Kronikk

Stopp systematisk ulovlig isolasjon umiddelbart! | Sulland, Djup og Jacobsen

  • Frode Sulland
  • Heidi Wittrup Djup
  • Maria Hessen Jacobsen

Staten må umiddelbart innføre en maksimumsgrense for innlåsing, skriver kronikkforfatterne. Illustrasjonsbildet er fra Skien fengsel. Cornelius Poppe / NTB scanpix

Økonomiske hensyn er en helt uakseptabel begrunnelse for isolasjon.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I flere nylige beslutninger fra domstolene slås det fast at norske fengsler systematisk krenker menneskerettskonvensjonen for å spare penger. Flere saker er underveis. Oppgjøret kommer langt på overtid og bør få umiddelbare og dyptgripende konsekvenser for norsk kriminalomsorgspolitikk. Vi ber myndighetene ta nødvendige grep for å sikre innsattes rettigheter.

Frode Sulland er medlem av Advokatforeningens isolasjonsgruppe. Audun Braastad / NTB scanpix

I sommer satt en mann i varetekt i Oslo fengsel, og til tross for at domstolen ikke hadde besluttet isolasjon, ble han likevel isolert 22 timer i døgnet fire dager i uken – i seks uker.

Lagmannsretten beskrev dette som «inngripende, helseskadelig og uheldig for en god tilbakeføring til samfunnet».

Advokatforeningen vil stevne staten

Heidi Wittrup Djup er medlem av Psykologforeningens menneskerettsutvalg.

Høsten 2017 møtte en lettere psykisk utviklingshemmet mann til soning i Bergen fengsel. Han satt isolert mellom 21 og 23 timer i døgnet i 10 døgn fordi det ikke var ledig plass på fellesskapsavdeling. Sommeren 2018 satt en mann innelåst 23 timer i døgnet i 12 døgn, til tross for at vedtaket om utelukkelse fra fellesskap var avsluttet.

Ingen av dem fikk vite årsaken til at de ble isolert eller for hvor lenge, og de ble ikke gitt noen klagemulighet.

I en lukket institusjon med dokumentert dårlige kontroll- og tilsynsrutiner satt de helt maktesløse alene på cellen. Advokatforeningen har dannet en egen isolasjonsgruppe som etter en grundig vurdering har valgt ut en svært alvorlig sak hvor staten vil bli stevnet for brudd på menneskerettighetene og Grunnloven. Den innsatte har under soning ulovlig vært utsatt for gjentatt og omfattende isolasjon.

De er ikke alene.

Maria Hessen Jacobsen er medlem av Advokatforeningens menneskerettsutvalg. Ingrid Aasen Waerness

Uten vedtak og begrunnelse

Ifølge Sivilombudsmannen sitter minst hver fjerde frihetsberøvede til enhver tid mer enn 16 timer i døgnet på cellen sin, og mer enn 200 personer sitter isolert i mer enn 22 timer.

Blant disse er minst halvparten uten vedtak og begrunnelse.

Flere nylige avgjørelser fra blant annet Borgarting lagmannsrett, Bergen og Sogn og Fjordane tingrett slår fast det samme: Denne praksisen utgjør et klart brudd på menneskerettskonvensjonens artikkel 5 og 8 om rett til integritet og sosialt fellesskap med andre, samt Grunnloven paragraf 94.

Les også

Sivilombudsmannen: Klar risiko for umenneskelig behandling ved Oslo fengsel

Rett før sommeren i år kom Sivilombudsmannen med særskilt melding til Stortinget, hans sterkeste virkemiddel. Etter tilsyn med 19 fengsler konkluderte han med at hverken norsk lov eller internasjonale menneskerettighetsstandarder overholdes, og at fanger påføres skader under soning.

Myndighetene har ikke god nok oversikt over isolasjonsbruk, den har svake tilsynsordninger, de innsatte har et svakt helsetilbud og det er en særdeles dårlig oppfølging av innsatte med psykiske utfordringer.

Isolasjon brukes som sparetiltak

Den varetektsinnsatte ble nylig løslatt av Borgarting fordi krenkelsen gjorde videre varetekt av ham uforholdsmessig, selv om det var sterk fare for gjentagelse av alvorlig kriminalitet som vold, ran og narkotikaforbrytelser. De to andre fikk særskilt forhøyet fradrag i straffen sin, fordi isolasjonen var ulovlig. I samtlige tilfeller la domstolene til grunn at isolasjonen utelukkende skjedde fordi fengslene har for lite ressurser.

Økonomiske hensyn er en helt uakseptabel begrunnelse for isolasjon og kan aldri legitimere et så alvorlig inngrep i en persons liv og integritet.

Likevel bruker norske fengsler isolasjon som et sparetiltak. Rettere sagt: De blir tvunget til det av bevilgende myndigheter. Stortinget har enda ikke laget klare nok regler til tross for 25 år med massiv kritikk og gjentatte beskrivelser av uholdbare forhold, mangelfulle ressurser og for dårlig helsetilbud til psykiske sårbare innsatte.

Risiko for alvorlige skadevirkninger

Skadevirkningene av isolasjon er dokumentert blant annet i Sivilombudsmannens rapport fra 2018 (s. 26). Selvskading, forhøyet selvmordsrisiko og utvikling av alvorlige psykiske lidelser, samt økt aggresjon og svekket impulskontroll.

Virkningene inntrer raskt, og selv kortvarig isolasjon kan ha et stort skadepotensial. Kontrasten til personens ordinære liv er svært stor, og vedkommende har ingen strategier for å håndtere fraværet av selvbestemmelse, aktivitet eller meningsfull sosial kontakt.

Les også

Ber om 600 nye fengselsstillinger for å redusere isolasjon

Sosiale egenskaper forvitrer

Ved langvarig isolasjon vil risikoen for mental destabilisering og psykologisk kollaps for alvor tilkjennegi seg. Over tid blir den innsatte tvunget til å måtte reorganisere sitt indre følelsesliv og strukturere psyken sin i henhold til en virkelighet der andre mennesker ikke eksisterer. Dette kan få alvorlige følger for den relasjonelle kompetansen og individets forutsetninger til å gjenoppta menneskelige bånd. De sosiale egenskapene forvitrer over tid.

Til slutt representerer ikke lenger andre mennesker tilhørighet og meningsbærende erfaringer, men fremkaller i stedet ubehag, usikkerhet og mistillit.

Den innsatte vil avhenge av betydelig støtte fra sine omgivelser for å finne veien tilbake til seg selv etter slike erfaringer. For noen blir veien tilbake til fellesskapet likevel for lang, fordi soningsforholdene i seg selv har frarøvet dem deres mellommenneskelige ferdigheter og evne til å gjenkjenne seg selv som et individ i en sosial kontekst. For disse blir isolasjonsskadene varige.

Tilrettelegger for alvorlige inngrep

Når staten vet at dens praksis er skadelig, men likevel kutter i budsjetter og unnlater å gjøre nødvendige endringer i lovverk, skjer ingen endring. Slik feiler ikke bare staten fullstendig i sin plikt til å sikre borgerne mot alvorlige inngrep, den tilrettelegger for dem. Dette er alvorlig.

Det er derfor et svært viktig oppgjør som nå finner sted i norske rettssaler.
Norsk kriminalomsorg ble portrettert på BBC med tittelen «Hvordan Norge forvandler kriminelle til gode naboer». Bilder fra Halden fengsels yogatimer får utenlandske medier til å la seg imponere, og norske kommentarfelt til å koke over av sammenligninger med hotell.

Det er en grell kontrast til realiteten for flere hundre innsatte hvert år. De sitter isolert på det som på papiret skal være fellesskapsavdelinger. Noen av disse er så psykisk sårbare at de aldri skulle ha vært i et fengsel, og i fraværet av tilfredsstillende helsehjelp risikerer de å bli lagt i belter eller plassert på sikkerhetscelle når de kollapser og forsøker å skade seg selv i fortvilelse.

Maksimumsgrense for innlåsing

De ansatte har meldt fra om at situasjonen er kritisk. De tåler ikke flere kutt og advarer om at det kan ende med tap av liv. Ansatte har meldt fra om økende innlåsing og påfølgende trussel- og voldsbruk. En fangepopulasjon som kan være krevende å ivareta, håndteres nå for en stor del ved å låse celledøren.

Når staten, tross omfattende kunnskap om realitet og virkninger, ikke stanser isolasjonen, er dette et klart uttrykk for manglende respekt for Grunnloven, for Menneskerettskonvensjonen, for Sivilombudsmannen og for innsatte i norske fengsler.

Dette er ikke holdbart.

Staten må umiddelbart innføre en maksimumsgrense for innlåsing. Den må sette av tilstrekkelig midler til bemanning, helsehjelp og innhold i varetekt og soning og straks stanse all ulovlig og skadelig isolasjon.

I 2014 endret «glattcelledommen» norsk praksis med isolasjon i politiarrest for ettertiden. Det er trist at det nok en gang er domstolene som må ta ansvaret der storting og regjering svikter.

  • Les også:
  1. Les også

    Situasjonen i kriminalomsorgen er kritisk. Nå tåler vi ikke flere kutt. | Farukh Qureshi

  2. Les også

    Kuttene i kriminalomsorgen bekymrer meg | Nils Leyell Finstad

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Kriminalomsorgen
  2. Rettssikkerhet
  3. Rettsstaten
  4. Menneskerettigheter
  5. Grunnloven
  6. Frode Sulland
  7. Sivilombudsmannen

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Alvorlig psykisk syke skal ikke være i fengsel

  2. NORGE

    Bergen fengsel får krass kritikk i ny dom om ulovlig bruk av isolasjon

  3. KRONIKK

    Hva vil vi egentlig med fengsel?

  4. NORGE

    Bergen fengsel brøt menneskerettighetene da innsatt måtte kle seg naken nær 200 ganger

  5. DEBATT

    Å bli løslatt med bare en søppelsekk i hånden, er ikke en gradvis overgang til samfunnet

  6. NORGE

    I dette fengselet ble en innsatt kledd naken og visitert nær 200 ganger. Nå er regelverket strammet inn.