Kronikk

Et vellykket Ukraina er i Norges interesse | Sergii Leschenko

Ved å stå imot Russlands aggresjon forsvarer Ukraina ikke bare sin uavhengighet, men også Europas fred.

Russiske jagerfly i lav høyde over en bro som forbinder Krim-halvøya med det russiske fastlandet, etter episoden 25. november der to ukrainske marinefartøy og en taubåt ble tatt i arrest av av russiske kystvakt i dette området. Pavel Rebrov, Reuters / NTB scanpix

  • Sergii Leschenko
    Parlamentsmedlem og journalist, Ukraina

Et ekte geopolitisk drama utspiller seg på de østlige grensene i Europa, hvor metodene som brukes er de samme som under den sovjetiske luftromsblokkeringen av Vest-Berlin under den kalde krigen.

I slutten av november angrep Russland tre ukrainske skip i nærheten av Krim, som har vært okkupert siden 2014. For første gang valgte Russland å ikke maskere sin hær med grønn kamuflasje uten kjennetegn eller bruke utstyr med overmalte tall, men angrep under det russiske flagget.

Sergii Leschenko

Angrepet kan ikke unnskyldes

Denne aggresjonen mot den ukrainske flåten har satt den skjøre våpenhvilen i en blodig konflikt på Europas østlige grenser i fare. Russerne har fortsatt kontroll over okkupert ukrainsk territorium, hvor mer enn 10.000 mennesker har mistet livet.

Angrepet fra den russiske flåten kan ikke unnskyldes. Dette er brudd på maritim lov og en avtale mellom Russland og Ukraina om statusen for havområdet Azov-Kertsj. Uansett hvor komplisert forholdet er mellom disse to naboene, så har ukrainske skip, både sivile og militære, rett til fri passasje fra en ukrainsk havn til en hvilken som helst annen ukrainsk havn. I dette tilfellet fra Odessa til Mariupol.

Som blokaden av Vest-Berlin

Ved å blokkere passasjen gjennom Kertsjstredet, gjorde Russland det umulig å eksportere fra en av Ukrainas nøkkelhavner, Mariupol, som brukes av flere metallurgiske giganter som igjen utgjør en betydelig andel av Ukrainas bruttonasjonalprodukt.

Denne grafikken ble publisert 27. november, to dager etter sammenstøtet i Kertsjstredet. Nyhetsgrafikk.no

For fire år siden forsøkte Russland å okkupere Mariupol med sin maskerte hær, men mislyktes. Nå forsøker de å stenge Ukraina ute av Azovhavet.

Russlands handlinger ligner den sovjetiske blokaden av Vest-Berlin for et halvt århundre siden. Og da som nå søker Russland å demonstrere demokratiets begrensninger og påtvinge resten av verden sin geopolitisk innflytelse. Kun med hjelp fra vestlige allierte kan Ukraina stå imot i denne kampen.

Les også

Hagen støtter Russland i Krim-konflikten

Unntakstilstand og presidentvalg

USA er nå i ferd med å sende et krigsskip til konfliktsonen for å dempe den russiske aggresjonen mot Ukraina. Europeiske land vurderer å stenge sine havner for skip som kommer fra Krim eller de russiske havnene i Azovhavet.

Samtidig var ukrainske myndigheters reaksjon på forverringen i Azovhavet noe uforholdsmessig. Ukrainas president Petro Porosjenko ba det ukrainske parlamentet om å erklære unntakstilstand uten å samråde seg med partnere i USA og Europa. Dette ble kritisert med en gang, da hans opprinnelig ønske var å åpne for utsettelse av presidentvalget i mars 2019. Et valg han mest sannsynlig vil gå tapende ut av.

Slo ring om demokratiet

Det ukrainske parlamentet slo heldigvis ring om demokratiet, og gjennom forhandlinger klarte det å svekke presidentens mulighet for å klamre seg til makten. Slik ble unntakstilstanden erklært for kun et begrenset område og bare for 30 dager, og vil dermed ikke påvirke datoen for presidentvalget.

Til tross for det skremmende navnet, har den «militære unntakstilstanden» i praksis ikke påvirket livet til ukrainere på noen som helst måte. De eneste som ble skadelidende, var fotballfansen til FK Vorskla. UEFA har flyttet europaligakampen mot Arsenal fra den legendariske byen Poltava, kjent for slaget mellom Peter den store og den svenske hæren i 1709.

Et vindu for endring

På grunn av hendelsene i Azovhavet ble Ukraina igjen sentrum for verdens oppmerksomhet. Denne sjansen bør Ukraina bruke riktig ved å forsøke å vinne Vestens gunst etter flere år med frustrasjon og en tilbakegang i gjennomføringen av nødvendige reformer.

Etter masseprotestene i 2013-2014, som endte med den tidligere presidenten Janukovitsj’ flukt til Russland, oppsto det et vindu for endring i Ukraina.

Landet vårt har gjort veldig mye de siste årene, og en antikorrupsjonsinstitusjon har for første gang i Ukrainas historie tiltalt medlemmer av den herskende eliten.

Videre har blant annet systemer for transparente offentlige anskaffelser og elektronisk rapportering for inntekter til tjenestemenn blitt innført. Dette har påvirket investeringsklimaet, flere norske selskaper, spesielt innen energisektoren, lanserer sine prosjekter i Ukraina, og den norske eksporten av sjømat til Ukraina øker.

Samtidig har ukrainske politikere kommet i valgmodus, og taler om reformer er blitt fylt med populistiske ideer og slagord. Politikerne i Ukraina bruker nå mest krefter på å markere seg og sine prestasjoner fremfor å videreføre viktige reformer.

Det Ukraina trenger

Derfor er Ukrainas suksess avhengig av rettferdige valg hvor opposisjonens rettigheter blir sikret og ivaretatt, og dens ledere ikke blir et mål for betalte provokatører. Det siste skjedde nylig da Anatolii Hrytsenko, lederen av det liberale partiet ble angrepet i Odessa.

Det er mulig å endre situasjonen ved å gjennomføre systemreformer. Først og fremst trenger Ukraina en ny lov om parlamentsvalg og en betydelig reduksjon av pengekonsentrasjonen i politikken.

Ukraina må fullføre en omfattende kamp mot korrupsjon for å ta næringslivet ut av skyggen. Ukraina trenger privatisering og utvikling av landets marked, noe som kan gi et løft til den økonomiske veksten.

Vi er nødt til å gjennomføre reformer i rettssystemet, spesialtjenestene må bekjempe tollsmugling, og vi må begrense bruken av skatteunndragelsesordninger gjennom offshore.

Les også

Kan Russland invadere Nord-Norge? – Vi har ikke en sjanse, svarer russerne.

Europas fred

I dag trenger Ukraina solidaritet fra sine europeiske venner, for ved å stå imot Russlands aggresjon forsvarer Ukraina ikke bare sin uavhengighet, men også Europas fred. Slik solidaritet vil Ukraina motta dersom vi beholder våre demokratiske prinsipper og fortsetter å gjennomføre reformer.

Samtidig viser vår erfaring med reformer at suksess kun kan oppnås når innsatsen fra provestlige politikere i Ukraina støttes med krav fra det internasjonale samfunnet som bistår økonomisk i bytte mot gjennomføringen av reformer.

Ukraina og Norge har en felles nabo, men mitt land, som i lang tid har vært ureformert, ble et enkelt bytte for aggressoren.

Putins mål er ikke bare å beholde en del av territoriet som gissel og slik presse Ukrainas rett til å velge sin egen skjebne. Putins mål er å vise at de euroatlantiske strukturene svikter. Derfor vil han ikke stoppe ofringen av Ukraina, men snarere fortsette å provosere frem konflikter i NATO. Et vellykket Ukraina er derfor i Norges beste interesse.

Oversatt fra Ukrainsk av Silje Fines Wannebo


  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Andre kronikker av Sergii Leshchenko:

12. mars 2016:

Ukrainas borgere trenger Europas støtte mer enn noen gang

  1. juni 2014:

Porosjenko sto på en bulldoser som demonstrantene forsøkte å kjøre inn i politiet. Slik begynte hans vei til makten.

  1. mars 2014:

Ekstremister står ikke bak opprøret


Les mer om

  1. Ukraina
  2. Russland
  3. Demokrati
  4. Utenrikspolitikk
  5. Debatt

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Krisemøter i Kiev og Moskva i natt. 250.000 soldater satt i full beredskap.

  2. VERDEN

    FNs sikkerhetsråd innkaller Russland og Ukraina til krisemøte

  3. VERDEN

    Den russiske kapteinen i «sjøslaget» ved Krim. – Press ham, jeg vil ta ham

  4. VERDEN

    Konflikten Ukraina-Russland: – Kan lett sette situasjonen i brann

  5. KOMMENTAR

    Feiden utenfor Ukraina er skremmende. Også for andre land som har Russland som nærmeste nabo.

  6. VERDEN

    Denne broen står sentralt i Ukraina-konflikten. Russland har sikret seg full kontroll.