Kronikk

Hvordan få det beste ut av hjernen

  • Bjørn Grinde

Helsevesenet bør tilby å hjelpe deg å finne frem til gode treningsmetoder, men det er opp til deg å gjøre noe med situasjonen, skriver Bjørn Grinde. Arne Nøst

Dessverre er det vanskelig å utvikle gode treningsopplegg for hjernetrim, men dagens innsikt i hjernen har gjort det litt lettere.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

May-Britt og Edvard Moser fikk årets nobelpris i medisin for sitt arbeid med å forstå hjernen. Et par dager senere feiret vi Verdensdagen for psykisk helse.

Her er det heldigvis en sammenheng. Kunnskaper om nervesystemet gir oss nemlig nye muligheter til å skape et lykkeligere sinn.

Bevisstheten er selve deg

Det dreier seg om å forstå bevisstheten. Nærmere bestemt hvordan den ubevisste delen av hjernen (underbevisstheten) genererer opplevelser.

afp000373591.jpg Ukjent

Bevisstheten din er alt du har. Det er den som er deg. Mennesker i hva vi kaller en vegetativ tilstand har mistet denne egenskapen. Kroppen «lever», men hvis legene gir opp håpet om å bringe «deg» tilbake, ser man ingen grunn til å holde den i live. Du eksisterer ikke uten bevissthet.

Underbevisstheten er den avanserte delen av hjernen. Den er rask og styrer med mye, mens bevisstheten er treg og klarer bare én oppgave om gangen. Holder du på med flere ting samtidig, må du hoppe frem og tilbake mellom dem.

Den ubevisste delen av hjernen setter sammen pakker av informasjon og sender disse opp til bevisstheten der de utgjør dine erfaringer. Denne prosessen tar noen hundre millisekunder slik at din verden alltid ligger litt bak virkeligheten, dessuten er informasjonen du får både sensurert og fordreid.

Årets Nobelpris er knyttet til spesielle nerveceller som hjelper oss å navigere i omgivelsene. Kunnskap om disse cellene sier noe om hvordan ubevisste prosesser i hjernen skaper informasjon som i noen situasjoner blir sendt til bevisstheten, men ofte benyttes utelukkende av underbevisstheten. Andre deler av hjernen bearbeider informasjon fra for eksempel nese eller ører.

Du kan velge

Til syvende og sist er det underbevisstheten som bestemmer hva den server av opplysninger, men du har en mulighet til selv å påvirke dette valget. Det kalles å styre oppmerksomheten.

Du kan velge å fokusere på synet av en bløtkake, og du kan velge å benytte informasjon fra navigasjonssystemet til å finne veien frem til der kaken står.

Hvis slik informasjon var alt underbevisstheten genererte, ville livet vært enkelt. Det beste og verste med bevisstheten er at i menyen av mulige opplevelser inngår det følelser.

Poenget er at de kommer i to kategorier – gode eller vonde. Det er denne egenskapen som gjør at vi kan enten ha det godt eller leve i en evig skjærsild av psykiske plager.

Grunnen til at hjernen genererer disse to kategoriene av følelser går tilbake til hvorfor evolusjonen skapte nervesystemer. De er til for å styre adferd. Ettersom adferd er beregnet på å bringe genene videre, styrer den organismen enten vekk fra det som er ugunstig eller mot det som er bra.

Vi mennesker merker dette i form av at underbevisstheten sender oss en belønning, i form av velbehag, når vi for eksempel spiser god mat eller blir forelsket – eller en straff når vi har spist bedervet mat eller kjæresten slår opp.

Den dårlige nyheten er at følelsene initieres i underbevisstheten. Det er fordi de er ment å styre deg – ikke omvendt. Hvis du stikker hånden i ilden, ville det vært svært uheldig for genene om du kunne bestemme deg for å koble ut smerten.

Den gode nyheten er at du har visse muligheter til å trenge ned til bryterne som slår av og på gode eller vonde følelser, og dermed påvirke hva hjernen serverer deg.

Kan trenes opp

Professor Bruno Laeng ved Universitetet i Oslo har demonstrert hvordan vi kan hacke oss inn på ubevisste prosesser. Pupillen i øyet utvider seg automatisk i mørket og blir mindre om solen dukker opp.

Laeng har vist at det holder å tenke på noe mørkt eller lyst for å provosere frem en viss forandring av pupillstørrelsen. Ved hjelp av ulike teknikker er det mulig å trenge ned til underbevisstheten og innvirke på det som foregår der – for eksempel å styre hjernen i retning av å serve gode heller enn unødvendige, vonde opplevelser.

Det meste i kroppen kan trenes opp. Løfter du nok jern, blir bicepsen større; aktiverer du stadig visse nervebaner i hjernen, blir også disse styrket.

Hvis den aktuelle hjernebanen er med på å levere bidrag til bevisstheten, innebærer dette at den lettere når frem med sitt bidrag.

Litt lettere med hjernetrim

Vi vet en del om hvilke deler av hjernen som er med på å generere gode og vonde følelser. De slås av eller på ettersom hva som skjer rundt deg samt hva slags tanker du har. Kunsten blir dermed å styrke «på-bryteren» for gode følelser og «avbryteren» for de vonde følelsene.

Det første gjøres ved å fokusere på det som er godt i livet, det andre inngår for eksempel i kognitiv terapi ved fobier.

Hvis problemet er frykt for edderkopper, består terapien i først å tåle bilder av små, søte kryp, for så gradvis å øve opp evnen til å slå av frykten selv når man får en diger tarantella plassert på magen.

Det er også mulig å trene på å slå av angst ved stadig å si til seg selv «ingen grunn til bekymring» eller «livet går videre».

Dessverre er det vanskelig å utvikle gode treningsopplegg for hjernetrim, sammenlignet med å bruke vekter i et treningssenter, men dagens innsikt i hjernen har gjort det litt lettere.

Er helsevesenet for godt?

Vi lever i et godt samfunn med et godt helsevesen. Likevel har så mange som halvparten av befolkningen diagnoserbare mentale lidelser i løpet av livet.

Kanskje er noe av problemet at helsevesenet er for godt.

Vi oppfostres til å tro at om noe er galt, så ordner legen opp. Det fungerer ganske greit ved beinbrudd og nyrestein, men når det kommer til mentale lidelser går det ikke så bra.

For å gjøre noe med hva slags følelser bevisstheten preges av, er det først og fremst din egeninnsats som teller. Hverken bicepsen eller hjernebanene blir styrket av at andre gjør øvelsene for deg.

Helsevesenet bør tilby å hjelpe deg å finne frem til gode treningsmetoder, men det er opp til deg å gjøre noe med situasjonen. Det er ikke lett, og det er ikke bare å «ta seg sammen». Det kan være snakk om trening over lang tid, men det er mulig.

Les også:

Thea Selliaas Thorsen:

Les også

Man kan kanskje spørre hva en Nobelpris har med «Bartebyen» å gjøre 

Jon Storm-Mathisen:

  1. Les også

    «Nobelprisen i medisin kan sende prisvinnerne ut av Norge»

Les mer om

  1. Kronikk
  2. Biologi
  3. Forskning og vitenskap

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Psykiske lidelser: Kan man snakke seg frisk?

  2. A-MAGASINET

    Frode Thuen: Bør vi glemme vonde minner?

  3. BOLIG

    Forskere mener at det å vaske opp, kan gi deg positiv helseeffekt

  4. A-MAGASINET

    Ikke undertrykk de negative sidene dine. De er viktigere enn du tror

  5. KRONIKK

    Leseopplevelser setter varige spor. At boken er hjernens beste treningsarena, er ren bonus.

  6. A-MAGASINET

    Tanken som gir nordmenn søvnløse netter