Kronikk

Forklare, ikke avskrekke

  • Skuli Magnusson

NORGE OG EUROPA. Heller enn å avskrekke norske dommere fra foreleggelser til EFTA-domstolen, bør man forklare dens samarbeid med norske domstoler.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Domstol. I Aftenposten nylig diskuteres en ny rapport av Halvard Haukeland Fredriksen, utarbeidet for Stortingets Europautredning, som konkluderer (ifølge Aftenposten) at «Høyesterett er så EU-tilpasset, at det ikke lenger er bruk for en (EFTA) domstol for tvister mellom EU og Norge». I likhet med utredningens leder, Fredrik Sejersted (intervju i Aftenposten samme dag), legger Fredriksen, i en oppsummering av sin rapport, vekt på at «EFTA-domstolen ble opprettet for at vi ikke skulle måtte avgi suverenitet til EU-domstolen, men det er uansett i realiteten EU-domstolen som bestemmer». Derfor blir det, ifølge Fredriksen, «paradoksalt at norske myndigheter ikke ønsker å utnytte muligheten som EØS-avtalen vitterlig gir EFTA-statenes domstoler til direkte handlinger med EU-domstolen».

Relevant rettspraksis.

EØS-avtalens forhistorie, avtalens formål, samt avtalens tekst viser helt tydelig at det var meningen fra begynnelsen at EFTA-domstolen skulle følge EU-domstolens relevante rettspraksis. Det faktum at nettopp dette har skjedd i praksis og at «det er på EØS-avtalens område knapt noen praktisk forskjell på rettstilstanden i Norge og i EU-landene» burde ikke overraske noen.

I motsetning til hva Fredriksen mener, er dette ikke et «paradoks», men akkurat hva EØS-avtalen handler om og har gjort helt fra begynnelsen. Dette innebærer også at det ikke er særlig på grunn av EØS at EU-domstolen «ikke tar nevneverdig notis av hva domstolene i et utenforland i Europas nordlige utkant måtte mene om tolkningen av markedsreglene». Tvert imot er dette en følge av EU/EØS-rettens natur. Tror Fredriksen at EU-domstolen vil bli mer mottagelig for norske synspunkter enn hva EFTA-domstolen har vært?

EFTA-domstolen avgjør ikke bare saker av EU-rettslig natur, men også saker som ikke har noen motpart i EU-retten, det vil si spørsmål knyttet til spesielle EØS-forhold. Her er det EFTA-domstolen, og ikke EU-domstolen som har taklet forskjellige presserende rettslige problemer.

Men det Fredriksen overser, er at enhver ny rettssak som blir henvist fra norske domstoler til EFTA-domstolen inneholder nye og uløste rettslige spørsmål. Det er bare når et EØS-rettslig spørsmål ikke kan besvares på grunn av en klar rettspraksis fra EU— eller EFTA-domstolen norske domstoler kan (og eventuelt bør) legge frem spørsmål. Det kan også legges til at EFTA-domstolens svar på disse nye rettslige spørsmål, i visse tilfeller, har påvirket EU-domstolens avgjørelser i lignende saker. Er det da, tross alt, så enkelt at «i realiteten er det EU-domstolen som bestemmer»?

Forklare samarbeidet.

EFTA-domstolen er en domstol som Norge, som en suveren stat, har opprettet og tildelt en funksjon og kompetanse. Norge nominerer også en av de tre EFTA-dommerne. Med hensyn til EØS-avtalens formål og effektive beskyttelse av EØS-rettigheter, burde man heller forsøke å forklare samarbeidet mellom EFTA-domstolen og norske domstoler – og ikke avskrekke norske dommere fra foreleggelser til EFTA-domstolen ved å gi inntrykk av at EFTA-domstolens avgjørelser ikke har noen selvstendig betydning.

Hvorvidt Norge skal forlate EØS-avtalens «to pillar system» og underordne sine domstoler EU-domstolen er et politisk og sannsynligvis også et konstitusjonelt spørsmål, som jeg ikke kan svare på. Det samme gjelder spørsmålet hvorvidt en slik modell kvalifiserer som «fullverdig deltagelse». At EU-domstolen vil være «vennligere innstilt» overfor norske synspunkter enn hva EFTA-domstolen har vært og «at Høyesterett er så EU-tilpasset at det ikke lenger er bruk for en egen domstol for tvister mellom EU og Norge» stemmer imidlertid ikke.

Innlegget representerer artikkelforfatterens private synspunkter.

Les mer om

  1. Kronikk

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Det udelte mennesket | Henrik Vogt | Elling Ulvestad | Vegard Bruun Wyller

  2. KRONIKK

    Jul skal det bli. Ja, i år skal vi ha det koselig. Nei, det skal ikke bli som i fjor. Så smeller det.

  3. KRONIKK

    Psykolog advarer: Skamløshet og ondskap er en giftig kombinasjon

  4. KRONIKK

    Farvel til den liberale idealdebatten

  5. KRONIKK

    Spørsmålet: Hvilke innlegg ble mest lest i 2016? Svaret: Slå ring om emokratiet!

  6. KRONIKK

    Donald Trumps postvitenskapelige samfunn er et skremmende prospekt