Kronikk

Hva skjer når norske skolebarns personvern havner i amerikanske hender?

  • Natalia Kucirkova
    Professor, Universitetet i Stavanger
  • Trond Furenes Ingebretsen
    Leder, Forny Norge AS
Digitale læremidler (læringsteknologi) brukes i Norge av barn i alle aldre: i skoler er det ofte plattformer og læringsanalyser, i barnehager apper og spill, skriver kronikkforfatterne.

Det trengs tryggere digitale læremidler i skoler og barnehager.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Digitale læremidler (læringsteknologi) brukes i Norge av barn i alle aldre: i skoler er det ofte plattformer og læringsanalyser, i barnehager apper og spill. Vi har et godt grunnlag for å utvikle bedre digitale læremidler. Det vet vi basert på internasjonale erfaringer om misbruk av data og en rekke anbefalinger fra norske eksperter.

Men da behøver vi at myndighetene tar tak i dette – nå.

Store brudd på barns rettigheter

De mest utbredte læringsteknologiene finansieres gjennom datainnsamling og abonnement. Den førstnevnte forretningsmodellen er spesielt kjent for å ha et problematisk forhold til personvern. Eksempler om misbruk av data renner inn fra alle kanter.

I mai avslørte menneskerettighetsorganisasjonen Human Rights Watch at de etablerte læringsteknologiene førte til store brudd på barns rettigheter under covid-19-pandemien. Disse læringsteknologien er godkjent av 49 regjeringer.

Organisasjonen intervjuet elever, foreldre og lærere fra forskjellige land om deres erfaringer med nettbasert læring. Norge var ikke en del av analysen. De læringsteknologiene som ble analysert, inkluderte Padlet, Minecraft og Microsoft Teams som også brukes av norske barn.

Egne lovverk rettet mot beskyttelse av barns personvern kan slå ned teknologigiganter som Google

For eksempel samlet systemene inn presise lokasjonsdata som hverken var nødvendig for kjernefunksjonalitet eller pedagogiske formål.

Human Rights Watch anbefaler at myndigheter vedtar egne databeskyttelseslover som er spesielt fokusert på innsamling, behandling og bruk av barns personopplysninger.

I enkelte land har man utviklet egne løsninger. Storbritannia har gjennom retningslinjene «Childrens Code» vist hvordan egne lovverk rettet mot beskyttelse av barns personvern, kan slå ned teknologigiganter som Google.

I Danmark har de forbudt bruk av datamaskinene Chromebook. Barcelona laget sin egen læringsplattform «Xnet» som alternativ til Google og Microsoft.

Et gigantisk marked i vekst

Læringsteknologiene kan i seg selv skape ulikheter i utdanningssystemet dersom vi har en fragmentert struktur som i dag. Et fragmentert system hvor fylkeskommuner, kommuner eller til og med det enkelte læringssted, kan bestemme hvilken plattform barna skal bruke. Dette bidrar til å skape et marked for tredjepartsløsninger som for eksempel Google Classroom.

Læringsteknologien er et gigantisk marked i sterk vekst. Den vil omsette for 230 milliarder dollar innen 2028. Hverken skoler eller kommuner har nok tid eller kunnskap til å bestemme hvilke løsninger som er best på personvern og læringsutbytte.

Norge må sentralisere læringsteknologiene. Hvis ikke vil vi skape ulikheter mellom kommuner, læremetoder og til syvende og sist mellom barn.

Myndighetene må komme på banen nå

Bergenske It's Learning er blitt utviklet som læringsplattform de siste tjueårene. De opplever dramatiske omsetnings- og resultatfall blant annet fordi amerikanske løsninger foretrekkes av norske myndigheter.

Google tilbyr gratis e-post og gratis søk, men er likevel et av verdens mektigste selskap.

Skolene som bruker Googles produkter, betaler kanskje mindre i penger, men desto mer i form av utlevering av informasjon om barn og deres adferd.

På andre områder har norske myndigheter vært tydelige på hva som er i vår egeninteresse, og hva som er kjerneverdiene våre.

Skolene som bruker Googles produkter, betaler kanskje mindre i penger, men desto mer i form av utlevering av informasjon om barn og deres adferd

Digitale løsninger som Nav.no, Altinn.no og Skatteetaten.no, er utviklet og driftet i regi av norske myndigheter. Vi har selv kontroll på databehandling. Det gjør det mulig å optimalisere drift og skape fremtidens løsninger fordi vi har eierskap til informasjonsflyt og data.

Men dette går vi nå glipp av i den norske skolen.

Vi har mye kunnskap om personopplysninger og læringsanalyser. Overgangsfasen til ny teknologi vil ikke skje over natten, men myndighetene må komme på banen nå.

Datatilsynet har snakket om innebygget personvern i skoler og barnehager siden 2021. En ny rapport om digital læringsanalyse har klare anbefalinger. Det er på tide å implementere dem.


  • Følg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Personvern
  2. Digitalisering
  3. Human Rights Watch
  4. Chromebook