Kronikk

Slik ligger vi an: Dette er utfordringene med koronavaksinene | Roar Gudding og Tore S. Tollersrud

  • Roar Gudding
    Pensjonert direktør, Veterinærinstituttet
  • Tore Skeidsvoll Tollersrud
    Veterinær, dr.med.vet

Det gjennomføres laboratorieforsøk og i noen tilfeller klinisk utprøving av mer enn 100 vaksiner mot koronavirusinfeksjon, skriver innleggsforfatterne. Illustrasjon: Arne Nøst

Forskningen som foregår på vaksiner mot koronaviruset, viser lovende resultater. Men det er fortsatt mange ubesvarte spørsmål.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Norske myndigheter har, sammen med støttende fagmiljøer, løst oppgaven med tiltak mot koronaepidemien på en imponerende måte. Befolkningen har hele tiden blitt oppdatert med saklig og god informasjon om sykdommen, inkludert spørsmål innen virologi og epidemiologi. Folk flest vet nå hva kohort og reproduksjonstall er.

På ett fagområde synes vi som vaksinologer innen veterinærmedisin at informasjonen kunne ha vært mer utfyllende. At «det kommer en vaksine om ett, to eller tre år», er trolig riktig, men lesere og lyttere burde fått vite litt mer om de ulike typene av vaksiner som er under utvikling og utprøving, både om fordeler og begrensninger.

Mer enn 100 vaksiner

Søk på «covid-19» og «vaccine» i den nyeste vitenskapelige litteraturen viser en usedvanlig stor aktivitet innen ulike fag- og forskningsmiljøer, både i offentlig og privat sektor. Resultatene gir grunn til optimisme, men for enkelte vaksinekandidater vil det ta tid – måneder og år.

Bildet av koronavirus med de karakteristiske overflatestrukturene (pigger eller «spikes») vises ofte i forbindelse med artikler om covid-19. Piggene bidrar til at viruset kan feste seg til celler i lungene, og er derfor viktige for den sykdomsfremkallende evnen til viruset. Nøytraliserende antistoffer som binder seg til disse strukturene, vil kunne hindre at virus kommer inn i lungecellene.

Det gjennomføres laboratorieforsøk og i noen tilfeller klinisk utprøving av mer enn 100 vaksiner mot koronavirusinfeksjon. Noen er basert på tradisjonell vaksineteknologi, mens de fleste er et resultat av nyere forskning innen virologi og molekylærbiologi.

Tradisjonelle vaksiner

Noen vaksinefirmaer og fagmiljøer har tatt utgangspunkt i erfaring og kunnskap fra tradisjonell vaksineteknologi og utvikler vaksiner basert på virus som oppformeres, inaktiveres og renses. Slike vaksiner vil kunne stimulere til produksjon av antistoffer som nøytraliserer virus før det får gjort skade på kroppens celler.

Flere kinesiske vaksinefirmaer benytter denne tilnærmingen. De har gjennomført fase I og fase II-studier som viser at en høy prosentdel av de vaksinerte produserer antistoffer, og at bivirkningene synes å være akseptable. Nå starter utprøvingen av beskyttelse med grupper av vaksinerte og uvaksinerte mennesker som utsettes for naturlig smitte.

Det forutsetter tilgang på miljøer med mye smitte. I tillegg til kliniske vaksineforsøk i Kina er det etablert samarbeid med fag- og forskningsmiljøer i Brasil og De forente arabiske emirater, der forskjell i sykdomsutvikling og -forløp i de to forsøksgruppene kan avdekkes.

Ubesvarte spørsmål

Resultatene fra fase I og II-forsøkene gir grunn til en viss optimisme. I tillegg til antistoffproduksjon hos vaksinerte grupper er det også dokumentert beskyttende immunitet hos personer som har fått serum fra pasienter som har gjennomgått sykdommen. Erfaringer fra mangeårig vaksinasjon av dyr, blant annet mot luftveissykdom forårsaket av koronavirus hos høns, er også en del av kunnskapsgrunnlaget.

En rekke spørsmål er imidlertid fortsatt ubesvarte. Vil antistoffene som produseres av vaksinen, nøytralisere virus eller dannes det andre uinteressante, til og med skadelige antistoffer? Vaksinene er trolig tilsatt et hjelpestoff, såkalt adjuvans, som skal forsterke effekten. Hvilke bivirkninger registreres på grunn av vaksinen og adjuvans i forsøk med grupper på flere tusen forsøkspersoner?

Må det gis to doser av vaksinen for å få tilstrekkelig god effekt? Og ikke minst, hvor lenge varer immuniteten? En inaktivert vaksine gir vanligvis en tidsbegrenset beskyttende immunitet slik at revaksinasjon er nødvendig.

Det finnes ulike varianter av vaksiner basert på genteknologi. To av de mest aktuelle er vektorvaksiner og RNA-vaksiner.

Vektorvaksiner

Flere forskergrupper, blant annet en gruppe i Oxford i England, har overført gener som koder for de nevnte overflatestrukturene fra koronavirus, til et ikke-sykdomsfremkallende virus (adenovirus). Målet er at en såkalt vektorvaksine basert på dette adenoviruset, med innsatte gener fra koronavirus, skal kunne føre til produksjon av antistoffer, men også stimulere til dannelse av immunceller (T-celler) med evne til å drepe virus som trenger inn i cellene.

En vaksine produsert med denne teknologien er også under klinisk utprøving i et større forsøk med flere tusen forsøkspersoner. Arbeidet skjer i et samarbeid mellom universitetsforskere og en anerkjent vaksineprodusent som vet hvilke krav som stilles når det gjelder beskyttende effekt og sikkerhet.

Ettersom teknologien er relativt ny, er det sannsynlig at godkjenning av en slik vaksine vil ta noe lengre tid enn de nevnte inaktiverte vaksinene basert på tradisjonell teknologi.

RNA-vaksiner

En annen ny vaksineteknologi er basert på at utvalgte gener fra virus injiseres direkte i mennesker. Et fåtall slike vaksiner er godkjent for beskyttelse mot enkelte sykdommer hos varmblodige dyr og fisk. Det arbeides iherdig med sikte på å finne ut om teknologien kan benyttes for å beskytte mot covid-19.

Et vaksineselskap i Massachusetts i USA som samarbeider med anerkjente forskningsmiljøer, er i gang med utprøvingen av en mRNA-vaksine. Resultatene fra fase I og II er positive både når det gjelder effekt og sikkerhet. Forsøk på aper som er vaksinert og smittet med virus, viser beskyttelse basert på antistoffer og immunceller.

Beskyttelsen synes også å omfatte de øvre luftveiene, noe som kan bidra til å begrense smittespredningen i populasjonen. Andre vaksineselskaper og forskningsmiljøer arbeider med lignende vaksinekandidater. Det er både et kappløp og et samarbeid.

Det er så vidt oss bekjent ingen godkjent DNA/RNA-vaksine til mennesker. Legemiddel- og helsemyndighetene som skal godkjenne en slik vaksine, vil kreve svar på mange vanskelige spørsmål både om effekt og ikke minst sikkerhet før de tillater at slike vaksiner blir benyttet. Dessuten kan resultatet av utprøvingene for alle disse vaksinene være for dårlig effekt eller uakseptable bieffekter som først viser seg når en større gruppe av mennesker blir vaksinert.

Vanskelige problemstillinger

Utprøvingen vil ta tid, og det er vanskelig å se at en tradisjonell vaksine vil være tilgjengelig i Norge i løpet av året, og for vaksiner basert på genteknologi vil det sannsynligvis ta enda lengre tid.

Når den første vaksinen blir tilgjengelig, blir utfordringen å velge vaksinestrategi. Hvem skal prioriteres? Sykehuspersonell og/eller eldre? Den første vaksinen vil snart få konkurranse av flere forbedrede vaksiner som har fordeler når det gjelder effekt, bieffekter, pris eller ulike praktiske forhold knyttet til lagring og applisering.

Et sentralt spørsmål vil være: Hvilken vaksine/vaksinetype er mest egnet til å beskytte både den enkelte vaksinerte og hele populasjonen? Fagfolk under ledelse av Folkehelseinstituttet er allerede i gang med å bryne seg på disse vanskelige problemstillingene.


Kilder

Callaway E. The race for coronavirus vaccine: a graphical guide. Nature News Feature 28. april 2020

Gao Q et al. Development of an inactivated vaccine candidate for SARS-CoV-2. Science 2020;369;77-81.

Corbett KS et al: Evaluation of the mRNA-1273 Vaccine against SARS-CoV-2 in Nonhuman primates. New England Journal of Medicine 2020 July 28 (DOI:10.1056/NEJMoa2024671)

Folegatti PM et al: Safety and immunogenicity of the ChAdOx1CoV-19 vaccine against SARS-CoV-2: a preliminary report of a phase ½, single-blind, randomised controlled test. The Lancet 2020 July 20.


Artikkelen er oppdatert med kildeliste etter publisering.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Koronaviruset
  3. Vaksine
  4. Virus
  5. Vitenskap

Koronaviruset

  1. OSLOBY

    NRK: Syke helsefagarbeidere skal ha følt seg presset til å komme på jobb

  2. OSLOBY

    Motstridende beskjeder om håndheving av munnbindpåbud i Oslo - nå truer politiet med bøter

  3. KULTUR

    Mener tiden er moden for å gå opp til 600–700 i de store operasalene

  4. OSLOBY

    Raymond Johansen: – Noe av det vi får fra helsemyndighetene er synsing

  5. OSLOBY

    Da var koronakrangelen avblåst for denne gang: – Dette skulle vi gjerne ha unngått

  6. OSLOBY

    Byrådslederen om kritikk fra Høie: – Jeg synes helseministeren gikk for langt. Det er uklokt.