Kronikk

Det glemte pengesporet

  • Kjell Ola Dahl

Ensidig brannteknisk tilnærming vil aldri løse gåten «Scandinavian Star», skriver Kjell Ola Dahl. Her er fergen ved kai i Lysekil, Sverige, der brannen ble slukket først nærmere to døgn etter at den brøt ut. Dalsnes, Tor Arne

Politiet bommet da de unnlot å etterforske eierskap og økonomiske transaksjoner etter fergekatastrofen i 1990. Den feilen må unngås når saken nå kommer opp på nytt.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Da jeg under arbeidet med boken Dødens Seilas — Scandinavian Star og gåtene intervjuet daværende påtaleansvarlige jurist om eierskapet, kunne han fortelle at han under sjøforklaringen i 1990 var blitt tilsnakket av en advokat som hevdet å representere eierne av skipet. «Fint», hadde påtalejuristen svart, «da vet jeg hvem jeg skal forholde meg til». På mitt oppfølgingsspørsmål om hvilken eier advokaten hadde representert, svarte påtalejuristen at han fra da av forholdt seg til advokaten. Hvem advokaten måtte representere var uinteressant for ham.

Unnfallenheten overfor eierskap var en gedigen skivebom gjort av politiet i 1990. En av årsakene er at det sto mye penger på spill i aprildagene etter katastrofen - mye større beløp enn summen skipet var forsikret for. Hvis politiet den gang hadde etterforsket pengesporet, ville de hatt muligheten til å straffeforfølge dem som sto ansvarlig for mange menneskers død, som sto bak et gigantisk skattebedrageri og som saboterte skipet med nye antennelser slik at bakmennene fikk utbetalt et urettmessig høyt forsikringsbeløp.

Skattebedrageriet

Det var to parter som planla skattebedrageriet: På den ene siden en gruppe aktører, representert ved rederiet Seaescape i Miami. Den andre var eiendomsinvestoren Henrik Johansen i København.

Kjell Ola Dahl

Henrik Johansen hadde høsten 1989 solgt rederiet Vognmandsruten med formidabel gevinst. Samme høst gikk rederiet DANO-linjen bankerott. Henrik Johansen kjøpte seg inn. DANO-linjen hadde operert fergen Holger Danske mellom Oslo og Frederikshavn. Den var brannskadet, og Johansen trengte et nytt skip. Dette fikk han ved å kjøpe M/S«Scandinavian Star» av rederiet Seaescape.I dag vet vi at transaksjonen mellom partene ikke bare omfattet dette skipet. Johansen skulle kjøpe en hel flåte av Seaescape. Han skulle kjøpe fergene «Scandinavian Sun», «Scandinavian Song» og «Sun Fiesta». Totalt fire skip. Bare én av fergene skulle seile mellom Danmark og Norge. Hvorfor kjøpe tre andre i tillegg?

Svaret finner vi ved å følge pengesporet. Kjøpene foregikk ved at Johansen opprettet selskaper i skatteparadiser i Karibia. Disse selskapene kjøpte hver sin ferge og chartret den så tilbake til selgeren — Seaescape. Hvorfor? Svaret ligger i en kombinasjon av pengeproblemer og grådighet

Seaescape hadde operert kasinocruise fra Miami gjennom hele 80-tallet. Det hadde de gjort med flere skip registrert i skatteparadiser og besetning ansatt i selskaper registrert i tilsvarende steder - samtidig som skutene ble operert fra USA. Men nå hadde amerikanske myndigheter fått nok. Kemneren i USA krevde skatt for alle besetningsmedlemmers lønn, med tilbakevirkende kraft. Dermed skyldte Seaescape enorme pengebeløp.

Les også

«Scandinavian Star»-gruppe krever svar fra Stoltenberg

Samtidig sitter Johansen i København med en pengegevinst han må skatte av hvis han ikke investerer beløpet i ny virksomhet. Johansen kjøper Scandinavian Star gjennom et kommandittselskap. Dette er genistreken. Kommandittlovgivningen gjør at så lenge selskapet går med underskudd, vil han få tilbake underskuddet fra staten.Vi har altså to parter som inngår en serie av kontrakter der de bruker den danske stat som økonomisk melkeku. Bidraget fra den danske stat gjør at både kjøper og selger vinner på handelen hvis bare prisen er høy nok. Seaescape hadde i en charteravtale som ble sluttført 30. mars betalt tilsammen 10,3 millioner dollar for «Scandinavian Star». De selger skipet samme dag til Johansen for over det dobbelte, 21,7 millioner dollar.

Metoden med å selge et skip for å frigjøre pengeverdien og etterpå leie skipet tilbake, er mye brukt i shipping. I utgangspunktet er dette ikke ulovlig. Metoden ble brukt allerede i 1983 av daværende finansdirektør i rederiet DFDS. Rederiet slet økonomisk. Fergen «Dana Anglia» ble solgt, men chartret tilbake. Dermed fikk DFDS frigjort kontanter til å betjene gjeld som et datterselskap hadde opparbeidet seg i USA.

Det interessante i vår sak er at denne mannen, Niels Erik Lund, bakmannen i Seaescape og finansdirektør i DFDS, er den samme mannen som gjennomførte kontraktene med Henrik Johansen. Iscenesettelsen rundt Johansens kjøp av fire skip består i at prisene er fikset av to parter som kokelimonker seg imellom mens danske skattebetalere finansierer gildet.

Hva sto økonomisk på spill da skipet sto i brann? Den danske kemneren hadde gitt Johansen en absolutt siste frist for å reinvestere pengene han tjente på salget av Vognmandsruten. Han måtte ha kjøpt og satt Scandinavian Star i drift før 1. april 1990 for å høste skattefordelen.

Les også

- De lot barna ligge igjen og reddet seg selv

Johansen holdt fristen, men skipet er en flytende rønne. Det er rotter og kakerlakker om bord. Lugarene er nedkjørt, sprinkleranlegget ødelagt, defekte livbåter, manglende branndører osv. Men Johansen bekymrer seg lite for elendig sikkerhet. Hans bekymring knytter seg til logistikken i pengeflyttekjeden. Gevinsten fra salget av Vognmandsruten står ennå ikke på konto. Han får ikke lagt cash på bordet. Dette blir løst når han endelig får en bankgaranti 6. april.Men eierskapet til skipet blir ikke endret i skipsregisteret denne dagen. Selgeren blir fortsatt stående registrert som eier. Dette er katastrofe for både kjøper og selger idet «Scandinavian Star» står i brann natt til 7. april. Ingen vet i det øyeblikket hvordan danske skattemyndigheter vil forholde seg til brannen og det faktum at Johansen ikke er registrert som eier av båten. Skattefordelen er avhengig av at Johansen eier skipet. Alt står på spill. Hvis ikke Johansen får høstet skattegevinsten, ryker planen. Da må han kjøpe et vrak til vanvittig overpris uten å få penger tilbake fra staten.

Soper inn forsikringspenger

Dette forholdet får Henrik Johansen til å løpe til Frederiksberg politikammer lørdag morgen og melde seg som eier av skipet uten å være det. Det er det samme forholdet som gjør at Seaescape etter brannen avviser eierskap. Først 14. mai hevder Seaescape eierskap til skipet. Da har skattemyndighetene godkjent handelen — og det er klart at Seaescape soper inn forsikringspengene. Det er det samme forholdet som mest sannsynlig ligger bak sabotasjeaksjonene, antenningen av nye branner, som øker forsikringsutbetalingen.

Når Oslo-politiet nå hevder at de vil ta opp igjen etterforskningen av massedrapene på «Scandinavian Star», betyr det at politiet må ta til vettet og gi pengesporet høy prioritet.

Gåten «Scandinavian Star» vil aldri bli løst med ensidig brannteknisk tilnærming. Det gikk helt feil i 1990. Tiden er inne til å bøte skaden og gjøre jobben skikkelig.

Les mer om

  1. Kronikk

Relevante artikler

  1. NORGE

    Politiet om Scandinavian Star: Ingen bevis for flere brannstiftere

  2. VERDEN

    Dansk parti vil ha nye etterforskning av Scandinavian Star

  3. NORGE

    Scandinavian Star-kaptein Hugo Larsen er død

  4. KULTUR

    «Scandinavian Star»: Sterkt og viktig om vår tids største uløste drapssak

  5. A-MAGASINET

    Jobber begge for Color Line - nå kan de måtte selge huset.

  6. DEBATT

    Dagens kortinnlegg | tirsdag 23.mai