Sexrobot utro med stortingspolitiker | Robert Steen

Et villedende eksempel på et demokrati og folkestyre i fare.

Du er nok en gang blitt lokket med en villedende overskrift som handler om noe annet enn du trodde da du klikket på den, leste overskriften og valgte å gå videre.

Demonstrasjonen er kanskje barnslig, men bekymringen er ekte. Det utkjempes en krig om oppmerksomheten din. En krig mellom så mektige selskaper og land at det utfordrer de grunnleggende fundamentene for demokratiet.

Vi må bort fra veien som leder til et digitalt føydalsamfunn. Et samfunn hvor de eneste som eier og kan noe om livsnødvendig teknologi, er gigantiske teknologiselskaper med tilnærmet monopol på kompetanse og løsninger.

Demokratiet og velgerne må vite, og staten må regulere oss bort fra klikktriksene som vil gjøre oss avhengige av kommersielle giganter.

Få reguleringer, få med kompetanse

En av dem som uttrykte det klart, var Ap-politiker Thorvald Stoltenberg. I en av våre samtaler snakket vi om digitaliseringen. Thorvald uttrykte at det forsto han lite av. «Det eneste jeg observerer, er at bankfilialen min på Solli plass er blitt borte», som han sa.

Thorvald målbærer noe som mange kjenner seg igjen i. Og dette skjer i en tid hvor den digitale teknologien i sterk grad er i ferd med å overta samfunnsutviklingen vår globalt og lokalt. Vi må derfor finne ut av hva vi kan gjøre for å passe på at vanlige folks stemmer ikke blir mindre verdt, og at valgene som tas, er godt informert.

Teknologi endrer allerede verdiskapning og verdifordeling, fanger oppmerksomhet og påvirker folks virkelighetsoppfatning. Den flytter makt og beslutninger på en måte vi aldri har sett før. Og det skjer relativt uregulert og uten at særlig mange har kompetanse om hva som foregår.

Les også

Tiktok har fått kniven på strupen i USA. Eksperter tror ikke et forbud er aktuelt i Norge.

Stemmer teller, ressurser avgjør

Det norske demokratiet er, sammenlignet med andre demokratiske land, i forholdsvis god stand, med sterke demokratiske tradisjoner. Vi har våre utfordringer, men de blekner sammenlignet med land som i lang tid har vært herjet av «påvirkningsteknologi», som kan ha ledet til Brexit og valget av Donald Trump.

Hvordan kan vi ta lærdom av erfaring for slik å kunne beskytte den norske demokratiske modellen?

Den norske statsviteren Stein Rokkans kjente ord om at stemmer teller, men ressurser avgjør, lever videre. Ordene brukes også i de siste norske maktutredningene for å beskrive hvordan det står til med demokratiet i Norge. Rokkans poeng var at stemmene velgere gir i valg, har betydning, men hvor mye ressurser du har, avgjør hvem som har makt og innflytelse.

Overskriften ser ut til bare å forsterke seg når verktøyene for hvordan man kan påvirke velgere, er så skjevfordelt som de er, på grunn av krav til kunnskap og formuer.

Over hodet på folk flest

Den globale kampen om vår oppmerksomhet, med kunnskapen det krever om teknologi og pengene til å kjøpe den, er allerede i full gang. Dette angår demokratiet og alle velgere. Det er fordi globale selskaper og andre nasjoner nå har evne til å påvirke både den norske agenda og det norske folks virkelighetsoppfatning.

Innføringen av 5G-nettet, billig sensorteknologi og «big data» vil gjøre spredning av falske nyheter og manipulering enklere, mer målrettet og nesten umulig å avdekke. Det vil bli ekstremt vanskelig å skille mellom falske og ekte nyheter. Vi trenger en plan for å tilpasse vårt demokratiske samfunn til også å klare seg i den verden vi straks lever i.

Diskusjoner om teknologi flyr dessverre fortsatt over hodene på de fleste av oss. Et veldig hyggelig unntak fra denne sommeren er debatten om IT-prosjektet «Akson» som skal gi alle i Norge (utenom Midt-Norge) en felles kommunal pasientjournal til 22 milliarder kroner.

Aftenposten, Dagens Medisin, Klassekampen, Dagens Næringsliv, Finansavisen, Dagens Perspektiv og NRK har alle viet plass og forklart opplysende og godt om dilemmaene og debatten.

Folket må ta eierskap

En velmenende helseminister Bent Høie forsvarer en løsning hvor vi fortsatt skal ha det sånn i Norge at digitale og teknologiske løsninger skal kjøpes av internasjonale leverandører og brukes som «produkter» i offentlig sektor. Dette er en god illustrasjon på «den gamle måten» å tenke på.

Den forsterker problemet ved at folkestyret og staten ikke selv har eller bygger kompetanse, teknologi eller utstyr til å ta de beste valgene for fellesskapets beste, mot en fremtid hvor kunnskap om digital teknologi kommer til å være en kjernekompetanse i det meste vi driver med. Vi trenger en ny og offensiv datapolitikk.

I 2020 bør vi ha kommet dit at vi tar innover oss at digitalisering ikke er en IT-leveranse. Digitalisering er ikke et prosjekt. Digitalisering er strategisk og til tider radikal endring drevet av teknologi. Digitaliseringen må derfor eies og forstås av hele virksomheten på linje med hvordan vi eier og forstår andre områder slik som for eksempel helse- og omsorg.

Les også

I dag må både Apple, Google, Amazon og Facebook svare for seg: – Jeg tror ikke vi kommer til å se at selskapene deles opp

Tre fluer i en smekk

Og så skal vi bruke vår kunnskap om hvordan digital teknologi kan utvikle vår offentlige sektor i et partnerskap med norsk digital industri. Dette gir oss muligheten til å utvikle en eksportnæring bygget på skuldrene til en bred, moderne, teknologisk avansert offentlig sektor.

Dette fordrer imidlertid en bred kompetanseutvikling i offentlig sektor. La oss bruke «Akson» som et første skritt i denne retningen, til det beste for næringsutvikling, en moderne velferdsstat og et mer robust demokrati.

Jeg tror folks kunnskapsnivå og flertallets oppfatninger er den beste garantien mot et svekket demokrati. Derfor gir medienes fokus på «Akson» i sommer et lyst håp om at det er mulig å lykkes. Vi må rydde plass for å debattere, vi må lære av hverandre, og vi må sette av mer tid på fellesarenaer for å forstå og diskutere hva vi synes rammene for teknologi og digitalisering skal være.

Hvor bør grensene gå mellom staten og det private, og hvordan bør staten være utstyrt for å beskytte oss fra urimelig manipulasjon? Og hva med ulikheten i kunnskap hos befolkningen og konsentrasjon av eierskap av teknologi?

Bred folkeopplysning

«Demokrati dør i mørke». Washington Posts slagord etter Trumps angrep på mediene sier det som sant er. En opplyst og åpen debatt om teknologi og digitalisering og hva den gjør med våre liv, behovet for offentlig eierskap for sikkerhet og beskyttelse, og vedlikehold av velferdsstaten og demokratiet må få mer plass i den offentlige debatten.

Kun gjennom bred folkeopplysning vil vi passe på at alle har nok kjennskap og informasjon til å ta de valg som ikke svekker folkestyrets makt og plass. Kun gjennom dypere kunnskap vil vi få svar på hvorfor Thorvalds bankfilial ble nedlagt og hvorfor min overskrift fikk deg til å lese denne teksten. Den jobben må starte nå.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter