Kronikk: Panama Papers - en ventet skandale | Beate Sjåfjell

Vi har fått en økonomisk kultur der utnyttelse av nasjonale lovgiveres avmakt er en forretningsstrategi.

Aftenpostens avsløringer om skatteparadis er illustrerende for vårt rettslige og økonomiske system som ikke makter å fremme langsiktighet og bærekraft, men som i stedet oppmuntrer til kortsiktig profittmaksimering for den enkelte aktør.

Hva er problemet med skatteparadis?

Skatteparadis dreier seg ikke bare om konkurranse mellom forskjellige lands skattepolitikk og en utilstrekkelig internasjonal regulering. Det er problematisk nok i seg selv, fordi våre samfunn er avhengig av at skattlegging av økonomisk aktivitet kan fordeles på en rimelig måte mellom landene ut fra hvor aktiviteten faktisk skjer.

Skatteparadis karakteriseres ofte av hemmelighold om hvem som har plassert midler i disse landene. De bidrar dermed til å holde skjult hvem som står bak og kontrollerer deler av næringslivet internasjonalt. Et typisk skatteparadis har ofte en finansiell sektor som er uforholdsmessig stor sammenlignet med realøkonomien i landet.

Lever av å skjule informasjon

Skatteparadiset lever av å holde informasjon skjult for andre land og av å legge til rette for at økonomisk aktivitet i andre land ikke skattlegges eller skattlegges svært lavt. Dette kan være lovlig eller ulovlig. Det vil ofte være uetisk.

Penger kanaliseres bort fra land hvor den økonomiske aktiviteten har funnet sted, og det undergraver samfunns grunnlag for velferd – i vår rike del av verden og i utviklingsland.

Å investere i skatteparadis, kan være å tilrettelegge for lovbrudd, for hvitvasking, for terrorfinansiering, for skatteomgåelser så vel som skatteunndragelser. Med hemmelighold av enorme pengesummer, dreier dette seg i høyeste grad også om makt.

Gjennomsyrer økonomien

Panama Papers illustrerer med sitt omfang, med statsledere, næringslivstopper og en rekke andre rike individer involvert og med kjente finansinstitusjoner som tilretteleggere, at dette gjennomsyrer den internasjonale økonomien.

Mens norske myndigheter kjempet mot skatteparadiser:

Uansett hvor mye de involverte aktørene vil forsøke å bagatellisere dette: det er ikke enkeltstående, isolerte skandaler – dette er utslag av et system i krise. Sammen med en rekke andre avsløringer de siste årene, gir dette grunn til å stoppe opp og spørre: hvorfor skjer dette?

Internasjonal forskning om bærekraftige selskaper kan bidra til å sette dette inn i en større sammenheng.

Mens det enkelte selskap er nasjonalt og lovgivningen er nasjonal, er næringslivet og kapitalen transnasjonal. Gjennom konsernstrukturer og med økende tilretteleggelse av fri bevegelse av kapital og rett til fritt å etablere selskap hvor som helst, gir dette i seg selv store utfordringer med tanke på en fornuftig regulering av næringsliv og økonomi.

Snevert og kortsiktig profittjag

Det som virkelig har bidratt til den situasjonen vi har nå, er imidlertid dette: At visse enkle økonomiske teorier om hvordan verdier skapes og hvordan ting henger sammen i næringsliv og økonomi har fått dominere.

Dette har sammen med økonomiske incentiver som er ment å øke verdiskapningen for samfunnet på en mest mulig effektiv måte, ført til et ekstremt snevert og kortsiktig jag etter mest mulig profitt.

Det kortsiktige profittmaksimeringsjaget er negativt for samfunnet, for ansatte, for bedriftene selv, og for alle investorer som har mer enn en meget kortsiktig investeringshorisont. Den snevre kortsiktigheten bidro til finanskrisen, og legger til rette for nye kriser: økonomiske, sosiale og miljømessige – og for skandaler: slik som Panama Papers.

Perverterte kost-nytte-betraktninger

Vi har fått et system hvor det å lete etter smutthull og gråsoner i et fragmentert internasjonalt system regnes som økonomisk rasjonelt. Alt som ikke er eksplisitt forbudt, vurderes. Om man skal følge loven, gjøres til gjenstand for en pervertert kost-nytte-betraktning.

Tax Justice Network:

Vi har fått et system hvor etikk er en ekstrakostnad, og hvor det nærmest må forsvares hvis man ikke velger å utnytte alle muligheter, også på kanten av loven, for å få mer penger.

Det er dette som er blitt til en del av en kultur hvor alt som kan gi muligheter for å få eller beholde mer penger, vurderes som attraktive forretningsmuligheter. Å utnytte nasjonale lovgiveres avmakt er en del av forretningsstrategien.

Omfanget innebærer en systemkrise

Flytting av penger til et skatteparadis er normalt ikke ulovlig. Hemmelighold av egne midler i utenlandske skatteparadis, vil imidlertid ofte være det. Og det kan i høyeste grad være en uetisk utnyttelse av et fragmentert internasjonalt system som ikke har maktet å få til en helhetlig regulering av en globalisert økonomi.

Selvfølgelig finnes det ærlige og skikkelige aktører. Forhåpentligvis er de i flertall. Omfanget av ulovlig, uredelig og uetisk pengejag er imidlertid for stort til å være annet enn en systemkrise. Det som er overraskende er dermed ikke at dette skjer, men at det er blitt avslørt.

Panama Papers understreker viktigheten av kritisk og fri journalistikk. Den virkelige verdien av dette ligger i om vi ikke bare lar det være et hett samtaletema i noen uker, men at det fører til en kritisk gjennomgang av reguleringen av hele vårt økonomiske system.