Kronikk

Hva betyr Grunnloven for deg?

  • Olemic Thommessen

afp000670611.jpg Foto: TEGNING: ARNE NØST

200-årsmarkeringen for Norges grunnlov markerer ikke slutten på en historie. Det innbyr heller til å se fremover.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I dag feirer vi den offisielle åpningen av grunnlovsjubileet. Feiringen bygger på fellesskap og på en opplevelse av at vi alle er deltagere. Jubileumsfeiringen kan også reise spørsmålet: Hva betyr Grunnloven for deg og meg i dag, 200 år senere?

Olemic Thommessen

For meg er Grunnloven først og fremst en ramme rundt det tillitsbaserte samfunnet vi har skapt sammen. Datoen 16. februar markerer ikke bare åpningen av selve jubileumsåret, men symboliserer også startpunktet for en utviklingslinje som gjennom 200 år har omdannet stadig flere fra tilskuere til deltagere i samfunnet.

Rammen for samfunnsordningen

Grunnloven er til stede i livet vårt hver dag, selv om det kanskje ikke er noe vi tenker på mens vi er opptatt med våre daglige gjøremål. Den er for det første landets viktigste lov. Den er vår høyeste rettskilde. Det betyr at den setter rammene for samfunnsordningen og hvordan vi sammen skal bestemme hvordan samfunnet vårt skal være. Dessuten garanterer den oss som borgere rettigheter og friheter som ikke kan tas fra oss gjennom andre lover og bestemmelser.

Grunnloven er også noe mer. Den er på mange måter symbolet på Norge, og hva det innebærer å være norsk. Grunnloven har vært viktig som bærer av, og garantist for, det som ofte oppfattes som grunnleggende egenskaper ved det norske samfunnet, slik det er utformet av oss som bor her: Et åpent samfunn med stor grad av likhet mellom innbyggerne, der folkestyre og demokratiske idealer har vært rotfestet og skapt tilhørighet og samhold.

Grunnloven som verdikompass

Det peker videre på enda en av de rollene Grunnloven spiller for oss i vårt dagligliv, enten vi er oss det bevisst eller det ei. Grunnloven bestemmer ikke bare hvordan folkets vilje skal være grunnlaget for folkestyret, og hvordan statsmaktene skal styre. Den er forankret i et sett av verdier og idealer for samfunnet.

Derfor er Grunnloven dypest sett også det verdikompasset som ligger til grunn for samfunnsutviklingen. Også i Norge endres menneskers syn på verdier og ideer fra generasjon til generasjon. I bunnen ligger likevel noen grunnleggende forestillinger om menneskeverd og frihet. Disse ideene er det også som gjennomsyrer Grunnloven. Dermed legger den grunnlaget for de lange linjene i det norske samfunnets utvikling.

Forstå, endre og feire

Det er en stor styrke dersom vi klarer å videreføre en samlende grunnlov som alle borgere kan identifisere seg med. Hvordan kan vi bruke jubileet til å øke demokratisk deltagelse og engasjement?

Svaret er tredelt.

  • Vi må lære Grunnloven og vår nære historie bedre å kjenne. Jubileet skal være en inngangsport til nye opplevelser og ny kunnskap som kan bidra til økt forståelse og interesse for Grunnloven. Den er hevet over politiske kastevinder og kan danne en felles plattform på tvers av sosiale, økonomiske eller livssynsmessige forskjeller.
  • Vi må utvide og utfordre vår egen forståelse gjennom debatt. Den norske Grunnloven er et dynamisk dokument. Den er vanskelig å endre. Det skal den også være. Men det er mulig – og av og til nødvendig – å endre den. Jubileet er en anledning til å snakke om den videre utviklingen av vårt demokrati. Er Grunnloven i dag egnet til å møte Norges fremtidige utfordringer?
  • Selve feiringen er viktig. Ikke bare fordi Grunnloven er vel verd en feiring i seg selv, men også fordi feiringen understreker og forsterker fellesskapet og oppslutningen om felles samfunnsverdier. Ulike mennesker eller grupper kan ha forskjellige forståelser av samfunnet vi lever i. Alle ser verden og historien fra sin egen, individuelle vinkel. Vi er farget av samtiden og av våre personlige erfaringer. Grunnloven er et nasjonalt symbol som skaper tilhørighet og tillit på vei inn i fremtiden.

Starten på det norske demokrati

Åpningsfesten er lagt til Eidsvoll. Hverken dag eller sted er tilfeldig valgt. Åpningen finner sted nøyaktig 200 år etter at et første viktig steg på veien mot Norges grunnlov ble tatt akkurat der. Under et møte mellom prins Christian Frederik og 21 opplyste og fremtredende norske borgere ble det besluttet å skrive ut valg til en grunnlovgivende riksforsamling. Grunnloven skulle lages av folket egne representanter. Den grunnloven eidsvollsmennene laget i 1814 var starten på det som utviklet seg til det norske demokratiet.

Jubileumsåret markerer ikke slutten på en historie. Det innbyr til å se fremover. Derfor er det mitt håp at vi alle sammen, barn og voksne, familier og skoleklasser, i løpet av jubileumsfeiringen også reflekterer over spørsmålet: Hva betyr grunnloven for meg, nå i dag?

I dag inviterer vi alle til jubileumsåpning på historisk grunn. Velkommen til folkefest og engasjement i fellesskapets og Grunnlovens ånd.

Les mer om

  1. Kronikk