Kronikk

Utøya-overlevende i medienes søkelys

  • Siri Thoresen
  • Trond Idås
  • Grete Dyb
  • Tine Jensen
94 prosent av alle overlevende ble kontaktet av mediene, viser den nye undersøkelsen. Én av fire bidro også med å skrive egne innlegg i aviser. Her blir Tarjei Jensen Bech intervjuet under rettssaken mot Anders Behring Breivik.

De fleste overlevende fra Utøya vurderte møtet med mediene som en positiv erfaring. Men for noen bidro det til posttraumatiske stressreaksjoner.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Mediene har et viktig samfunnsansvar når katastrofer rammer, og de som rammes direkte er sentrale kilder til informasjonen som formidles.

Hvordan skal hensynet til befolkningens behov for å vite veies opp mot hensynet til den enkelte rammede?

En ny studie viser at overlevende fra Utøya opplevde kontakten med mediene som positiv. Men det følger en advarsel med: Negative erfaringer med mediene var knyttet til psykiske helseproblemer.

Kriser, katastrofer og terrorhandlinger er saker som setter medienes samfunnsoppdrag på prøve. Under sterkt tidspress skal journalistene informere befolkningen, innsatspersonell og andre involverte om hva som er skjedd. Medienes samfunnsoppdrag er også knyttet til «vaktbikkjerollen» – å undersøke hvorfor det skjedde og hvordan situasjonen ble håndtert.

Krenkelser eller muligheter?

De som ble direkte rammet av skytingen på Utøya hadde førstehåndsinformasjon om hva som skjedde der, og journalistene søkte til overlevende for å formidle opplevelsene.

Å havne i medienes søkelys i en slik situasjon kan være svært belastende, særlig når man er i sjokk og har sterke reaksjoner på det som har skjedd.

Da er det krevende å skulle bidra med informasjon til offentligheten og å overskue konsekvensene av å gjøre det.

Selv om publisering av slike personlige historier bidrar til å ivareta samfunnets behov for informasjon og forståelse for hendelsen, kan det for journalisten være vanskelig å avgjøre om den som intervjues ser rekkevidden av historien som fortelles. Det er derfor en fare for å krenke den som intervjues, noe som kan forverre en allerede svært vanskelig livssituasjon.

Men å bli intervjuet gir også en mulighet for den som er rammet av katastrofen til å ytre seg, få formidlet sin opplevelse og bidra til at sine perspektiver kommer frem.

Nesten alle ble kontaktet

Det finnes nesten ingen forskning på dette området, men en studie om medieerfaringene til overlevende fra Utøya gir ny og viktig kunnskap. Studien er gjennomført av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS).

Utøya-studien viser at nesten alle overlevende (94 prosent) ble kontaktet av mediene. Det gjaldt også den yngste aldersgruppen som deltok i studien (13-16-åringer). Dette er viktig informasjon for direkte rammede, og for foreldre og andre som skal ivareta barn og unge etter katastrofale hendelser med offentlig interesse: Medieoppmerksomhet er en forutsigbar utfordring.

De aller fleste overlevende fra Utøya var villige til å la seg intervjue: Ni av ti lot seg intervjue minst en gang om terroren, og seks av ti ble intervjuet om rettssaken.

Dette kan bety at de overlevende opplevde at de hadde et samfunnsansvar for å formidle hva som hadde skjedd, og kanskje også syntes det var viktig å dele sine erfaringer. En av fire bidro også med å skrive egne innlegg i aviser.

Et positivt møte

Flertallet av de overlevende fra Utøya vurderte møtet med mediene som en positiv erfaring. Dette gjaldt både måten de ble kontaktet på og det å bli intervjuet. Det å delta i intervjuer var heller ikke forbundet med psykiske helseproblemer.

Dette tyder på at norske medier i hovedsak lyktes i å kontakte overlevende, gjennomføre intervjuer, og portrettere enkeltpersoner på en slik måte at det ikke har ført til en vesentlig ekstrabelastning for overlevende.

Men det er et viktig varsko her. Noen opplevde møtet med mediene som en belastning, og noen angret på at de hadde latt seg intervjue.

Det var en tydelig sammenheng mellom en negativ opplevelse av egen deltagelse i mediene og psykiske helseproblemer. Det å angre på at man deltok, eller oppleve intervjuet som belastende, var forbundet med mer posttraumatiske stressreaksjoner.

Redusert kontroll

Dette kan forstås på to måter.

Sterke følelsesmessige reaksjoner som vekkes i kriser kan midlertidig redusere kontrollen over følelsesuttrykk og kapasiteten til å tenke strategisk og langsiktig. De som har de sterkeste reaksjonene kan derfor oppleve det vanskeligere å balansere hvor mye personlig informasjon de deler med offentligheten. De kan oppleve et intervju som mer belastende, være mindre fornøyd med hvordan de er blitt portrettert, og kanskje angre mer på at de deltok.

Men negative medieerfaringer kan også tenkes å sette i gang eller forsterke negative følelser, som igjen kan øke psykiske helseproblemer.

Vær varsom

Det å dekke andre menneskers lidelser er noe av det mest krevende journalister gjør.

En undersøkelse Norsk Journalistlag gjennomførte blant dem som dekket terroren, viser at mange fryktet å forverre situasjonen til de som allerede var hardt rammet. Vår nye undersøkelse viser at det er gode grunner til å vise en særskilt varsomhet i slike saker.

Vær varsom-plakaten inneholder regler som redaksjonene må følge i dekningen av slike saker. Den sier at journalister skal utvise særskilt varsomhet overfor mennesker som er i sjokk eller sorg og/eller ikke er i stand til å ivareta sitt eget beste, de skal vise respekt for folks private sfære og ta hensyn til hvordan dekningen kan virke på overlevende og pårørende.

Terror og katastrofer kan sette varsomhetsregler på prøve. Informasjonsbehovet er stort, og det haster, spesielt i den første tiden, å få ut nyhetene.

Senere blir den undersøkende journalistikken sentral. Den er viktig for at samfunnet skal trekke erfaringer og bli bedre rustet til å håndtere fremtidige situasjoner.

Respekt

Det står respekt av norske medier, som ble opplevd overveiende positivt av Utøya-ungdommene. Det står også respekt av Utøya-ungdommene, som har vært villige til å dele sine erfaringer og synspunkter med offentligheten.

Så gjenstår det en påminnelse om ekstra varsomhet når krisen rammer. Særlig gjelder det de som er hardest rammet.

Les også

  1. Risser opp veien videre

  2. Samhold og sorg på treårsdagen for terroren 22. juli

  3. Erna Solberg viser vei mot et sivilisert samfunn

  4. Savnet kommer med en svart olabukse

  5. Dagen og sorgen somforandret Norge

94 prosent av alle overlevende ble kontaktet av mediene, viser den nye undersøkelsen. Én av fire bidro også med å skrive egne innlegg i aviser. Her blir Tarjei Jensen Bech intervjuet under rettssaken mot Anders Behring Breivik.

Les mer om

  1. Kronikk
  2. Forskning og vitenskap
  3. Helse
  4. Presseetikk
  5. Terror
  6. Utøya