Statlig inngripen løser ikke sykehusproblemene i Oslo
Gaustad-planen splitter mer enn den samler, og driften vil svekkes.
13 fagfolk signerer innlegget. Se navn under artikkelen.
I flere debattinnlegg har sykehusledere og rektor ved Universitetet i Oslo Svein Stølen tatt til orde for sykehusutbygging på Gaustad.
Aftenposten skriver på lederplass 8. april at Ullevålsalternativet er «utredet, diskutert og behandlet av folkevalgte organer i årevis». Dette er feil: Ullevål har aldri vært utredet. Hovedalternativet til Gaustad-planen – utvikling av Ullevål – ble avfeid med en «belysning».
Nå ser også Oslos politikere – i likhet med fagforeninger, fagpersoner og Oslos innbyggere – ulempene som følger av å legge ned Ullevål. Dette bør mane til ettertanke, ikke forhastede avgjørelser.
At regjeringen svarer med å overstyre Oslos planetat i reguleringssaken, løser ingen av de grunnleggende problemene. Det fremstår på ingen måte som en «nødvendig demokratisk prosess».
I møte med faktabaserte motforestillinger velger helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) tvang i stedet for å lytte. Regjeringens formulering om at «tiden for overkjøring av lokalsamfunn er over» viser seg som en tom frase.
Sykehusplanlegging er krevende. Det kommer frem når man summerer svakhetene i planene regjeringen nå vil tvinge igjennom:
1. Splitter fagmiljøer
God akuttmedisin og katastrofeberedskap krever nært samarbeid mellom mange samlokaliserte medisinske fagfelt.
Gaustad-planen innebærer en oppsplitting av store fagmiljøer. Dette rammer beredskap for omfattende skader ved for eksempel alvorlig skadede, store ulykker, branner, eksplosjoner eller terroranslag.
De akuttmedisinske fagmiljøene har rettet sterke advarsler mot planene.
2. Dårligere psykiatritilbud
På Gaustad planlegger man et stort sykehus uten psykiatrisk døgnavdeling – uten adgang til rask psykiatrisk vurdering om kvelden, natten eller i helgene. Dette er meget spesielt både nasjonalt og internasjonalt.
Nye bygg for psykisk helse og rus skal i stedet plasseres kloss opp i Sinsen-krysset på Aker. Klinikkens ledelse har gått imot løsningen.
3. Mulighetene til undervisning og forskning svekkes
På Gaustad er det ikke avsatt tilstrekkelig rom for undervisning og forskning. Dette ivaretas best i et velfungerende sykehus med tilstrekkelig areal. Mulighetene til å utdanne helsepersonell til regionen og landet svekkes.
4. For liten tomt
Tomten på Gaustad er for liten. Utbygging der innebærer flytting og byggestøy for driften på det nåværende Rikshospitalet.
Nær 30.000 m² med gode arealer må rives. Det skal bygges i mer enn ti år på alle kanter av dagens bygningsmasse, i atrier og på tak.
Det er langt større plass på Ullevål. Behovet nå, og særlig flere tiår frem i tid, dekkes best på en større tomt.
Bygningene på Ullevål kan oppgraderes fortløpende uten at det påvirker driften – og på en mer bærekraftig måte. Samtidig kan Rikshospitalet nyttiggjøres til ikke-akutte behandlinger.
5. For få sengeplasser
OUS-planen bygger på urealistiske anslag for innsparing av sengeplasser ved effektivisering og overføring til kommunen, samt til Lovisenberg og Diakonhjemmets sykehus.
Befolkningsvekst og flere eldre vil øke behovet for sengeplasser. Det gjelder både somatisk medisin og psykiatri. Det blir for trangt på Gaustad.
Det gamle psykiatriske sykehuset på Gaustad bør bevares for langtidspsykiatri. Aker vil ikke være i stand til å dekke behovet for hele befolkningen i Groruddalen i overskuelig fremtid ettersom hoveddelen av Ullevåls pasienter må flyttes dit.
6. Enorme bygge- og driftsutgifter
Utgiftene til bygging på Gaustad er enorme. Investeringsmidler må tas fra sykehusbygging andre steder i regionen. Utgifter til renter og avskrivninger vil belaste driften i flere tiår. Det årlige driftsbudsjettet må kuttes med flere milliarder – med påfølgende svekkelse av pasienttilbudet.
På Ullevål er det 110.000 m² med nyere bygg som fortsatt kan brukes lenge. Investeringene blir lavere og kan spres over tid.
7. Økt forbruk av helsepersonell
Helseminister Kjerkol hevder at bygging på Ullevål vil trekke helsepersonell fra resten av landet. Påstanden er feil. Tvert imot gir en samling av pasienter med akutte og ikke-akutte tilstander i kjempesykehus økt forbruk av personell.
Å utvikle akuttfunksjonene med tilhørende regionfunksjoner på Ullevål gir en enklere og mer effektiv drift. Samtidig kan de planlagte og ikke-akutte pasientforløpene fortsette på Gaustad. Dette er den mest personell-effektive organiseringen.
Uforståelig at ikke alternativet er utredet
Ingen av disse momentene endres ved tvangsregulering. Gaustad-planen splitter mer enn den samler, og driften vil svekkes.
Det er uforståelig at hovedalternativet til dagens planer – en mindre og gradvis utbygging på Ullevål – ikke er utredet.
Byggingen av Aker sykehus kan starte uten vesentlig forsinkelse uansett – og da med plass til hele Groruddalens befolkning.
Budsjettene vil trolig sprekke i en størrelsesorden vi så langt ikke har sett i Norge
Nå planlegges det i stedet med to samtidige gigantiske byggeprosjekter i et marked hvor prisene stiger raskt.
Oslo universitetssykehus har samlede investeringsplaner for mer enn 70 milliarder frem mot 2040. Boligbygging på Ullevål-tomten vil bidra til å presse prisen på byggetjenester ytterligere opp. Budsjettene vil trolig sprekke i en størrelsesorden vi så langt ikke har sett i Norge.
Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) sitter muligens med nøkkelen i denne saken. Ikke å utrede Ullevål-alternativet er dårlig politisk håndverk som kan vise seg å ha store konsekvenser i form av svære budsjettoverskridelser og svekket helseberedskap.
Presser eiendomsutviklere på for å komme i gang?
Uansett bør ikke utvikling av et godt helsevesen fortrenges av kjepphester eller næringsinteresser.
Utredningen fra Helse sørøst og Oslo universitetssykehus inngir ikke tillit. Og at regjeringen vil overstyre Oslo i reguleringsspørsmålet, løser ingen av de grunnleggende problemene i de vedtatte planene.
Disse signerer innlegget:
Arild Egge, nevrokirurg, Rikshospitalet
Øivind Ekeberg, psykiater, professor emeritus, Universitetet i Oslo
Sven Erik Gisvold, anestesilege, St. Olavs hospital, professor emeritus, NTNU
Christian Grimsgaard, ortoped, Rikshospitalet
Eilif Holthe, sivilingeniør
Knut Erik Hovda, intensivlege, Ullevål
Knut Rasmussen, kardiolog, tidligere dekan ved medisinsk fakultet ved Universitetet i Tromsø, professor emeritus
Oluf Dimitri Røe, onkolog, Sykehuset Levanger, professor, NTNU
Nils Oddvar Skaga, anestesilege, Ullevål
Tove Strand, tidligere sykehusleder og sosialminister
Per Vaglum, psykiater, tidligere dekan ved det medisinske fakultet i Oslo, professor emeritus Universitetet i Oslo
Torgeir Bruun Wyller, professor i geriatri, Ullevål
Gudmund Hernes, tidligere helseminister
