Kronikk

Alkohol – vårt farligste rusmiddel

  • Willy Pedersen
Hva er farligst - sprangridning, alkohol eller cannabis? Professor David Nutt ga feil svar og fikk sparken.

I internasjonale forskningstidsskrifter snus våre forestillinger om rusmidler på hodet. Får det konsekvenser her hjemme?

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

The Lancet er et av de medisinske tidsskriftene med mest prestisje. Det ble derfor oppstyr da en forskergruppe rundt professor David Nutt i 2007 publiserte «en rasjonell skala» for å bedømme skadene ved våre rusmidler. Artikkelen snudde vante forestillinger på hodet. Nutt er professor i nevropsykofarmakologi, i tét på sitt felt. Han var også leder for den britiske regjeringens rådgivende utvalg for rusmiddelspørsmål. Artikkelen bidro til at han fikk sparken, av innenriksministeren selv, i en opprivende strid om forskning og politikk.

Willy Pedersen. Professor i sosiologi. Universitetet i Oslo.

Forfatterne utviklet en skala over skade basert på tre dimensjoner: Fysisk skade, avhengighet, konsekvenser for familie og samfunn. De rangerte rusmidlene. Heroin og kokain ble riktignok vurdert som mest farlige. Men både alkohol og tobakk kom høyt på listen. Cannabis kom lenger ned, khat kom nær bunnen. Konklusjonen ble at det ikke er noen særlig sammenheng mellom om stoffer er ulovlige og deres grad av skade. Legale stoffer som selges over disk, kan være farligere en dem som kan gi lange fengselsstraffer.

Farene ved sprangridning

Jeg har truffet David Nutt. Han er en fargerik mann, som liker å snakke i store bokstaver. Det var nok ikke artikkelen i The Lancet alene som gjorde at han fikk sparken, snarere at han også begynte å kritisere narkotikapolitikken. Begeret rant over da han i et foredrag beskrev hvordan den britiske overklassens favorittsport, ridning, gir ekstrem ulykkesrisiko. Nøkternt sett var, hevdet han, sprangridning farligere enn flere av våre «narkotiske» stoffer. Det ville være adskillig mer rasjonelt å forby ridning.

Det var særlig lovgivningen på cannabis, det mest brukte illegale stoffet, han kritiserte. Påstanden var at stoffet er mindre farlig enn alkohol. Han fikk sparken, men det begynte å koke i akademia, med innlegg i The Guardian og The Independent. Statsministerens egen rådgiver på vitenskapsspørsmål, Sir John Rex Beddington, ble til slutt spurt: Hva synes du om David Nutts påstand? Han svarte kjølig: "Den vitenskapelige evidensen er klar. Jeg er enig med Nutt".

Mange løftet konflikten opp på det prinsipielle planet: Skal forskere primært være forpliktet til å legge frem sine funn? Eller skal de justere dem, slik at de passer deres oppdragsgiveres behov? Mange vil kjenne igjen temaet fra høstens debatter her hjemme.

sp79cbfa.jpg

Debatten flyttesDet kom ikke så mye kritikk av Nutts artikkel, men litt kom det, og derfor kom forfatterne etter hvert med en oppfølger, fortsatt i The Lancet. I samleskåren for skader kom nå alkohol helt opp på førsteplass, heroin kom på andre, tobakk lenger ned, men fortsatt rangert farligere enn cannabis. En enda dypere kløft mellom lovgivning og skadepanorama ble avdekket.

David Nutt er blitt holdt på armlengdes avstand av rusforskerne. — En sterk forsker, javel. Men skalaene, holder de? Så, i disse dager, skjer det noe. Det The Lancet er for medisinen, er Addiction blitt for rusfeltet. I novembernummeret trekker redaksjonen striden inn i sine spalter, med en serie artikler om Nutts skalaer. Enkelte gir Nutt kritikk på metodisk grunnlag. Men grunntonen til de fleste er positiv: Bidraget gir et hardt tiltrengt korrektiv til vante oppfatninger. Det løfter dessuten frem behovet for en politikk som tar alkohol alvorlig. Alkohol er vårt viktigste rusmiddel. "Krigen mot narkotika" har forhindret oss i å se det.

Mange vurderer i dag professor Robin Room som den mest sentrale forskeren på rusfeltet. Han sier: Dagens narkotikapolitikk er en overlevning fra en tidligere epoke. Striden om skalaene er dessuten ikke bare teknisk og akademisk. Den handler om forhold som kan bli skjebnesvangre i den enkeltes liv. Narkotikapolitikken er overmoden for reformer, mener han.

Hvem flykter fra kunnskapen?

Tetsjiktet av forskere på rusfeltet diskuterer altså temaer som ville forbløffe i så vel Stortinget som på Dagsnytt 18 . Kulturredaktør Knut Olav Åmås spurte her i avisen 7. november om "vi flykter fra kunnskapen"? Svaret var ja, forklaringen var at marxist-leninistenehar hatt grep om våre ideer og at humaniora og samfunnsfag har fortrengtnaturvitenskapen. På rusfeltet stemmer ikke diagnosen. Her har biomedisinske perspektiver hatt stor plass.

Men noe skjer. USA startet «war on drugs», nå vil halvparten av befolkningen legalisere cannabis. Pussig nok går eldre statsmenn i spissen for en ny politikk: George Schultz, Jimmy Carter, Javier Solana, Kofi Annan og Thorvald Stoltenberg prøver å legge til rette for det de kaller «en forskningsbasert narkotikapolitikk». Her hjemme får de lite støtte.

afp000260486.jpg

Vi ble skremtDet skyldes ikke marxist-leninistene. Jeg tenker slik: "Krigen mot narkotika" ble unnfanget på 1960-tallet. Vi ble skremt av nye og ukjente rusmidler. De er farlige nok. Men denne krigen har tatt oppmerksomhet bort fra de største farene— tobakk og alkohol. Med Nutts skalaer blir perspektivet vårt uvegerlig korrigert.

Cannabis er mest kontroversielt. Jeg tror David Nutt tar feil: Cannabis er farligere enn han hevder. Stoffet kan gi skader. Men kulturen rundt det og den illegale økonomien, er enda farligere. Dette er samfunnsskapte skader. Politikken har hatt utilsiktede konsekvenser.

Faren ble overdrevet

Mange fikk panikk på 1960-tallet. Panikken satte seg i partiers programmer og i dramatisk økte strafferammer. Spesielt satte den seg i deler av vårt politikorps, hvor Norsk narkotikapolitiforening i årevis har drevet uhemmet agitasjon med åpen adgang til alle medier.

Omfanget av cannabisbruk og farene knyttet til stoffet er overdrevet, mens en har oversett alkoholens skader. Resultatet av den feilslåtte narkotikapolitikken er en enorm fangebefolkning.

Flertallet har rusproblemer, mange er straffeforfulgt for befatning med stoffer som David Nutt og andre bedømmer som mindre farlige enn tobakk og alkohol. Samtidig svekkes alkoholpolitikken, mens forbruket av alkohol øker.

Hvordan det kunne skje, er en av vår nyere histories gåter. Kildene ligger der. Mange av aktørene er fortsatt i live. En ny generasjon av historikere, statsvitere og sosiologer- som kan se det hele med nye øyne - bør virkelig ta fatt på dette temaet.

Les også

  1. Effektiv og skånsom forebygging

  2. Vil vedta å stenge kranene klokken 2.00

  3. - 12 menn i marokkansk narkonettverk pågrepet

  4. Storaksjon bremser hasjleveransene til Oslo sentrum

Les mer om

  1. Kronikk