Kronikk

Norge bruker store summer på 60.000 bedrifter med inkluderende arbeidsliv-avtaler. Men vi vet ikke om det faktisk virker. | Kjetil Telle

  • Kjetil Telle
    forsker og leder for faggruppen for IA-arbeidet
Statssekretær Christl Kvam (H) i Arbeids- og sosialdepartementet leder forhandlingene om ny IA-avtale. Arbeidet må være kunnskapsbasert, skriver Kjetil Telle.

Altfor mange beslutninger i IA-arbeidet er blitt truffet med svakt kunnskapsgrunnlag.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Staten og partene i arbeidslivet møtes i disse dager for å forhandle om en ny avtale om inkluderende arbeidsliv (IA-avtale). Til tross for snart 20 år med IA-avtaler, eksisterer det dessverre lite dokumentasjon på at dette arbeidet virker.

En eventuell ny avtale må sikre kunnskap om hvordan vi kan skape et inkluderende arbeidsliv med lavt sykefravær.

Målet med IA-arbeidet er viktig, og det handler ikke først og fremst om å redusere statens utgifter til sykepenger.

Kjetil Telle er forsker og har ledet faggruppen for IA-arbeidet de siste to årene.

Et inkluderende arbeidsliv med lavt sykefravær er langt viktigere enn offentlige finanser og næringslivets bunnlinje.

Det handler om trivselen og helsen for hele den norske befolkningen. Først og fremst for dem som er i jobb eller kan være i jobb. Men også for deres familie – barn er sjelden upåvirket av hvordan mor eller far har det med helsen og på jobben. Som samfunn har vi ikke råd til å fortsette å bruke store summer på et IA-arbeid som vi ikke kan lære av.

Målene er ikke nådd

Før sommeren la Faggruppen for IA-arbeidet, som i hovedsak består av partene i arbeidslivet, frem sin årlige rapport. Vi slår fast at sykefraværet ikke har endret seg nevneverdig siden 2012. IA-målet om 20 prosent reduksjon i sykefraværet fra nivået i 2001 er langt ifra nådd. Dessverre har også andelen av befolkningen i yrkesaktiv alder som er sysselsatt falt siden 2001, og ligger nå på om lag 73 prosent.

Andelen funksjonshemmede som er sysselsatt, har lenge ligget uendret rundt 43 prosent. Andelen uføretrygdede har vært konstant i mange år, men økt for ungdom. Ett lyspunkt er at de eldre står lenger i jobb, men det skyldes pensjonsreformen. Overordnet sett er det lite dokumentasjon på at IA-arbeidet har gitt et mer inkluderende arbeidsliv eller fall i sykefraværet.

Les også

Studie av 100.000 arbeidstagere: Byttet jobb, ble friskere

Virkemiddelbruken er uoversiktlig

Det er i dag rundt 60.000 IA-virksomheter i Norge, og de omfatter nesten 60 prosent av alle sysselsatte. Hvis arbeidsgiveren din inngår en avtale med det lokale NAV-kontoret om å bli IA-virksomhet, får du utvidet egenmeldingsperiode ved sykefravær fra 3 til 8 dager. Arbeidsgiveren får tilgang til arbeidslivssenteret og mulighet til å søke om forebyggings- og tilretteleggingstilskudd.

Effekter av utvidet egenmeldingsperiode vet vi lite eller ingenting om, mens bevilgningen til arbeidslivssentrene og forebyggings- og tilretteleggingstilskuddet utgjorde 720 millioner kroner i 2018.

Om disse pengene bidrar til et inkluderende arbeidsliv eller redusert sykefravær, vet vi imidlertid lite eller ingenting om. Det er ikke engang mulig å få ut presis informasjon om hvilke typer virksomheter, bransjer, deltagere mv. som mottar tilskuddet og til hvilket formål. Tiltakene administreres ved bruk av manuelle- og papirbaserte rutiner, og en undersøkelse viser at søknadsprosessen oppleves unødig komplisert og byråkratisk, med omfattende dokumentasjonskrav.

Faggruppen konkluderte med at det er «svært viktig at det fremskaffes bedre dokumentasjon på bruken og effekten av disse tiltakene».

Målet med IA-avtalen er å gi plass til alle som kan og vil arbeide, skriver NAV på sine nettsider.

Tiltak innføres hele tiden

I tillegg til disse IA-spesifikke tiltakene, iverksettes det en rekke andre tiltak hele tiden. Pensjonsreformen sikret for eksempel at man kan ta ut alderspensjon samtidig som man jobber og får full lønn. Flere studier viser at disse meget gunstige økonomiske incentivene virker, og at de kan forklare økt sysselsetting blant seniorer i Norge de siste årene.

Dette er det eneste målet i IA-avtalen som ser ut til å nås, men årsaken synes altså ikke å ha noe med IA-avtalen å gjøre.

Akkurat som klare økonomiske incentiver får seniorer til å stå lenger i arbeid, finnes det en metodisk god studie som viser at uførepensjonister har en arbeidskraftreserve som kan utløses med økonomiske incentiver. Det er også indikasjoner på at gradert sykmelding, samt tettere oppfølging og skjerpede aktivitetskrav fra NAV, kan redusere sykefraværet, selv om størrelsen på effektene er begrenset og forskningen ikke helt entydig.

Les også

Har du jobbet mye og er sliten, får du sykmelding. Har du kranglet med sjefen, får du sykmelding. Men er det sykdom?

Utprøve tiltak mot virksomhetene

Hovedbildet er altså at noen allmenne og harde virkemidler rettet mot arbeidstagerne ser ut til å virke, mens det foreligger lite evidensbasert forskning som dokumenterer effekter av tiltak knyttet til arbeidet med og i IA-virksomhetene.

Tiltak rettet mot virksomhetene står nok på agendaen når det nå forhandles om en ny IA-avtale, og det er da avgjørende at disse innføres på en slik måte at vi kan lære om de virker.

Altfor mange beslutninger i IA-arbeidet så langt er blitt truffet med svakt kunnskapsgrunnlag, og faggruppen anbefalte at innføring av nye tiltak i større grad baseres på utprøving gjennom kontrollerte forsøk, før de eventuelt innføres på landsbasis.

I forhandlingene om ny IA-avtale deltar fra arbeidsgiversiden NHO, KS, Spekter og Virke. Fra arbeidstakersiden deltar LO, YS, Unio og Akademikerne.

Vi må kunne lære hva som virker

Vi må samle ressursene om færre tiltak, og de må innføres under metodeveiledning fra forskere på feltet. Tiltak bør alltid innføres skrittvis, og oftere ved at det trekkes tilfeldig hvilke virksomheter eller personer som får og ikke får være med på et pilotprosjekt.

Vi kan ikke innføre nye tiltak for alle samtidig, da fratar vi oss selv muligheten til å lære hva som virker.

Når tiltak innføres slik at de kan evalueres på en pålitelig måte, må vi dessuten være forberedt på at tiltaket vi trodde så sterkt på, ikke virker. Det skjer ganske ofte, og kan være nedslående der og da, men det er helt nødvendig for å komme videre og prøve noe annet i stedet.

Vi kan ikke fortsette å bruke store ressurser på et IA-arbeid som vi ikke kan lære av. Partenes tiltaksiver må tøyles, pakken av tiltak må begrenses, og tiltakene må innføres på en slik måte at vi kan finne ut om de virker eller ikke.

Det krever dessverre tålmodighet, men det synes å være den eneste farbare veien hvis vi skal redusere sykefraværet og styrke inkluderingen i det norske arbeidslivet. Det står om arbeidsplasser og økonomi, om befolkningens trivsel og helse.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Inkludering
  2. Arbeidsliv
  3. Sykefravær
  4. Arbeidsmiljøloven