Kronikk

Hvordan påvirker gaming barns fysiske aktivitet? Vi undersøkte 751 barn.

  • Beate Wold Hygen
    Førsteamanuensis, Institutt for psykologi, NTNU, seniorforsker, NTNU Samfunnsforskning
  • Vera Skalicka
    Førsteamanuensis, Institutt for psykologi, NTNU
  • Lars Wichstrøm
    Professor, Institutt for psykologi, NTNU
Gutter som øker spillingen, går også ned i fysisk aktivitet. Gamere utvikler dessuten lavere tro på egne fysiske ferdigheter, mener tre forskere ved NTNU.

Spesielt to resultater pekte seg ut i studien.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Fysisk aktivitet i barneårene er viktig for barn og unges fysiske og psykiske helse. Det ser blant annet ut til å beskytte mot depresjon.

Disse gode effektene av fysisk aktivitet drar unge ofte med seg inn i voksenlivet. Derfor er det viktig å se på hvilke faktorer som spiller inn på om barn og unge er aktive eller ikke.

Vår forskergruppe ved NTNU undersøkte 751 barn i alderen åtte til 14 år.

Vi ville se på sammenhenger mellom tid brukt på gaming, atletisk selvtillit av typen «hvordan er jeg i sport sammenlignet med de på min egen alder?» og graden av middels til intens fysisk aktivitet hos barn og unge.

Med moderat til høy fysisk aktivitet vises det til aktivitet som er mer enn gåing og rolig lek, og som fører til at du blir andpusten og svett.

Studien tok utgangspunkt i at gaming er en populær aktivitet, samtidig som det er en nedgang i fysisk aktivitet blant barn og unge.

Hvert annet år intervjuet vi deltagerne i detalj om hvor mye tid de brukte på gaming i ulike perioder av dagen. Vi spurte om de spilte om morgenen før skolen, før middag, om natten og så videre. Fysisk aktivitet ble målt objektivt ved hjelp av akselerometer som er et instrument som måler kroppens bevegelse.

To resultater pekte seg ut i studien.

Sammenheng hos gutter begge veier

Den første tingen som pekte seg ut, var at gutter som økte spillingen sin da de var 10 år, ble mindre fysisk aktive to år senere da de var 12 år. Denne effekten vedvarte til de var 14 år.

Men det var også omvendt.

Gutter som var mer fysisk aktive da de var 10 år, brukte mindre tid på å spille da de var 12 år, og denne effekten vedvarte også til de var 14 år.

Ingen sammenheng hos jenter

Vi fant ingen sammenheng mellom tid brukt på gaming og fysisk aktivitet hos jenter. Mye tid brukt på gaming får altså større konsekvenser for den fysiske aktiviteten til gutter enn til jenter.

At effekten er ulik for gutter og jenter, kan virke merkelig. Men vår forskergruppe mener det kan finnes en naturlig forklaring.

Gutter deltar mer i organiserte idrettsaktiviteter enn jenter gjør. Dermed blir det et spørsmål om tid. Gutter som gamer mye, har mindre tid til organisert idrett. Mens gutter som driver mye med idrett, ikke har like mye tid til å game.

Lavere tro på egne fysiske ferdigheter hos gamere

Det andre funnet som pekte seg ut, var dette:

Både jenter og gutter som begynte å spille mer da de var 10 år, utviklet dårligere tro på egne atletiske ferdigheter to år etterpå, da de var 12 år.

De syntes for eksempel at de presterte dårligere i sport enn andre på egen alder.

Selv om det er flere grunner til at man synes dårlig om egne sportslige evner, er de faktiske evnene kanskje den viktigste kilden.

Når den fysiske aktiviteten går ned på grunn av økt gaming, får man færre muligheter til å øve seg og å bli god. Da er det ikke rart man tviler på egne evner.

Gamergutter ble mindre fysisk aktive

Da vi så nærmere på dataene, fant vi at for hver time gutter i 10-årsalderen spiller, bruker de 4,8 minutter mindre på moderat til høy fysisk aktivitet pr. dag når de er 12 år.

Dette høres lite ut. Men om du tenker på en gutt som for eksempel gamer tre timer pr. dag hver dag, tilsvarer det 1 time og 40 minutter mindre i fysisk aktivitet pr. uke.

Det kanskje mest interessante vi fant, var tidspunktet funnene inntraff, nemlig i 10-årsalderen.

I denne alderen begynner barna i større grad å velge egne aktiviteter. Og kanskje aller viktigst: de har sluttet med aktivitetsskole (AKS) eller skolefritidsordning (SFO).

Dette innebærer at mange i denne alderen har mer egentid hjemme før foreldrene kommer fra arbeid, og i større grad velger hva de ønsker å bruke tiden på, som for eksempel å game.

Har du en 10 år gammel gutt som er veldig glad i å spille, så kan det være lurt å samtidig være oppmerksom på hans fysiske aktivitet. Vanene guttene får i denne alderen ser nemlig ut til å vedvare oppover i ungdomstiden.

Kombinerer gaming og trening

Ikke alle barn er like glad i tradisjonell idrett som fotball, håndball eller ski, så her gjelder det å finne noe barnet kan like. Derfor kan det være viktig at foreldre er tålmodige, oppmuntrende og lar barna teste ut ulike typer aktiviteter til de kanskje finner noe de liker.

Om «vanlig» sport ikke appellerer, kan kanskje såkalte exergames være noe? Her kombineres gaming med trening. Det er stor variasjon i slike spill, alt fra løping og boksing til styrketrening.

Et annet tips kan jo være å oppmuntre barna til å finne på noe ute sammen med venner. Utelek kan ofte føre til mye fysisk aktivitet. Eller at man som familie gjør noe hyggelig sammen i helgene som involverer fysisk aktivitet.

Vi tenker også at det er en god idé å ha tilbud til barn som ikke lenger går på SFO/AKS.

Mange barn har flere timer alene før foreldrene kommer hjem. Tenk om det kunne vært et etter-skole-tilbud som tilbød ulike typer fysisk aktivitet?

En annen, enklere løsning som kunne gagne alle barn uavhengig av familiens ressurser, kunne også være å øke antall gymtimer for barn og unge.

Gaming har også positive sider

Her har vi avdekket negative sider ved gaming med tanke på fysisk aktivitet og tro på egne fysiske ferdigheter. Men vi vil understreke at det kan finnes andre, og positive, sider ved det å game.

Gaming er for mange en mestringsarena, en arena som bidrar til bedre språkforståelse og en arena for sosialt samvær med venner.

For introverte barn kan spillverdenen være spesielt verdifull. De kan gjennom spillene få tilgang på både venner og sosial trening som de ellers ikke ville ha fått.

Referanse: Beate W. Hygen, Jay Belsky, Frode Stenseng, Silje Steinsbekk, Lars Wichstrøm, Vera Skalicka, Longitudinal relations between gaming, physical activity, and athletic self-esteem, Computers in Human Behavior, Volume 132, 2022, 107252, ISSN 0747–5632.

  • Følg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les også

  1. Aksel Korbøl Hatløy (15) gamer opptil 40 timer i uken. Ti øvelser for å unngå plager ved mye stillesitting foran skjerm.

  2. Under pandemien gamet Patrick (17) tolv timer dagen. Nå er forskere bekymret for at spillingen kan ha rekruttert flere til inaktivitet.

  3. Slik ser prototypen på en gamer ut nå

  4. Gaming fører ikke til radikalisering

Les mer om

  1. Gaming
  2. Dataspill
  3. Ungdom
  4. Idrett
  5. Helse