

TOKI-prosjekt i Ankara. Foto: Illustrasjon: TOKI

Visestatsminister Nurettin Canikli kaller flyktningene «et bidrag til økonomien» og sier at syrere bør kunne overta tomme TOKI-boliger gratis, ifølge den Erdogan-lojale avisen Daily Sabah.

Erdogan har foreslått at syrere kan kjøpe boligene gjennom avbetaling, men fortalte ikke hvordan syrere uten inntekt skal betale for seg, eller hvordan Tyrkia, som har en arbeidsløshet på rundt 10 prosent, skal skaffe arbeid til syrere.

Frigjør attraktive tomter

TOKI markedsføres som en slags sosial boligbygging i statlig regi, men går i stor grad ut på å kaste ut fattige tyrkere fra nedslitte urbane nabolag og bosette dem i grusomme monsterblokker.

Slik frigjøres attraktive tomter for regjeringslojale eiendomsaktører.

I hovedsak skal TOKI «prioritere behovene og den økonomiske situasjonen til de trengende masser».

TOKI-prosjekt i Izmir. Foto: Illustrasjon: TOKI

TOKi hevder på sine nettsider at 40 prosent av Tyrkias 19 millioner bygg er å betrakte som rønner, og at 67 prosent av byggene mangler byggetillatelse.

Ifølge TOKIs nettsider er ambisjonen å bygge én million boliger i perioden 2012–2023. Mye politisk retorikk i Tyrkia handler om 2023, som er hundreårsjubileet til den tyrkiske republikken.

Populistisk stemmesanking

Bloggen tarlabasiistanbul.com gir en rekke nedslående eksempler på at å bosette folk i standardiserte blokkområder uten arbeidsplasser er den verst tenkelige formen for urbanisering.

Ifølge Hurriyet Daily News er de tre største opposisjonspartiene sterkt imot å gi statsborgerskap til 2,7 millioner syrere, både fordi det angivelig fremstår som populistisk stemmesanking, og fordi det kan skape etniske konflikter i Sørøst-Tyrkia.

Den regjeringskritiske tyrkiske spaltisten Mustafa Akyol, som er bidragsyter i The New York Times, sier til Al Jazeera at integrering av så mange mennesker fra en fremmed kultur vil være en stor økonomisk byrde for Tyrkia.

Ønsker befolkningsvekst

Erdogan har argumentert med at det er bedre å beholde høyt utdannede syrere i Tyrkia enn å la dem reise til Vesten.

Men planen om å gi statsborgerskap til syrere kan også sees i sammenheng med Erdogans ønske om befolkningsvekst.

Erdogan har ved en rekke anledninger sagt at tyrkiske kvinner har plikt til å føde minst tre barn, og at muslimske familier ikke bør bruke prevensjonsmidler.

Det er uklart hvordan Erdogan vil gå videre med planen om å gi statsborgerskap og billige boliger til syriske flyktninger.

Hvis Tyrkia ikke får en åpen debatt om kostnadene, vil prosjektet neppe styrke Erdogans popularitet blant etniske tyrkere.

Hellas har fått erfare hva som skjer når gapet mellom offentlig forbruk og reell verdiskapning blir for stort.

Spørsmålet er om Tyrkia har lært noe av krisen i Hellas.


På Twitter: @FredrikDrevon

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Lese mer om Tyrkia? Her er noen forslag fra oss:

  1. Les også

    Tyrkia avsetter over 2000 polititjenestemenn

  2. Les også

    Aftenposten mener: Ikke brenn alle broer til Tyrkia

  3. Les også

    Skulle det oppstå et flertall for dødsstraff i Tyrkia, må Tyrkia forlate Europarådet | Thorbjørn Jagland

  4. Les også

    Situasjonen for demokratiet i Tyrkia er kritisk. Vi forventer at Norge bidrar.

  5. Les også

    Tyrkia stenger 16 TV-stasjoner og 45 aviser

Les mer om

  1. Flyktninger
  2. Tyrkia
  3. Recep Tayyip Erdogan
  4. Integrering

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Hva er det helt konkret Erdogan planlegger for sikkerhetssonen i Syria? Jeg har sett på byggeplanene.

  2. VERDEN

    Syriske flyktninger må jobbe for halv lønn. Tyrkere mener de stjeler jobbene fra dem.

  3. VERDEN

    Derfor vil Erdogan ha valg ett år før tiden

  4. VERDEN

    EU advarer Tyrkia mot å gjeninnfører dødsstraff, men hvor mye makt har EU egentlig over Tyrkia?

  5. VERDEN

    Over 15.000 papirløse utlendinger utvist fra Istanbul

  6. NYHETSANALYSE

    33 tyrkiske soldater ble drept i Syria. Derfor er det en farlig utvikling.