Kronikk

Det er mulig at du ikke har forstått det ennå, men Russland har allerede tapt

  • Arkadij Babtsjenko
    Arkadij Babtsjenko
    Russisk journalist og forfatter
Ikke bare Putin-regimet kommer til å falle, men hele Russland, skriver Arkadij Babtsjenko.

For Putin-regimet er nedtellingen begynt. Men det er ikke det viktigste.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Arkadij Babtsjenko er en russisk forfatter og journalist som lever i eksil i Kyiv.

Tapene til den russiske hæren i den første Tsjetsjenia-krigen fra 1. januar 1995 til 31. august 1996 talte 3860 mann. I løpet av ti års krig i Afghanistan ble tapet 15000 mann.

Om de offisielle ukrainske tallene stemmer (100 stridsvogner, 500 infanterikjøretøy og 3500 drepte), og det ser de mer eller mindre ut til å gjøre, er det ganske enkelt ekstreme tall. Hverken Sovjetunionen eller Russland har noensinne hatt slike daglige tap siden annen verdenskrig.

Men det er ikke det viktigste. Det viktigste som hender nå, er ikke metallskrotet som meies ned av hundretalls ukrainske enheter. Det viktigste er at myten om den russiske hærens makt og uovervinnelighet ødelegges.

Myten om alle disse analoge greiene. Om verdens tredje sterkeste hær. Om det mektige Riket som kan klare hva som helst. Om det uknuselige diktaturet. Om nasjonsfaderens herlighet og allmakt.

Det handler om at virkeligheten viste seg å være skremmende. Skremmende for dem.

Rapporterer om utrolig fremgang

Til Putin rapporterte medhjelperne om utrolig fremgang – mens man vred og snodde seg. Om og om igjen. Man budsjetterte for opprustning – og vred seg. Igjen og igjen. Ved seiersparaden viste man frem kanonene, men til Kyiv sendte man gjenger av vernepliktige tenåringer. Hva er det dere driver med, russiske liberalere som bekjemper korrupsjonen? Dere har ikke forstått noen ting, dere esler!

Alle som kjemper for et Russland uten korrupsjon, er min fiende. For det innebærer at man ikke vil sende rustne blikkbokser, men den mest moderne teknikken. At Kalibr-cruisemissilene ikke skal holde i to døgn, men i to år. At Russlands krig som koster 20 milliarder dollar hvert døgn, ikke skal slutte om en uke, men om fire år. Og det innebærer at du enten er evneveik eller medansvarlig for drepingen.

Det er mulig at du ikke har forstått det ennå, men Russland har tapt. Det har allerede tapt. Alt sammen. Teppefall for komedien. Selv om de tar Kharkiv (og det gjør de ikke), eller til og med Kyiv (enda mindre sannsynlig), så betyr det ikke noe som helst.

Faller fra hverandre

Og det forstår de allerede selv. Russerne svirrer rundt omkring på åkrene og veiene og vet ikke hva de skal gjøre. De pågående forsøkene på å storme byene er fullstendig meningsløse. Det er bare for å kunne rapportere til Putin: Hurra! Vi rykker frem, denne og hin landsby og havneby, hele fylket Luhansk, er erobret. Stor seier, og ære til de russiske våpnene.

Taktisk kommer troppene til å falle fra hverandre innen noen døgn, psykologisk har de allerede brutt sammen. Og begynt å rekke hendene i været og traske i vei til krigsfangenskap for egen maskin. Putin levde virkelig i sin egen verden og trodde faktisk at han hadde en stor og uovervinnelig hær og ikke en flokk umotiverte rådyr med gammelt krigsutstyr. Enten våget man ikke å fortelle sannheten til ham, eller så tettet man til hullet. Og da slipper virkeligheten ikke lenger inn.

Men heller ikke dette er det viktigste. Det handler ikke engang lenger om den tapte krigen. Men om at en diktator i prinsippet kan gjøre hva som helst. Han kan la mennesker råtne bort i konsentrasjonsleirer. Drive dem til sult og tvinge dem til å spise kokt gress. Mishandle og drepe deres barn. Til og med la luftvernmissiler brenne dem levende i panservogner på Ukrainas fremmede jord. Det er bare en ting han ikke får lov til:

Å tape på denne fremmede jorden.

Særlig når man åpent sier det rett opp i ansiktet på ham. Slaver kan tilgi sin herre hvor mange lik som helst. Ti tusener. Hundre tusener. Et par millioner, kanskje. Sannsynligvis ville de knurre og banne, men det ville være alt. Han ville ikke blitt truet. På ett eneste vilkår: at Kyiv var blitt erobret.

Og ikke bare erobret, men også seierrikt; med et maktskifte, med en rød fane vaiende over byens parlament, med en seiersparade langs Kresjtjatykavenyen og jublende folkemasser av befridde innvånere. Ja, som på Krim. Da hadde man også tilgitt ham en kollaps av rubelen, feriene langt ute på landet i Lipetskregionen, den uteblitte øldrikkingen i Tsjekkia, toalettene på gatene og knusingen av demonstrasjonene. Mens derimot et nederlag ... et slikt nederlag!

Hele Russland vil falle

For Putin-regimet er nedtellingen begynt.

Men ikke engang det er det viktigste. Det handler ikke om Putin-regimet lenger. Mandag denne uken åpnet Moskvabørsen og nå får vi vite hva som hender med vekslingskursen for rubel, med aksjemarkedet (jeg tror ikke den russiske børsen vil eksistere lenge), med utestengningen fra Swift-systemet, om overgangen til import av amerikansk olje og gass, pluss en masse andre godsaker. Ikke bare Putin-regimet kommer til å falle, men hele Russland.

Nå kommer Russland ikke bare til å falle fra hverandre. Jeg vet ikke når, kanskje ikke så snart, men nå er det uunngåelig.

Tredje avsnitt i TV-serien «Imperiets undergang» strømmes nå. Vi ser det live på Ukrainas veier. Forresten, russere, ikke gå glipp av den tredje Tsjetsjenia-krigen, det er absolutt et must i denne seriesesongen. Og det blir en Tatarstan-krig og en Basjkiria-krig og en mengde andre.

Og siden blir det frosne kyllingklubber og panservogner fra Amerika på Den røde plass. Men – le ikke, heller ikke dette er alt!

Nå kommer Russland ikke bare til å falle fra hverandre. Jeg vet ikke når, kanskje ikke så snart, men nå er det uunngåelig. Riket, forstørrelsen av myten om storhet som alle så, ikke minst Rikets egne innbyggere, kan ikke fortsette å eksistere. Men naturen tåler ikke tomrom. Der noe forsvinner, må det dukke opp noe annet. Der en regional leder forsvinner, oppstår det en ny.

Vi lever i en historisk epoke. Om disse dagene kommer man til å skrive lærebøker i fremtiden. Akkurat nå skjer det et bytte av milepæler, en trehundreårig historisk epoke er slutt. Egentlig er det ikke en endring, men en tilbakevending til utgangspunktet:

Moskva går under. Og Kyiv-riket gjenoppstår. Og det var dere som gjorde det, mine venner. Hver og en av dere ukrainere. Leve Ukraina!

Oversatt fra svensk av Bjørg Hellum.

  1. Les også

    Putins medier gjorde en stor tabbe. Nå vet vi trolig hva målet hans er i Ukraina.

  2. Les også

    Kronikk av Arkadij Babtsjenko (2014): Velkommen til Russland, kjære Krim-beboere!

  3. Les også

    Bløffet om drap på journalisten Arkadij Babtsjenko

Mest lest akkurat nå

  1. 1
    SPORT
    Publisert:

    Jakten på ungdomskilden

  2. 2
  3. 3
  4. 4
  5. 5