Kronikk

Kronikk: Filmen Skjelvet viser hvordan «apokalypsen» alltid har fascinert oss | Ingar M. Gundersen

Klimaendringene er kommet for å bli, og med det synker alvoret inn i vår felles hukommelse om hva det representerer.

I kinoaktuelle Skjelvet rammes hovedstaden av en katastrofe. Men apokalypse er ikke bare fiksjon, skriver Gundersen. Fantefilm

  • Ingar M. Gundersen

Kinoaktuelle Skjelvet er en påminnelse om hvordan «apokalypsen» har fascinert oss til alle tider. Forestillingene formes av det eksisterende trusselbildet. Den klassiske atomkrig-dystopien har veket plassen for voldsomme naturkrefter og en hevnende jord.

Dette preger også vår oppfatning av forhistorien. På sett og vis har katastrofetenkningen blitt en knagg vi henger uløste arkeologiske mysterier på. De mange teoriene om «Fimbulvinteren» er et eksempel på det.

Først spiste de rottene, deretter gikk de løs på hverandre

Jared Diamonds bok Kollaps er på mange måter symptomatisk for dagens økologiske trusselbilde, hvor miljøkatastrofen på Påskeøya tjener som et skremmende eksempel på en verden som når bristepunktet. Uten noe sted å flykte blir menneskene fanget i en destruktiv spiral med vold, sult og kulturelt sammenbrudd.

Jared Diamonds er blant verdens mest siterte vitenskapsmenn, og i boken Kollaps skriver han om hvordan noen samfunn går under og andre overlever. Foto: Dan Petter Neegaard

Det er lett å se for seg Påskeøya som et speilbilde på det moderne globale samfunnet, på en verden som er i ferd med å miste sin bæreevne, og er med det et skremmende eksempel på hva desperasjon og nød kan gjøre med et helt samfunn og menneskeheten. Først spiste de rottene, deretter gikk de løs på hverandre. Det er et voldsomt drama som aldri slutter å fascinere oss.

I ferd med å nå en grense for klodens bæreevne

Stadig flere er av den oppfatningen at den menneskelige påvirkningen på kloden har blitt så omfattende, at vi nå er i ferd med å nå en grense for klodens bæreevne. Dette former vår oppfatning av verden og dermed gradvis politikk, forskning og kultur.

Klimaendringene er kommet for å bli, og med det synker også alvoret inn i vår felles hukommelse om hva det representerer. Apokalypsen er ikke nødvendigvis bare fiksjon.

Regelrett kollaps i forhistoriske samfunn

Påskeøya er på mange måter unikt, men eksempelet viser også hvordan den menneskelige påvirkningen på kloden ikke er av ny dato. Mennesket har alltid påvirket og endret landskapet rundt seg.

Det som skiller dagens utfordringer fra fortidens er teknologien og omfanget, og med det frykten for at konsekvensene er ugjenkallelige og varige. Påskeøya er likevel ikke det eneste eksempelet på regelrett kollaps i forhistoriske samfunn. Også her hjemme finner vi stadig flere eksempler på naturkatastrofer med alvorlige konsekvenser for fortidige samfunn.

Otta ble hardt rammet av flom både i 2011 og 2013. Øhman, Rolf

Katastrofetenkningen former forskningen

I Gudbrandsdalen fant arkeologer for få år siden spor etter omfattende flomkatastrofer, som gjentatte ganger hadde rasert gårdsbrukene i området. Under metertykke lag av skred og flom lå bevarte spor etter fortidens bosetning og jordbruk som tidskapsler under bakken. Nyrydning og avskoging hadde gjort landskapet mer utsatt for erosjon, og med det mer sårbart ved flom.

Det er likevel de mange teoriene om Fimbulvinteren som har satt sitt preg på skandinavisk arkeologi de senere år, og som kanskje viser aller best hvordan katastrofetenkningen former forskningen.

De mange endringene på 500-tallet har lenge vært et godt kjent og omdiskutert faktum blant arkeologer, men den nylige erkjennelsen av en kraftig global nedkjøling i årene 536-660 e.Kr. har reetablert klimaet som den viktigste forklaringsmodellen.

I 2007 hevdet arkeologen Bo Gräslund at de norrøne mytene om Fimbulvinteren og Ragnarok kunne ha sin bakgrunn i denne klimakrisen, som var så skjellsettende at den satte varige spor i deres religion og verdenssyn.

Forestillingen om verdens undergang

Jernaldersamfunnet var i stor grad et jordbrukssamfunn og svært sårbart hvis avlingene sviktet. Det er dette som kan ha skjedd. Jordbrukskrise, pest og befolkningsnedgang kan ha fremavlet forestillinger om verdens undergang.

Historien er nok et eksempel på hvordan en ensidig ressursutnyttelse gjør oss sårbare for det uventede, om det så er klima eller andre faktorer som spiller inn. Det er mye som tyder på at Fimbulvinteren preget samfunnet sterkt på 500-tallet, men er dette egentlig hele historien?

Illustrasjonsfoto: Når svovel fra vulkanutbrudd slippes ut i atmosfæren, avkjøles jorden. Året 536 var det kaldeste på 2000 år, og forskere tror vulkanutbrudd kan være årsaken- NASA\ Wikimedia Commons

Den kanskje mest rendyrkede katastrofeskildringen finner vi i geologen Henrik Svensens kronikk «Vulkanutbruddet som endret alt» i Aftenposten 2. mai 2016, som beskriver et jernaldersamfunn i fullstendig kollaps.

Denne plutselige dreiningen av forskningen skjer kun få år etter at den toneangivende arkeologen Bjørn Myhre i 2002 proklamerte at «Hypotesen om en krisetid er i ferd med å bli forskningshistorie». Hva hadde endret seg på disse årene?

Omfattende bevis for at noe skjer

På den ene siden har klimaforskerne generert stadig mer presise klimadata, som med langt større sikkerhet enn før evner å påvise markante klimaendringer i forhistorien.

I samme tidsrom har mange og store arkeologiske utgravninger medført et helt nytt og omfattende grunnlagsmateriale, som på mange områder har endret vår oppfatning av forhistorien.

Men betyr det at Myhres hypotese var feilaktig? Ikke nødvendigvis, ettersom dataene ikke er entydige. Det er omfattende bevis for at noe skjer, men det er også betydelig regional variasjon.

Overlevelsesevne og motstandsdyktighet

Fimbulvinteren er ikke en entydig katastrofefortelling, men bærer også på historier om menneskelig overlevelsesevne og motstandsdyktighet. Noen områder klarte seg særdeles godt gjennom klimakrisen, mens andre grupper valgte å tilpasse seg som best de kunne.

På høyfjellet ble reinsdyrjakten intensivert. Fiske og husdyrhold kan ha blitt viktigere. Avfallslagene på det gamle høvdingsetet på Åker utenfor Hamar bærer preg av regelrett overflod. I Nord-Norge er det få spor av krise, og landsdelen kom styrket ut av 500-tallet. I samme periode ser vi fremveksten av nye høvdingedynastier på Østlandet, som uttrykte sin makt ved å bygge noen av de største gravhaugene Norden noensinne har sett.

Politiske og økonomiske omveltninger

Samtidig ser vi tegn til at mange bosetninger blir forlatt og at samfunnet gjennomgår en radikal forandring. Trolig må endringene sees i lys av flere årsaker, hvor også nye geopolitiske forhold, handelsstrukturer, pest, samfunnsidealer og herskerideologier gjør seg sterkt gjeldende.

400-500-tallet preges av store politiske og økonomiske omveltninger i tiden rundt Vestromerrikets sammenbrudd. Klimakrisen var trolig en katalysator for pågående samfunnsendringer, fremfor den direkte årsaken i seg selv.

De mange endringene vi ser i det arkeologiske materialet er ikke kun et uttrykk for tilbakegang og kollaps, men også omstilling og tilpasning. Det hele peker fremover mot rikssamlingen i sen vikingtid. Det er på 500-tallet at det hele begynner.

En enkel forklaring

Katastrofetenkningen tilbyr enkle forklaringer som skaper etterlengtet orden i materien, men tilslører også nyansene og fører til en overforenkling av vitenskapen. Det er i nyansene og studiene av vår evne til omstilling og tilpasning at det reelle kunnskapspotensialet ligger.

Fimbulvinteren er med andre ord ikke en tilfredsstillende forklaring i seg selv. Det er snarere i kombinasjonen av natur- og kulturhistoriske faktorer at de store endringene trer tydelig frem og får sin forklaring.

Les mer om

  1. Påskeøya
  2. Klima
  3. Natur

Relevante artikler

  1. A-MAGASINET

    Denne lille treflisen kan gi verdifull informasjon om dagens klimaendringer

  2. KOMMENTAR

    Undergangen er nær

  3. VITEN

    Mennesket har ødelagt naturen i over 50.000 år

  4. KRONIKK

    Det er en utfordring kong Harald har tatt opp i tale etter tale over de siste fem år: Klimasaken

  5. KRONIKK

    Forklaringen på at Zero er blitt næringslivets favorittmiljøorganisasjon

  6. KRONIKK

    «Varmere, våtere, villere – klimakrisen er helt reell»