Kronikk

Sri Lanka: Norge må tale tamilenes sak i Sikkerhetsrådet | Athithan Jayapalan

  • Athithan Jayapalan
    Athithan Jayapalan
    Doktorgradsstipendiat i sosialantropologi, Kulturhistorisk Museum

En tamilsk jente sørger over tapet av onkelen, som mistet livet mens han kjempet for tamilene i 2005. Forfølgelsen av tamilske politikere og det sivile samfunn fortsetter, skriver Athithan Jayapalan. Foto: GEMUNU AMARASINGHE / AP / NTB scanpix

Norge ble en brikke for stormaktenes interesser. Nå må landet ta ansvar.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Krigen mot tamilene fortsetter nå med andre midler på Sri Lanka. Norge bør ha et ansvar for å stoppe den pågående og systematiske marginaliseringen av tamiler og utviskingen av kulturarven deres på øya.

Norge ble 17. juni i år valgt inn som medlem i FNs sikkerhetsråd for perioden 2021/2022.

En fremragende posisjon i FN-systemet, som den norske regjering sist gang hadde for 20 år siden. I sistnevnte periode, 2001/2002, havnet Norge i internasjonalt søkelys som tilrettelegger av den kontroversielle fredsavtalen mellom Sri Lankas regjering og tamilenes frigjøringsorganisasjon LTTE.

Sivile tamiler og sykehus som målskiver

Fredsavtalen brakte håp til Sri Lanka, især blant den tamilske befolkningen i deres kamp for selvbestemmelsesrett i det opprinnelige tamilske hjemlandet.

Det førte også til en midlertidig stans av de systematiske overgrepene som var karakteristiske for statens antiterrorkampanje mot den tamilske motstandskampen og sivilbefolkningen.

Til tross for dette begynte krigen å blusse opp igjen i 2004. USAs overstyring av fredsavtalen som Norge skulle tilrettelegge, førte til endring av maktbalansen mellom LTTE og Sri Lankas regjering, dette i sistnevntes favør. LTTE ble også, blant annet som et resultat av USAs innsats, terrorstemplet av EU i mai 2006.

Disse hendelsene la grunnlaget for borgerkrigens slutt i mai 2009. I løpet av noen få måneder ble titusenvis av tamiler massakrert, hovedsakelig som følge av regjeringsstyrkenes militære offensiv støttet av USA, India og Kina.

Athithan Jayapalan er doktorgradsstipendiat i sosialantropologi ved Kulturhistorisk Museum. Han har i mange år vært politisk observatør og har analysert situasjonen på Sri Lanka og Sør-Asia. Foto: Privat

Under denne sluttfasen av krigen hvor sivile tamiler og sykehus ble målskiver, vendte det internasjonale samfunnet, inkludert Norge, ryggen til tamilene. En intern rapport i UDI (2011) innrømmer Norges rolle som en fiasko, og det gis uttrykk for at Norge ble en brikke for stormaktenes interesser.

I perioden etter desimeringen (betyr å gjøre fåtallig eller redusere sterkt, red.anm.) av LTTE og borgerkrigens slutt har Norge nøyet seg med å stille seg bak en USA-ledet alliansebygging med Sri Lankas stat og Washingtons geopolitiske interesser for å kontre den opptrappende kinesiske innflytelse i Det indiske hav og på Sri Lanka.

Statsminister Erna Solberg og utenriksminister Ine Eriksen Søreide holdt 18. juni pressekonferanse om at Norge er valgt inn som medlem av FNs sikkerhetsråd for perioden 2021–2022. Foto: Heiko Junge/NTB scanpix

Overgrepene fortsetter

For tamilene har krigens opphør ført med seg militærokkupasjon av de åtte tamilskdominerte distriktene i nordøst og en opptrapping av det som betegnes som strukturelt folkemord.

Tamilske røster understreker at dette er krig ført med andre midler: Militæroffensiv og flyvåpenets bombetokter er byttet ut med systematiske forsøk på å omgjøre strategiske tamilske områder til militærleirer, singalesiske bosetninger og arkeologiske reservater styrt av staten. Den tamilske sivilbefolkningens land og eiendom i nord- og østprovinsen blir fortsatt okkupert av diverse statlige institusjoner og forsvarsstyrker. Allerede på 1930-tallet, under britisk kolonistyre, begynte kolonisering av tamilske områder. Det har eskalert siden utviklingsprosjektet «Gal Oya Multipurpose scheme» i 1949.

Til tross for krigens slutt i mai 2009 fortsetter forfølgelsen av tamilske politikere og det sivile samfunn som støtter lokalbefolkningens protester mot staten.

Antiterrorlover som Prevention of Terrorism Act (PTA), innført i 1978, blir fortsatt anvendt med formål om å kvele tamilsk politisk motstand. Den tradisjonelle territorielle og demografiske kontinuitet i nordøst og den tamilske kulturarv viskes ut.

Les også

Forholdet mellom supermaktene har ikke vært verre på over 40 år. Nå presses land til å ta et valg de ikke vil ta.

Disse prosessene har ført til etableringer av nye buddhistiske templer i tamilske områder der det ikke bor noen buddhister, noe som har møtt stor lokal motstand. Siden 2009 har oppblomstringen av slike buddhistiske templer oppstått i kjølvannet av sikkerhetsstyrkenes samhandling med statens arkeologiske departement.

Staten og det buddhistiske presteskapet har lenge krevd at ruiner eksklusivt skal tilhøre singalesiske buddhister. Arkeologi brukes til å «materialisere» statens offisielle historie om den hellige singalesisk-buddhistiske øya hvor tamilene er beskrevet som innvandrere og erobrere fra Sør-India.

Singalesisk buddhistisk sjåvinisme

De ovennevnte prosesser var omfattende under presidentregimet til Mahinda Rajapaksa (2005 – 2015), med tette forbindelser til militæret og prestehierarkiet.

I november 2019 vant Mahindas bror, Gotabaya Rajapaksa, presidentvalget på Sri Lanka. I kjølvannet av dette har offiserer i det srilankiske militærvesenet, anklaget for grove krigsforbrytelser mot sivile tamiler og LTTE, fått topp-posisjoner i staten.

Brødrene Mahinda Rajapaksa (til venstre) og Gotabaya Rajapaksa er henholdsvis statsminister og president i Sri Lanka. Foto: Eranga Jayawardena, AP/NTB

Les også

Valgskred for Rajapaksa-brødrene på Sri Lanka

8. august 2020 ble Mahinda utnevnt som statsminister. Både under presidentvalget og parlamentsvalget sikret Rajapaksa-brødrene seier ved å hausse opp singalesisk buddhistisk sjåvinisme. De ga også løfter om ikke å tilrettelegge for tamilske krav om politiske rettigheter i form av blant annet en føderal løsning, samt uavhengig internasjonal gransking av krigsforbrytelser og folkemord.

President Gotabhaya utnevnte også tidligere i år en arbeidsgruppe for å gjennomføre videre arkeologiske utredninger og beskytte arkeologiske steder i øst-provinsen. Denne mekanismen er overordnet grunnloven og er direkte bundet til presidentens embete (Presidential Task Force). Den er ledet av blant andre en kontroversiell buddhistmunk, kjent for sine forbindelser med militæret. Han har stått i front når det gjelder å anvende arkeologi for å okkupere tamiler og muslimers områder og helligsteder i nord- og østprovinsen.

Tamilsk røst i Sikkerhetsrådet er «et must»

Fremtiden ser dyster ut for den tamilske og muslimske sivilbefolkningen i Sri Lanka. I lys av Norges nye posisjon i FN-systemet, og på bakgrunn av Norges mislykkede forsøk på fredsmegling med en brutal avslutning av krigen mellom LTTE og Sri Lanka som følge, bør den norske regjering presse FN til å initiere en prosess hvor tamilske politiske krav og demokratiske aspirasjoner blir vektlagt.

Selvbestemmelsesretten til den tamilske befolkningen i nord og øst har vært et fundament i den politiske kampen som er blitt ført i flere tiår. Den norske regjering har en genuin mulighet til å benytte sin stilling i FNs sikkerhetsråd til å fremme den tamilske røst som er forsøkt stilnet.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

  1. Les også

    Han beskyldes for å være opphavet til halvparten av alle smittede på Sri Lanka

Les mer om

  1. Sri Lanka
  2. FNs sikkerhetsråd
  3. Fredsforhandlinger
  4. USA

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    USA eskalerer kald krig med Kina

  2. KRONIKK

    For 25 år siden skjedde et folkemord i Europa. Det vil mange at vi skal glemme.

  3. KRONIKK

    Slutten på Europas amerikanske drøm

  4. KRONIKK

    Demningen som verner hvite fra det stille raseri hos oss svarte, har eksplodert

  5. KRONIKK

    En døende amerikansk drøm utfordrer bildet av Norden

  6. KRONIKK

    Et kritisk svar til Terje Tvedt: Nei, USA kan ikke friskmeldes