Kronikk

Frps islamfiendtlige bakland

  • Astrid Hauge Rambøl
    Astrid Hauge Rambøl
    Stipendiat i sosiologi ved C-Rex – Senter for ekstremismeforskning
Sylvi Listhaug er en mester i å håndtere mediene. Den «kneblede» Frp-lederen skaper seg overskrifter igjen og igjen, skriver Astrid Hauge Rambøl.

Når Listhaug sier «snikislamisering», snakker hun til eget bakland.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I forbindelse med tiårsmarkeringen av terrorangrepene 22. juli 2011 har flere AUF-ere, og Arbeiderparti-leder Jonas Gahr Støre, tatt til orde for et politisk oppgjør med tankegodset som motiverte terroristen.

AUF-leder Astrid Hoem sa i et intervju med Aftenposten at Fremskrittspartiet har et særlig ansvar og mulighet til å ta et oppgjør med konspirasjonsteorier i eget bakland. Hun kom med en klar oppfordring til Frp-leder Sylvi Listhaug: «Det er andre som lytter til henne enn som lytter til Støre, og det innebærer et ansvar.»

Listhaug hevder hun hverken har større ansvar eller mulighet til å snakke til miljøer med slike ekstreme holdninger. Mine funn tyder på noe annet.

Sian og Eurabia

I mitt doktorgradsprosjekt har jeg snakket med noen av dem som kan kalles Frps bakland. Som en del av et forskningsprosjekt har jeg dybdeintervjuet 13 medlemmer av Facebook-gruppen til «Stopp islamiseringen av Norge» (Sian).

Noen få av dem jeg intervjuet, er betalende medlemmer av Sian. De fleste er, i likhet med flertallet av de 10.000 medlemmene i Facebook-gruppen, ikke betalende medlemmer. Sians medlemstall er ikke offentlig.

Studien har relativt få intervjuede. Dermed kan den ikke gi representativ informasjon om medlemmene i denne gruppen generelt. Men det kan gi oss innblikk i hvilke ideer og politiske holdninger som eksisterer i islamfiendtlige miljøer. Tankegodset til dem jeg intervjuet, finner vi igjen i lignende islamfiendtlige miljøer i mange europeiske land.

Dem jeg har intervjuet, også dem som ikke er medlemmer av Sian, deler organisasjonens hovedstandpunkt: at islam utgjør en trussel for Norge og Europa.

I dette miljøet verserer den såkalte Eurabia-teorien. Den forfekter at vestlige ledere har konspirert med ledere i muslimske land om å tillate muslimsk masseinnvandring, øke muslimers innflytelse i Europa og til slutt la europeiske land bli islamske.

Dem jeg har intervjuet, også dem som ikke er medlemmer av Sian, deler organisasjonens hovedstandpunkt: at islam utgjør en trussel for Norge og Europa, skriver Rambøl. Bildet er fra en markering i Sandvika i regi av Sian 24. april.

Begrepet «snikislamisering» bygger på dette tankesettet. Begrepet har eksistert lenge, men fikk en oppsving i islamfiendtlige kretser etter at Robert Spencer ga ut boken Stealth Jihad i 2008. Spencer grunnla Sians forgjenger Jihad Watch i 2003.

Direkte oversatt betyr «stealth jihad» «snikende hellig krig». På norsk er det blitt til «snikislamisering».

Dette konspiratoriske, islamfiendtlige tankegodset var en sentral del av tankegodset til 22. juli-terroristen. Alle jeg intervjuet, fordømmer terrorangrepene. Flere støtter derimot terroristens holdninger.

Hva har dette med Frp å gjøre?

Nesten alle jeg snakket med, stemte på Frp, og noen var medlemmer av partiet. Det betyr ikke at Frps politikk reflekterer disse holdningene. Men det er trolig noe sant i det AUF-lederen sier: Listhaug blir nok lyttet til i større grad enn de fleste andre politikere i disse miljøene.

Intervjuene ble gjort i 2018 og 2019, altså før Frp gjorde det klart at medlemskap i Sian er uforenlig med partimedlemskap.

På denne tiden var Frp en del av regjeringen, men en del av dem jeg intervjuet, var misfornøyde med partiets innsats ved Kongens bord. Noen var misfornøyd med at partiet «tok fra de fattige og ga til de rike», som et intervjuobjekt formulerte det. Men hun ville likevel stemme på Frp ved neste valg.

Flere uttrykte også misnøye med daværende partileder Siv Jensen. De ville heller ha Christian Tybring Gjedde eller Sylvi Listhaug som leder. En kvinne forklarte hvorfor hun foretrakk Listhaug: «Nå er det bare Listhaug som snakker for norskere, og de andre snakker for muslimene. […] Hun tør å kalle en spade for en spade. Hun sier sannheten.»

Skoleeksempel

Entusiasmen for Frp og Listhaug i Sians Facebook-gruppe har dabbet litt av etter at partiet tok avstand fra organisasjonen i 2019. Hva politikere sier, hvem og hva de gir legitimitet og ikke, har noe å si.

Så hva velger Listhaug å si, etter oppfordringen fra AUF om å ikke bare ta avstand fra rasistiske organisasjoner, men også fra tankegodset både terroristen og hennes eget bakland tror på? Hun tyr til en klassisk høyrepopulistisk manøver.

Hva politikere sier, hvem og hva de gir legitimitet og ikke, har noe å si

Listhaugs uttalelser de siste dagene er som et skoleeksempel på høyrepopulisters provoserende retoriske strategi. Den er beskrevet av den østerrikske språkforskeren Ruth Wodak.

På norsk er den popularisert av Manifest-leder Magnus Marsdal i den nyutgitte boken Listhaugs metode. Metoden består av tre steg.

Metoden

Det første steget er å si noe provoserende: Listhaug insisterer på å bruke begrepet «snikislamisering», til tross for at overlevende AUF-ere, og andre, sier at begrepet er en del av det rasistiske tankegodset til terroristen.

Noen blir provosert, og i steg to benytter Listhaug et av høyrepopulismens fremste kort: tvetydighet. Når den tidligere First House-rådgiveren sier «snikislamisering», har det ingenting med konspirasjonsteorier å gjøre. At andre personer har helt andre, mørkere assosiasjoner til begrepet, angår ikke Listhaug.

Hun gjentar Siv Jensens egen definisjon av begrepet, nemlig at «snikislamisering er at samfunnet tar små skritt i retning av å tilpasse seg særkrav fra en liten del av den muslimske befolkningen». Et eksempel på «snikislamisering» som Listhaug trekker frem, er at navngitte (altså ikke veldig snikende) trossamfunn fikk gjennomslag for å slippe å vise ørene på passbildet.

Steg tre: Frp er offeret, og Listhaug er rasende. I Nettavisen er hun oppgitt over at «insinuasjoner og påstander rettes mot oss i Frp». Til Dagbladet sier hun at Arbeiderpartiet driver en kampanje mot partiet, og krever en beklagelse fra Støre. Plutselig er det Fremskrittspartiet og Sylvi Listhaug som fortjener en beklagelse.

Overskrifter til den kneblede

Listhaug er en mester i å håndtere mediene, men mønsteret er blitt svært forutsigbart. Først kommer provokasjonen, deretter tvetydig beklagelse eller forklaring og til slutt raseri og indignasjon. Sånn skaper den «kneblede» Frp-lederen seg overskrifter igjen og igjen.

Enten Listhaug liker det eller ikke, har partiet velgere som deler terroristens holdninger, selv om de ikke støtter handlingene. Listhaug kunne benyttet oppfordringen fra AUF til å markere tydelig avstand til det islamfiendtlige baklandet som støtter henne.

For eksempel ved å slutte å bruke det ladede begrepet «snikislamisering». Men det blir det nok ikke like mange overskrifter av.


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les også

  1. Det dobbeltmoralske oppgjøret | Maryam Iqbal Tahir

  2. Selvsagt har høyresiden et særskilt ansvar. Kan vi komme oss videre nå? | Ola Svenneby

  3. Stopp splittelsen – stå sammen mot voldelig ekstremisme | Frp

Les mer om

  1. Fremskrittspartiet (Frp)
  2. Sylvi Listhaug
  3. Høyreekstremisme