Kronikk

Ikke tenk. Ikke snakk. Ikke nevn hans navn. Løkken av taushet trekker seg sammen i Putins Russland | Jelizaveta Aleksandrova-Zorina

  • Jelizaveta Aleksandrova-Zorina
    russisk forfatter og journalist, Moskva

Har du kanskje gjeld eller skylder husleie? Da kommer politiet. Vil du låne penger? Søknaden blir avslått. Har du barn? De kan bli tatt fra deg, skriver Jelizaveta Aleksandrova-Zorina om Putins Russland. Foto: Illustrasjonsfoto: Pavel Golovkin / TT NYHETSBYRÅN

Makthaverne i Russland er i ferd med å overta erfaringene fra Kina.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Russerne har alltid vært glad i å snakke om politikk. De snakker om politikk slik engelskmennene snakker om været. Kanskje fordi de har like liten mulighet til å påvirke politikken som engelskmennene har til å styre regn og tåke.

Men i dag kan man stadig oftere høre et forskremt: «Vi må bare ikke snakke om politikk!» som om det var noe skammelig eller uanstendig. Eller som om det å snakke om politikk er i ferd med å bli farlig.

Jelizaveta Aleksandrova-Zorina er forfatter og journalist, bosatt i Moskva. Foto: Ira Polarnaja

Samtidig er det som om makthaverne tester sine borgeres utholdenhet. Mens det foregår en generell utarming av befolkningen, legges det stadig nye skatter på de fattige (mens statens penger går til å redde Putins oligarkvenner).

Sykehus stenges, sosiale programmer avvikles, det opprettes forbud mot importerte medisiner (uansett hvor lange og innviklede formuleringene i den nettopp vedtatte loven er, forstår vi at det vil komme forbud). Prisene stiger, lønningene går ned, levestandarden, som er temmelig lav fra før, reduseres.

Ikke leve, bare overleve

Folk blir sinte, folk mister håpet, men de tier. En gang iblant kan man høre murring i en kø: «Prisene stiger jo sånn, hvordan skal vi leve?» Noen følger opp: «Vi skal ikke leve, bare forsøke å overleve.»

Men om samtalen fortsetter: «Ja, det er et bandittregime vi har fått» eller «Men Putin har jo fått en ny periode» − da tier alle forskremt. Det er etter hvert blitt vanskelig å skille dem som virkelig støtter opp under makthaverne, fra dem som er redde for å innrømme at de mener det motsatte.

Mange av mine bekjente, som slett ikke har noe med politikk å gjøre og som aldri noen gang har deltatt i protestaksjoner, har sluttet å nevne Putins navn når de snakker i telefonen.

De sier bare «han», og det helt lavt – de senker stemmen, som om det uansett er klart hvem det siktes til med dette «han».

Eller de avrunder samtalen plutselig: «Nei, men vi snakker ikke om dette i telefonen, la oss heller møtes.»

Les også

Hvordan klarer Putin å beholde makten i Russland? Russland-kjenner Halvor Tjønn og kommentator Helen Skjeggestad i samtale.

Putin og Gud

Sitter vi på kafé og diskuterer makthaverne, senker de stemmen (hvis de kommer med kritikk, selvfølgelig), de ser seg om ute på gaten, som om det sto en tsjekist (hemmelig politi) gjemt bak hver søppelkasse.

På jobben forsøker de å unngå å si sin mening hvis det avviker fra den linjen som er gjengs i tv-propagandaen.

En dag jeg var i Radio Russland og pratet med en som arbeider der, brukte hun mange eufemismer, som om vi ble avlyttet: «Han» (med et megetsigende blikk mot taket, som om hun snakket om Gud) betydde Putin. «Han som ikke er hos oss lenger» – Nemtsov.

«Villmennene» − tsjetsjenerne. «De som bestemmer alt» − Russlands sikkerhetstjeneste, FSB. «En gråkledd» − en FSB-mann. «En mann med noe under jakken» (fremført med miming) – en mann fra sikkerhetstjenesten. Det ville vært komisk om det ikke hadde vært så sørgelig.

Les også

FSB mener Frode Berg ikke snakker sant. Nå kan det bli 10–20 nye, tøffe avhør.

Den frie tanke skrapes bort

Kreml har allerede lagt under seg mediefeltet, sønderslått opposisjonsbevegelsen, bygget offentlige organisasjoner inn i den regimevennlige vertikalstrukturen og skrapt vekk den frie tanke i kultursfæren. Lenger er det visst ikke mulig å komme.

Men maskinen er satt i gang og kan ikke stanses. Nå er turen kommet til de aktive samfunnsborgerne og de enkle sjeler som liker å snakke om politikk.

Hvem som helst kan bli skremt når det iverksettes skueprosesser mot nettbrukere som på sosiale medier har oppfordret til demonstrasjoner og protester, eller kommentert annekteringen av Krim og embetsmennenes formuer. Særlig fordi det er flere titalls mennesker som allerede er dømt etter «ekstremistparagrafen» for å ha delt stoff på nettet.

Det dukker opp nye ting i nyhetene hver dag: Dumarepresentanter foreslår å arrestere journalister for «i ond hensikt å unnlate å gjendrive informasjon» og forretningsfolk for «gjennomføring av vestlige sanksjoner».

De vil bøtelegge opposisjonelle for «misbruk av retten til å demonstrere» og for «å trekke med seg mindreårige». De vil straffe menneskerettighetsforkjempere som hjelper til med å fylle opp sanksjonslistene, og stenge grupper på sosiale medier uten prøving for retten. Noen lovforslag blir vedtatt, andre ikke – for hovedhensikten med dem er å skape debatt.

Alt dette gjøres for at det i Russland, der luften allerede er tett nok av frykt, skal bli umulig å puste i det hele tatt.

I land der ordningen med maktskifter fungerer, innehar statens fremste representanter sine posisjoner fordi de er blitt valgt, eller utpekt av en valgt president.

De trenger ikke å bevise noen ting, selv ikke om deres popularitet synker katastrofalt, eller om de, slik som med Donald Trump, blir til latter for journalister og bare høster forakt hos den kreative og intellektuelle eliten.

Les også

Rasehygiene, antisemittisme og kvinnediskriminering. Ideer som var delt på tvers av politiske og religiøse skiller

Færre og færre protesterer

Diktaturet må bevise sin legitimitet gjennom en allmenn beundring for den nasjonale leder. Det er som om dette fjerner alle spørsmål om en slags lovlighet, selv når Grunnloven blir skrevet om for å passe for denne nasjonale lederen (noe jeg er sikker på at snart vil skje i Russland).

Det er derfor det år for år i økende grad blir en obligatorisk betingelse å godta og beundre Putin om man vil gjøre karriere.

Makthaverne kjemper til og med i sosiale medier mot kritikk av Putin. «Om vi liker ham eller ikke, så er det slik at han blir satt pris på og har støtte i Russland», sier de utlendingene som bare lytter til det «betrodde personer» sier, og ellers til nasjonens taushet.

For som alle vet, den som tier, samtykker. For hvert år vil det bli færre og færre som i det hele tatt våger å heve sin røst mot makthaverne.

Les også

Roman Smolin er en ekte trolljeger. Han jager russiske troll på nettet. Nå har han oppdaget noe veldig rart.

Min tid i fengsel

Et tegn i vår tid er de vaktmennene som før valget blir utplassert ved de store plakatene med Putins portrett. Det er ikke det at makthaverne er redde for at han ikke skal få støtte, det gir de blaffen i.

Saken er at de ikke engang vil tillate en så uskyldig meningsytring som en snøball kastet mot portrettet av nasjonens leder som blink.

Mange tenker: Jo verre, jo bedre. Jo mer makten strammer skruene, desto sintere vil ungdommen bli. Men det er neppe grunn til å forvente store protester de nærmeste årene.

De som fremdeles vil være i siget, er et fåtall kjente aktivister som Kreml ikke har noen fordel av å røre ved, men som de vil ha der nærmest til pynt. De menige opposisjonelle vil bli spredt for alle vinder, og for hvert år vil det bli færre og færre som i det hele tatt våger å heve sin røst mot makthaverne.

En hvilken som helst stat er i prinsippet i stand til å gjøre ditt liv til et helvete, knuse deg som en bille, eller stikke deg i hjel, skriver russiske Jelizaveta Aleksandrova-Zorina. Foto: ILLUSTRASJONSFOTO: Maxim Shemetov / Reuters / NTB scanpix

Jeg forsøker å følge med på hvilken skjebne de får, de som jeg er blitt kjent med når jeg er blitt arrestert under demonstrasjoner. Brorparten av dem er vanlige mennesker, de er bare aktive samfunnsborgere.

Flere og flere reiser fra landet. Noen føler frykt, andre kvalme, noen har mistet alt håp om å kunne endre noe som helst.

Når de mest aktive, de modigste og minst likegyldige reiser sin vei, vaskes den frie tanke ut av landet slik kalsium forsvinner fra en organisme.

Alt som blir igjen, er en taus, emmen skjørhet.

«Når de har reist, hva har vi da igjen?» tenker de andre, de som blir. Og tier.

Les også

Vi hetses, trues, jages, bankes opp og fengsles. Fordi vi tenker selv i Putins Russland

Skoleelever trues

Alle som deltar i protestaksjoner, blir registrert hos politiet. Til meg kom en politibetjent tre ganger: Han tok opp forklaring og fylte ut skjemaer (bopel til de nærmeste slektningene mine, hvor jeg har min inntekt fra, hvor lenge mitt utenlandspass er gyldig, hvor ofte jeg reiser utenlands).

Han fylte personmappen min med fotografier og dokumenter. Slike saksmapper blir opprettet for alle de som deltar i protestaksjoner. Foreløpig gjelder det bare de som har deltatt i demonstrasjoner i de senere år, og som det er skrevet rapport om, det vil si de med personaldata som har havnet hos politiet.

Når vi tenker på hvordan ny teknologi muliggjør ansiktsgjenkjenning, og hvor få protestaksjoner som forekommer, er det mulig at også de som bare har vært til stede på en demonstrasjon, vil havne i registeret.

Allerede nå blir skoleelever truet med at de kan få problemer med å komme inn på skoler, studenter trues med utvisning og innkalling til militærtjeneste, ansatte ikke bare i statsfinansierte, men også ikke-statlige, bedrifter får vite at de kan miste jobben. Foreldre trues med at de kan miste foreldreretten.

Les også

Putin har fått makt som en tsar, men denne gruppen vil han ikke legge seg ut med

Taushet er gull

Bare truslene alene har helt kaldt vann i blodet på dem som demonstrerer, og det er vanskelig å fordømme dem for det. På en demonstrasjon står vi der sammen, etterpå står hver enkelt alene foran politimannen, etterforskeren eller sjefen.

Hvis du er aktivist, journalist eller bare en litt offentlig kjent person, så vil en slik «hendelse» på politistasjonen og i rettssalen være en interessant erfaring og kunne brukes som materiale til en artikkel eller bok i fremtiden. Dessuten vil kolleger og journalister følge med på hvordan det går med deg.

Den russiske og amerikanske presidenten i samtaler i sommer. Foto: Evan Vucci / AP / NTB scanpix

Mange «menige» demonstrasjonsdeltagere som kommer i kontakt med politi- og rettssystem, våger ikke å fortsette å fronte sine egne holdninger aktivt.

Og deres klassekamerater, medstudenter, arbeidskolleger og naboer, som blir vitne til det presset de blir utsatt for fra staten, blir nok en gang overbevist om at taushet – om det ikke er gull, så er det i det minste en garanti for et fredelig liv uten plutselige besøk av politi, etterforskeres kontroll og trusler.

Les også

3. verdenskrig, bensinpris og fotball-VM. Slik styrer Putin verdens største land på direkten foran TV-kameraene.

Som Josef K.

Jeg tror dessuten at det ganske snart vil bli slik at man ikke begrenser seg til trusler, for straffeapparatet blir mer og mer perfekt for hvert år, guden Molok krever nye ofre.

Har du kanskje gjeld eller skylder husleie? Da kommer politiet. Vil du låne penger? Søknaden blir avslått. Har du barn? De kan bli tatt fra deg.

Du får problemer med å komme inn på høyere utdanning, med å få arbeid, du får ikke reise utenlands, du får ikke lån, statlige og halvstatlige programmer utestenger deg.

En hvilken som helst stat er i prinsippet i stand til å gjøre ditt liv til et helvete, knuse deg som en bille, eller stikke deg i hjel på samme måte som med Josef K., og hos oss har staten en enorm, mange hundre år gammel erfaring i så måte.

Les også

Ytringsfridommen er ikkje universell, og har aldri vore det, korkje i tid eller rom

Russland blir som Kina

Folk som frykter disse tingene, er slett ikke paranoide. Nå finnes det alskens forskjellige lister over folk, fra arkivene i sikkerhetstjenestens ekstremisme-kontor til opplisting av «folkefiender» på internett.

Alt utvikler seg i retning av at det vil bli laget en lang fellesliste, og om man havner på den, blir man berøvet alt som er av rettigheter. Alle de som er uenige og misfornøyde, vil bli telt, de vil bli veid og funnet for lette.

Tidligere var det slik at personmappene ble liggende og støve ned på en eller annen hylle, og den som ville lese dem, måtte finne frem til rett hylle. Nå, derimot, gir datateknologien mulighet til å ta kontroll over samfunnet på den måten vi ser beskrevet hos de forfatterne som skrev sine anti-utopier i det 20. århundre.

I Kina har man allerede prøvd ut et system med sosial kreditt, som rangerer hver enkelt borger: Det gis poeng for «god oppførsel» (betaling av lån innen fristen, for eksempel), og det trekkes poeng for «dårlig oppførsel».

Blir man rangert lavt, trues man med yrkesforbud i statlige institusjoner, man kan bli nektet sosiale ytelser og høyere utdanning, man blir strengt kontrollert i tollen og så videre.

Makthaverne i Russland er så smått i ferd med å overta erfaringene fra Kina. Og hvorfor skulle de ikke det?

Når det kommer til stykket, er jo det eneste de har lykkes med, å bruke informasjonsteknologi og å bekjempe annerledestenkende.

Les også

Aftenposten mener: Putin trenger Vesten som fiende

Hjertet sys igjen

Så den trekker seg sammen, løkken av taushet, som begynner i det offentlige rom, men snart strammes overalt. De første som slutter å kritisere makthaverne, er politikerne, deretter journalistene, så offentlige aktører, og deretter alle de andre.

Først tenker folk seg om hundre ganger før de skriver noe på Facebook, det neste er at de begynner å tenke før de åpner munnen, og til slutt vil de ikke engang tenke på det, de jager bare fra seg alle «farlige» tanker.

Så lever de med munn og hjerte sydd igjen, trampet ned av makthavernes grove lerretsstøvler. De er redde for å handle, redde for å snakke, redde for å tenke.

Men hvem kan vel fordømme dem for det?

Oversatt fra russisk av Marit Bjerkeng

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Ytringsfrihet
  2. Vladimir Putin
  3. Russland
  4. Kronikk

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Norge bør være forberedt på store samfunnsendringer i nabolandet

  2. NORGE

    Etterretningsekspert: – GRU har ekspandert. De har nærmest kolonisert de russiske ambassadene i alle vestlige land.

  3. VERDEN

    Filipp satte seg opp mot Putin. Det fikk store konsekvenser for 20-åringen.

  4. VERDEN

    Mens politiet slo hardt til mot demonstrantene i Moskva, var Putin på besøk hos MC-klubb på Krim.

  5. VERDEN

    Putin uttrykker tillit til at Lukasjenko kan løse krisen

  6. KRONIKK

    Hvem er Aleksej Navalnyj?