Kronikk

Hva kan vi lære av de norske Libya-operasjonene? | Christoffer Conrad Eriksen og Målfrid Braut-Hegghammer

  • Christoffer Conrad Eriksen
    Professor ved Institutt for offentlig rett ved UiO og medlem av Libya-utvalget
  • Målfrid Braut-Hegghammer
    Førsteamanuensis ved Institutt for statsvitenskap ved UiO og medlem av Libya-utvalget

Et funn i Libya-utvalgets evaluering er at det var flere svakheter i grunnlaget for beslutningen om å sende norske bombefly til Libya, skriver kronikkforfatterne. Foto: Lars Magne Hovtun, Forsvaret

De konstitusjonelle rammene for bruk av militærmakt utenfor Norges grenser bør klargjøres.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Evalueringen av den norske deltagelsen i Libya-operasjonene i 2011 inneholder flere lærdommer som bør belyses. Libya-rapportens funn gir et godt utgangspunkt for det forestående arbeidet i Stortingets utenriks- og forsvarskomité. Dette gjelder særlig bruk av militærmakt i internasjonale operasjoner og norske beslutningsprosesser knyttet til fremtidig deltagelse i denne typen operasjoner.

Christoffer Conrad Eriksen Foto: Universitetet i Oslo

En overordnet konklusjon i utvalgets evaluering er at det er problematisk å bruke jagerfly som humanitært virkemiddel når det ikke på forhånd eller underveis blir lagt klare planer for hvordan den humanitære og politiske situasjonen skal håndteres etterpå. I noen kriser vil det ikke være mulig å planlegge dette på forhånd. Men det er avgjørende at slik planlegging starter når operasjonen er i gang.

Håndteringen av situasjonen etterpå (postkonflikt) er spesielt krevende i internasjonale operasjoner, der ansvar for oppfølging ofte er uavklart og sårbart for manglende politisk vilje blant deltagende land. Dette er Libya et klart eksempel på.

Les også

Søreide: Viktig å ta lærdom av Libya-krigen

Dette er et stort dilemma for et lite land som Norge. Det er krevende for Norge å oppnå politisk innflytelse som står i forhold til våre militære bidrag. Erfaringene fra Libya understreker behovet for at norske beslutningstagere, samt aktører i den offentlige debatten, må diskutere dette dilemmaet i fremtidige konfliktsituasjoner.

Målfrid Braut-Hegghammer Foto: Universitetet i Oslo

Konstitusjonelle rammer bør klargjøres

Et sentralt funn i rapporten er at de konstitusjonelle rammene for bruk av militærmakt utenfor Norges grenser bør klargjøres. Dette er avgjørende for at offentligheten kan ha tillit til at beslutninger om bruk av militærmakt er truffet på riktig måte.

Et annet funn i Libya-utvalgets evaluering er at det var flere svakheter i grunnlaget for beslutningen om å sende norske jagerfly til Libya. Bruk av omfattende militær makt utenfor Norges grenser må bygge på et solid faktisk, juridisk og militært grunnlag.

I regjeringens redegjørelse for Libya-rapporten ble enkelte av utvalgets anbefalinger om et bedre beslutningsgrunnlag tatt opp, blant annet at det folkerettslige grunnlaget for norsk militær maktbruk i utlandet må nedfelles skriftlig. Dette er nødvendig for å klargjøre de rettslige rammer for maktbruk i forkant av operasjonene.

Les også

Lærdommen fra Libya er at Grunnloven bør endres | Holmøyvik og Høgberg

Manglende kontrollmulighet

Utvalgets konklusjoner gir samtidig grunnlag for flere anbefalinger om hva som bør inngå i grunnlaget for beslutninger om norsk bruk av militærmakt. Dette er relevant for Stortingets behandling, fordi beslutningsgrunnlaget regjeringen bygget på i 2011 ikke ga Stortinget tilstrekkelig mulighet for å utøve kontroll med regjeringens beslutning.

Da regjeringen traff beslutning om å sende jagerfly til Libya i 2011 ble det i beslutningsgrunnlaget ikke vurdert hva slags konflikt Norge ble part i, det ble ikke tatt stilling til hvilken rettslig status norske soldater ville få i konflikten, det kom ikke frem at Norge ved å delta i operasjonene mot det libyske regimet ville begynne «krig» i Grunnlovens forstand, og det ble heller ikke begrunnet hvorfor denne krigen ville komme forsvaret av landet til gode, slik Grunnloven paragraf 26 krever.

Uklarhet om norske styrkers status

Uklarhet om konflikttype og norske styrkers status oppsto allerede i dagene etter at regjeringen hadde truffet beslutning om delta i Libya-operasjonene den 23. mars 2011.

Dagen etter, den 24. mars, da de norske bombetoktene startet, sendte Forsvarsdepartementet et skriv til Forsvaret med de rettslige rammebetingelsene for konflikten. Her meddelte departementet at Norge med deltagelse i Libya-operasjonene ble part i en internasjonal væpnet konflikt, og at norske soldater ville være lovlige militære mål i operasjonen. Fem dager senere, den 29. mars fremholdt daværende statsminister Jens Stoltenberg på Stortinget at norske soldater ikke var «legitime militære mål».

Les også

Grunnloven bør ikke senke terskelen for nye norske krigseventyr | Mads Andenæs og Rune Ottosen


Grunnloven og krig

I beslutningen den 23. mars 2011 hadde heller ikke regjeringen vurdert hvorvidt operasjonen var å anse som «krig» etter Grunnloven. Det følger av Grunnloven paragraf 26 at Kongen, det vil si regjeringen, kan begynne «krig til forsvar av landet». Som Libya-rapporten viser, er det klart at norsk deltagelse i konflikten var «krig» i Grunnlovens forstand.

Utvalget mente også, i samsvar med tidligere norsk tolkningspraksis, at det å bidra til internasjonal fred og sikkerhet ved å støtte FNs vedtak og i tillegg samarbeide med nære allierte land, er tiltak som kommer forsvaret av Norge til gode. I sitt beslutningsgrunnlag klargjorde imidlertid ikke regjeringen hvorfor det å delta i Libya også ville bidra til landets forsvar, gjennom styrket internasjonal fred og sikkerhet og samarbeid med allierte.

En slik begrunnelse hadde vært viktig av to grunner. For det første ville det ha klargjort at hele regjeringen sto samlet om de premissene deltagelse i krigen bygde på. For det andre ville en slik begrunnelse gitt Stortinget mulighet til å kontrollere premissene for beslutningen, både underveis og i etterkant.

Les også

Hva var Aftenpostens ansvar for Libya-katastrofen? | Rune Ottosen

Stortingets kontrollfunksjon

Etter Grunnloven og norsk statsskikk er Stortingets kontrollfunksjon helt sentral. Kontrollfunksjonen er ikke mindre viktig å ivareta når regjeringen treffer alvorlige beslutninger om å sende norske styrker i militær operasjoner i utlandet.

Det er en forutsetning for kontrollfunksjonen at grunnlaget for beslutningen om å sende norske soldater til internasjonale operasjoner er solid. Det krever at beslutningsgrunnlaget også klargjør hva slags konflikt Norge blir part i, hvilken rettslig status norske soldater har, om deltagelse i en operasjon er «krig» i Grunnlovens forstand og hva som er begrunnelsen for at denne krigen er til «forsvar av landet».

Diskusjonen om lærdommene fra norske erfaringer fra Libya bør reflektere de overordnede utfordringene som fremtidige engasjementer vil innebære. Ikke minst gjelder dette militærmaktens begrensning som politisk virkemiddel, samt en nøktern vurdering av Norges reelle politiske innflytelse over den militære operasjonen og håndteringen av postkonflikt.

  • Les også:
Les også

Det politiske lederskapet vil krige i verden, men ikke lære om den | Terje Tvedt

Les også

Putin sender russiske soldater til kaotisk Libya

Les også

Norske jagerflyvere var lovlige mål i Libya | Arne Willy Dahl

Les også

Libya-utvalgets rapport er forbilledlig klar på hvordan situasjonen var | Espen Barth Eide

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Libya
  2. Krig
  3. Forsvaret
  4. Jagerfly
  5. Sikkerhetspolitikk

Flere artikler

  1. KRONIKK
    Publisert:

    Lærdommen fra Libya er at Grunnloven bør endres

  2. KRONIKK
    Publisert:

    Skal Norge kunne bearbeide sitt Libya-traume, kreves det en mer usminket fremstilling om krigens konsekvenser

  3. DEBATT
    Publisert:

    Grunnloven bør ikke senke terskelen for nye norske krigseventyr

  4. POLITIKK
    Publisert:

    Søreide: Viktig å ta lærdom av Libya-krigen

  5. NORGE
    Publisert:

    – Norge kan bli en småstat ingen tar hensyn til

  6. VERDEN
    Publisert:

    Her signerer Erdogan våpenet som har gjort krigen i Libya farligere