Kronikk

Kronikk: Juks med søknader om forskningsmidler bagatelliseres av forskerne | Ulrik Fredrik Malt

  • Ulrik Fredrik Malt
Selv er jeg ikke kjent med at en eneste søker som har fått forskningsmidler har fått trukket disse tilbake på grunn av usann informasjon i søknaden, skriver Ulrik Fredrik Malt.

Prosedyrene for å avsløre jukserne holder heller ikke mål.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Innen universitets— og høyskolesektoren er konkurransen om forskningsmidler stor. Tildeling er nødvendig for å gjennomføre god forskning, men gir også prestisje. Men bare et lite mindretall av dem som søker «vinner», det vil si får midler.

Da er det fristende å fremstille seg selv og sine forskningsmeritter i et mer flatterende lys enn hva som sant er, såkalt «søknadsdoping». Situasjonen minner om doping i idrett.

For å bli blant de beste tar man ulovlige midler i bruk.

syc69799_doc6m6z98wz9462ehekjth.jpg

Lov om behandling av etikk og redelighet i forskning) (forskningsetikkloven 2007) definerer vitenskapelig uredelighet som forfalskning, fabrikkering, plagiering og andre alvorlige brudd med god vitenskapelig praksis som er begått forsettlig eller grovt uaktsomt i planlegging (min kursivering), gjennomføring eller rapportering av forskning.De finske retningslinjene eksemplifiserer forskningsjuks i planleggingsfasen mer eksplisitt: «exaggerating one’s own scientific and scholarly achievements, for example, in a CV» så vel som det å føre personer som avgjør tildeling av forskningsmidler bak lyset, f.eks. «in applications for funding».

Giver ført bak lyset

Min egen erfaring tilsier at selv om man har forskningskunnskap om fagfeltet, vil man oftest mangle detaljkunnskaper som kreves for å oppdage usanne påstander i en søknad.

Det er først når man i detalj kjenner forskeren, forskningsmiljøet og deres aktiviteter at man vil kunne oppdage søknadsjuks. I ett tilfelle ble en søknad tildelt forskningsmidler. Men detaljkunnskap om feltet og miljøet tilsa at søkeren bare hadde en uferdig idé, noe som vanligvis ikke tilsa tildeling av forskningsmidler.

Samtaler med forskere tyder på at «justering» av CV (meritter) nok er den vanligste formen

Dermed ble det innhentet kopi av søknaden. Da ble det oppdaget at forskeren usant hadde angitt å ha gjennomført forundersøkelser som viste at miljøet hadde erfaring med den nye metoden og at forskningsprosjektet lot seg gjennomføre. Giver var med andre ord ført bak lyset.

Hvor hyppig søknadsjuks forekommer er ukjent. Heller ikke i høringsnotatet til ny Lov om forskningsetikk angis hyppigheten av forskningsjuks, det være seg søknadsjuks, plagiering eller fabrikkering av resultater.

Samtaler med forskere tyder på at «justering» av CV (meritter) nok er den vanligste formen. Men også angivelse av at man har gjennomført forundersøkelser forekommer.

Prosedyrene holder ikke mål

Grunnene til at juks med søknader ikke oppdages, er flere. Dagens prosedyrer for å vurdere søknaders sannhetsgehalt er ikke egnet til å kunne oppdage denne type forskningsjuks.

Like viktig er at både søkeren selv og de forskningsmiljøene som jukseren tilhører, aktivt forsøker å bagatellisere jukset. Slik hindrer de at det kommer andre for øre.

For eksempel kan søkeren si at ved en feil ble en kladd beregnet på en fremtidig søknad da forundersøkelse skulle ha vært gjennomført, sendt inn. Ledere ved det miljøet eller institusjonen som søknadsjukset utgår fra, kan velge samme strategi.

«Det var nok en for hastig innsendelse av søknaden» eller «vedkommende formulerte seg litt uheldig».

En oppblåst CV ble ved en konkret anledning omtalt som «ikke helt nøyaktig». Presentert for et eksempel på direkte usanne opplysninger i en søknad, uttalte en forskningsleder at «det gjør da de fleste andre også».

Dette er et ekko av begrunnelsen som mange idrettsfolk har gitt når de tas i doping. En annen leder presiserte overfor et fagmiljø at søknadsjuks ikke var å betrakte som forskningsjuks.

Søknadsjuks var noe annet og mindre alvorlig. En tolkning av hva som er forskningsjuks som er i strid med forskningsetikkloven. Dermed var det heller ingen grunn til å lage noe stort nummer av det.

Institusjonene selv må ta affære

Departementet skriver i høringsnotatet for en justert lovtekst som nå ligger ute til høring at dagens system ikke er godt nok, og at det derfor er behov for å vurdere å lovfeste prinsippet om forskningsinstitusjoners ansvar for forskningsetikk.

Det foreslås at forskningsinstitusjonene selv skal ta affære, når det påvises forskningsjuks. Men det står ikke noe i det nye lovforslaget om strategier for å oppdage forskningsjuks.

Søkeren må også bli fratatt muligheten for å søke om nye forskningsmidler for en viss tidsperiode

Det er ikke tilstrekkelig å lovfeste ansvar. Man må kreve at institusjonene fører fortløpende aktiv kontroll med om slikt juks forekommer. Slik kontroll utøves ikke i dag.

På samme måte som med idretten, må man innen forskning innføre «dopingkontroller av «vinnerne». Forskningsenheter og institusjoner må la enhver søknad som får tildelt forskningsmidler bli gjennomgått av et leder uavhengig fagpanel med tilstrekkelig kunnskap til å oppdage om søknaden inneholdt usannheter.

Det skal ikke være fagpanelets oppgave å vurdere om de tror usannhetene hadde betydning for tildeling eller ikke. Det er den forsettlige handlingen som er det avgjørende.

— Det må du ikke gjøre mer

Høringsnotatet eller lovutkastet omtaler heller ikke hvilke sanksjoner påvisning av forskningsjuks skal medføre. Selv er jeg ikke kjent med at en eneste søker som har fått forskningsmidler har fått trukket disse tilbake på grunn av usann informasjon i søknaden.

Man sier heller til vedkommende at «det må du ikke gjøre mer» og lar forskeren og miljøet beholde midlene. Forskningsmidler gir miljøet forskeren tilhører prestisje og muligheter.

Viten: Risikoen for å få avslag på søknader om forskningsstøtte er så stor at det til tider kan virke bortkastet å prøve.

Les også

- Jeg deltar i en konkurranse der jeg ikke forstår reglene

Hvem vil da gi fra seg midler selv om de er ervervet på grunnlag av juks? Og «dessuten er jo ideen bak forskningsprosjektet god», som en leder uttalte. Akkurat som om en god idé automatisk legitimerer å gi falske opplysninger.

Og på samme måte som man innen idrett ekskluderer dopingtatte personer fra videre konkurranser i en periode og fratar disse deres plasseringer og premier, må man innen forskning konsekvent sørge for at tildelte midler basert på søknadsjuks returneres til giver.

Søkeren må også bli fratatt muligheten for å søke om nye forskningsmidler for en viss tidsperiode.

Skal en revisjon av forskningsetikkloven virkelig ha den ønskede effekt, er det derfor dessverre nødvendig at søknadsjuks omtales mer eksplisitt enn i dagens forslag – gjerne så konkret som i de finske retningslinjene.

Si din mening og få med deg de viktigste og beste debattene — følg Aftenposten meninger påFacebookogTwitter

Les også

  1. Hvorfor tar legemiddelforskning så lang tid?

  2. Ingen uforsvarlig tildeling

  3. På nesten alle samfunnsområder ansettes ledere. Hvorfor er det så kontroversielt i akademia?

Les mer om

  1. Kronikk
  2. Forskning og vitenskap