Vi er i ferd med å utrydde den norske toppfotballspilleren | Alexander Bendiksen
Hvorfor henter norske klubber inn så mange utenlandske spillere når det er så mange gode unge norske å ta av?
Hvilken rolle skal norske fotballklubber ha? Hvorfor henter norske klubber inn så mange utenlandske spillere når det er så mange gode unge norske å ta av? Hvorfor velger norske unggutter å dra til utenlandske akademier i tidlig alder?
På UEFAs klubb-koeffisient, som brukes til å rangere landslag, de nasjonale toppdivisjonene og de enkelte klubbene, ligger Norge på 23. plass. På FIFA-rankingen er Norge nr. 50. Skal vi basere oss på flere utlendinger for å klatre, eller skal vi basere oss på norske spillere?
En tredjedel av utenlandsk opprinnelse
En stikkprøve fra eliteseriens 19. runde viser at en tredjedel av alle som startet kamper, var av utenlandsk opprinnelse. Gjennomsnittsalderen var 26 år. Av 176 spillere holdt kun åtte av disse junioralder.
Av 60 utlendinger i 11-eren til ulike klubber utgjør subjektivt sett ca. ti spillere en betydelig forskjell, mens de resterende 50 er middelmådige og mest sannsynlig ikke spesielt mye bedre enn nordmannen på benken.
I Norges U20 VM-tropp spiller seks av 21 spillere mer eller mindre fast i Eliteserien. Dette betyr at 15 spillere sitter på benken eller spiller på lavere nivå (Erling Braut Haaland er unntaket i Redbull Salzburg). Fortsetter dette, vil vi ende opp med enda færre gode norske fotballspillere enn i dag.
Spilletid er avgjørende
«Topp 5 liga»-spillere fra Norge (som spiller i den engelske, spanske, italienske, tyske eller franske ligaen) vil begrense seg til en håndfull, slik det også er i dag. Årsakene til at det kan utvikles gode fotballspillere fra Norge er sammensatte, men spilletid er en avgjørende faktor. Den må være tilstrekkelig i ung alder for å gi god nok utvikling og nivåheving. Hvis ikke, når man ganske enkelt ikke opp mot toppnivået i verdens største idrett.
I to av Norges største og mest tradisjonsrike klubber, SK Brann og Vålerenga IF, hvor det nærmest «renner over» av unge, lovende, aldersbestemte landslagsspillere, er det nesten ingen som får spille! De sitter på benken (i egen klubb eller på utlån), får noen minutter her og der eller spiller i 2.- og 3. divisjon.
Hvem spiller i stedet? Som regel en middelmådig utlending som for øyeblikket kanskje er marginalt bedre. Hvorfor? Tre poeng på søndag overskygger som regel alle andre hensyn.
Tåkeprat
«Erfaring» og «rutine» er ord som brukes mye, og blir et alibi hver gang temaet kommer opp. Unge spillere må visstnok komme inn på slutten av kamper etter at de eldre «har lagt grunnlaget og presset er lite».
Ser man på prestasjonene, må man konkludere med at dette tåkepratet er uten rot i virkeligheten.
Hvorfor reiser Sander Christiansen fra Brann til Borussia Mönchengladbach når han burde være helt i vannskorpen til Branns første 11-er? Mest sannsynlig fordi han ser en hovedtrener som utelukkende bruker eldre spillere og virker uinteressert i å slippe til yngre med potensial. Christensen velger i stedet å reise til et land som har en bedre historikk hva gjelder spillerutvikling.
Hvem har ansvaret?
Hvem sitter med ansvaret for at vi er i denne situasjonen? Det finnes ikke et entydig svar. Likevel er det nå sånn at en fotballklubbs viktigste spillerutvikler er hovedtreneren på A-laget.
Om valget står mellom å kjøpe inn en litt bedre og eldre utlending eller å satse på 18-åringen fra eget akademi, må langt flere lande på sistnevnte alternativ. Vel å merke dersom målet er å få frem flere gode norske fotballspillere.
Når 1/3 av spillerne som starter kamper i Eliteserien, er utlendinger, er det grunn til å spørre om norske toppklubber har misforstått sin egen rolle. Skal vi utvikle spillere til et høyere nivå, er spilletid i ung alder den viktigste prioriteringen. Dette må gå foran ønsket om kortsiktig gevinst i form av en bedre tabellplassering ett enkelt år.
Ulike aldersbestemte landslag har tatt seg til mesterskap de siste årene, men heller enn å skryte, burde tallene fra Eliteserien føre til at man roper varsko.
Høy snittalder
Det finnes lyspunkt. Bodø/Glimt og Odd slipper til og satser på unge spillere fra eget nedslagsfelt. Ser man på tabellen, kan det virke som det også gir resultater.
Avslutningsvis er det verdt å være klar over at problemet er like stort i de tre divisjonene under Eliteserien.
I OBOS-ligaen var det kun fem nordmenn i 11’eren til de lagene som ligger som nr. én, to og tre på tabellen i forrige serierunde.
Gjennomsnittsalderen er høy i OBOS, 2.- og 3. divisjon. Den «viktige» omleggingen av 2. divisjon har ført til færre gutte- og juniorspillere, men samtidig høyere lønninger.
Norsk toppfotball har en alvorlig utfordring: Vi er i ferd med å utrydde den norske toppfotballspilleren.
Det kommer gode fotballspillere fra Norge i ny og ne, som en «Kniksen» eller Martin Ødegaard, men disse er blitt gode på tross av systemet.
Dersom norske fotballklubber opprettholder dagens status quo, vil det samme være tilfellet i fremtiden.
- Les også:
