Kronikk

En døende amerikansk drøm utfordrer bildet av Norden

  • Haldor Byrkjeflot
    Haldor Byrkjeflot
    Professor, UiO:Norden

Det oppfattes som stadig mer urealistisk at den amerikanske drømmen kan oppfylles i USA, skriver kronikkforfatteren. Bildet er tatt i Baltimore i Maryland. Foto: Patrick Semansky/AP/NTB

Norden brukes som skremmebilde og forbilde i amerikansk valgkamp.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Den sittende amerikanske presidenten vil «make America great again». Dette innebærer angrep på den amerikanske venstresiden – og på forståelsen av hva Norden er. Nå står ryktet til den nordiske modellen på spill.

Den nordiske selvforståelsen er historisk sett i mye større grad utviklet som en reaksjon på USAs bilde av Norden og den nordiske modellen enn omvendt. USAs forhold til Norden har vekslet mellom anerkjennelse og kritikk, også i den pågående valgkampen. Mens Barack Obama lovpriste Norden for å «punch above its weight» (bokse over vektklassen sin), har Donald Trump og Fox News brukt Norden som skremmebilde og sammenlignet landene med Venezuela.

Nordiske politikere har reagerte på kritikken ved å vise til at de nordiske landene scorer høyere enn USA på de fleste rangeringer. Det nevnes også forskning som viser at den amerikanske drømmen om klassereise fra fattig til rik stadig blir mer urealistisk. Den tilsvarende nordiske drøm eksisterer i beste velgående.

De unge vil ha Sanders

Helt siden Bernie Sanders i primærvalget i 2016 lanserte Norden som forbilde for USA, har Norden vært et aktuelt tema i amerikansk politikk. De nordiske løsningene Sanders viste til, var gratis høyere utdanning, familiepermisjon og helsevesen for alle. Republikanerne og Trump har reagert på dette ved å fremkalle et skremmebilde av det sosialistiske Norden.

Hvis det var opp til de unge i USA å velge president, ville Bernie Sanders alt sittet i Det hvite hus. Spørreundersøkelser blant de under 30 viser at de oppfatter sosialisme som like attraktivt som kapitalisme.

Mange unge foretrekker Bernie Sanders, skriver Haldor Byrkjeflot. Foto: Nicole Hester/Ann Arbor/AP/NTB

Dette synspunktet kommer til uttrykk ved at Alexandria Ocasio-Cortez og flere andre medlemmer av Democratic Socialists of America ble valgt til kongressen i 2018. Denne organisasjonen, der Sanders også er medlem, har på fem år økt fra 6000 til 70.000 medlemmer (Judis John, 2020).

Den raskt økende oppslutningen om sosialisme blir av mange forklart først og fremst ved den motstandsbevegelsen som oppsto da Trump ble valgt til president i 2016. Den amerikanske ungdommen har ikke kald-krig-erfaringen med seg. De har heller ikke erfaring med et sosialdemokratisk parti i posisjon, slik som i Europa.

Urealistisk drøm

Det oppfattes som stadig mer urealistisk at den amerikanske drømmen kan oppfylles i USA, og at landet kan være et moralsk forbilde for verden.

Da Werner Sombart i 1906 stilte spørsmålet om hvorfor sosialismen var fraværende i USA, fant han årsaken nettopp i amerikansk eksepsjonalisme og den amerikanske drømmen: forestillingen om amerikanernes ubegrensede mulighet til å gå fra fattigdom til rikdom, eller «rags to riches», som det heter i den amerikanske myten.

Dette amerikanske selvbildet har vært sterkt utfordret siden 2012. Da konkluderte amerikanske forskere med at det er i Danmark – og ikke i USA – den amerikanske drømmen oppfylles. Omtrent samtidig fremstilte The Economist Norden som en supermodell. I tillegg lanserte Francis Fukuyama «getting to Denmark» som et uttrykk for den type samfunnstilstand som hele verden nå strebet etter å oppnå.

Frykten for sosialisme

Slik sett er Norden med ett blitt forbilde for mange i verden, og da ofte som et alternativ til USA. Avsløringen av illusjonen om den amerikanske drømmen gir sosialismen en ny sjanse i USA.

Donald Trump og hans rådgivere har brukt Bernie Sanders’ henvisning til den nordiske modellen for alt hva den er verdt: som en mulighet til å fremkalle et trusselbilde og en mulighet for å komme på offensiven i valgkampen. Derfor angriper de Joe Biden som venstreradikal. Og derfor lanserte Det hvite hus i 2018 en rapport omkring «alternativkostnadene ved sosialismen».

Denne rapporten er en nokså bisarr sammenblanding av Norden med Venezuela, Mao-Kina og Russland. Om man leser nøye, vil det fremgå at det i virkeligheten er begrepet sosialisme og den nordiske modellen som står på spill.

Trumps forhold til Norden har vært like skiftende og til dels fiendtlig som hans forhold til Europa for øvrig, skriver Haldor Byrkjeflot. Her fra 2018, da Erna Solberg og Ine Eriksen Søreide besøkte presidenten. Foto: AP/NTB

Markedsvendingen på 70-tallet

På samme måte som det ikke nytter å overbevise særlig mange om at Biden er en hardbarket sosialist, så virker det heller ikke overbevisende å fremstille Norden som et sosialistisk planstyre. Derfor forklarer republikanerne nordisk suksess med markedsvendingen siden 1970-tallet. Ved å forbinde Sanders med det historiske og utdaterte Norden fra 1970-tallet opprettholder de skremmebildet.

I kampen om hvordan Norden skal forstås i USA, deltar også nordiske politikere, blant andre den tidligere danske statsminister Lars Løkke Rasmussen. I et mye sitert innlegg ved Harvard-universitetet tok han avstand fra bruken av sosialisme-ordet brukt om Danmark.

Lite vellykket skremmebilde

Slik som det ser ut nå, har strategien med å fremkalle skremmebildet av det sosialistiske Norden vært lite vellykket i valgkampen mot Biden. Men for dem som er opptatt av den nordiske modellens fremtid i USA, er det grunn til å være oppmerksom på den parallelle diskusjonen som har pågått i det demokratiske partiet.

I likhet med Barack Obama fremførte Hillary Clinton stadig ideen om det unike ved USA: «We are great because we are good» og «on the right side of history».

Soler seg i glansen

Denne fremstillingen av USA som overlegen moralsk og som fremtidsrettet, er brukt mer offensivt i de siste presidentperiodene, ifølge den amerikanske filosofen Michael Sandel. De nordiske landenes utenrikspolitikk har også vært preget av godhetsargumentet og det progressive Norden.

Trumps forhold til Norden har vært like skiftende og til dels fiendtlig som hans forhold til Europa for øvrig. Obama fremhevet derimot flere ganger de nordiske landene som forbilder. Dette ble flittig kommentert i nordiske medier.

De nordiske statsministrene gikk heller ikke av veien for å konkurrere om å sole seg i glansen av Obamas godord da de ble invitert til Det hvite hus. Slike pinlige seanser kan vi gjerne unnvære, selv om man må anta at en president Biden vil bety flere amerikanske skulderklapp i retning Norden.

Red.anm. Denne setningen er endret etter publisering: Denne organisasjonen, der Sanders også er medlem, har på to år økt fra 6000 til 70.000 medlemmer (Judis John, 2020). Den er endret til: Denne organisasjonen, der Sanders også er medlem, har på fem år økt fra 6000 til 70.000 medlemmer (Judis John, 2020).

Les også

A-magasinet: USAs arbeiderklasse har forsvunnet helt fra maktens korridorer. Har elitene fortsatt ikke skjønt hva som skjedde i 2016?

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Amerikansk politikk
  2. Donald Trump
  3. USA

Flere artikler

  1. VERDEN
    Publisert:

    Landsmøtetalen skulle få Trump på offensiven. – Overraskende kjedelig, sier Fox News-programleder.

  2. KRONIKK
    Publisert:

    Trump økte sin oppslutning blant latinamerikanerne ved årets valg. Hvorfor?

  3. VERDEN
    Publisert:

    Slik vil Joe Biden forandre USA

  4. VERDEN
    Publisert:

    Bidens venstrefløy murrer. De er spesielt nervøse for ett navn i regjeringskabalen.

  5. VERDEN
    Publisert:

    Disse øyeblikkene er verdt å huske fra den amerikanske valgkampen

  6. VERDEN
    Publisert:

    Skatt, virus og ærlighet: Slik begrunner velgerne sin stemme