Kronikk

Hva feiler det Donald Trump? | Psykiatriprofessor Sigmund Karterud

  • Sigmund Karterud, professor i psykiatri

Trump er langt fra dysfunksjonell. Men hans spesielle personlighetsstil i kombinasjon med verdisettet til amerikansk ultra-høyreside, utgjør en potensielt destruktiv makt, skriver Sigmund Karterud. Foto: Susan Walsh / AP / NTB Scanpix

«Sykdommen» Trump skulle lide av er narsissisme. Men det er ikke en sykdom i tradisjonell forstand.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Onsdag møtte president Donald Trump statsminister Erna Solberg. Hvordan vi skal forstå og forholde oss til Trumps diverse internasjonale handlinger kan ikke reduseres til hans personlighetstrekk, men de vil bli farget av dem, skriver Sigmund Karterud. Foto: Stein J. Bjørge

Donald Trumps mentale helse er blitt et tema i media verden over. Er han mentalt skikket til å bekle rollen som leder for verdens fremste supermakt?

I USA har fagpersoner, gjennom underskriftskampanjer, henvendt seg til Kongressen med oppfordring om å erklære ham uegnet, med henvisning til den amerikanske grunnloven.

Hva feiler Donald Trump? Feiler det ham noe overhodet? Hvem er i så fall berettiget til å si noe om dette? Journalister, kommentariatet eller psykologer og psykiatere?

Sigmund Karterud er professor i psykiatri og forfatter av boken Personlighet. Foto: Privat

Sistnevnte yrkesgrupper er gjennom sine fagforeninger oppfordret til ikke å drive såkalt fjerndiagnostisering. Hva med det? Er det bare amatører som kan uttale seg om Trumps mentale helse? Her er det mange ting å holde orden på.

«Normalt» versus «patologisk»

Noe som er egnet til å skape forvirring er at amerikansk faglig offentlighet har et vidt begrep om såkalt «mental illness». Dette er til stor skade for psykisk helsevern i USA og bidrar til en grotesk overbehandling med psykofarmaka. Man fanges inn av en retorikk som finner det naturlig at «sykdommer» behandles med medisiner.

Innenfor samme retorikk kan det hevdes at det strider mot grunnloven at landes styres av en «mentalt syk» president. Det er en alvorlig anklage mot noen å hevde at vedkommende er «mentalt syk», og de fleste vil være enige i at en slik påstand ikke bør grunngis gjennom «fjerndiagnostisering».

Les også

Færre tror Trump er intelligent. 55 prosent mener han er uskikket som president.

Et alternativt syn er dette: Den «sykdommen» Trump skulle lide av handler om narsissisme, i verste fall narsissistisk personlighetsforstyrrelse. Men dette er ikke noen sykdom i tradisjonell forstand. Narsissisme er noe folk har mer eller mindre av. Det er et gradert fenomen. Ut fra skjønn har fagfolk satt en grense for hva som bør oppfattes som «normalt» versus «patologisk».

Narsissisme er opphopning av bestemte personlighetstrekk. Det er viktig at befolkningen kjenner til disse slik at det kan føres en offentlig debatt om narsissismens vesen og implikasjoner.

Det vi kaller narsissisme er en del av den menneskelige natur. Vi kan ikke vedta den bort, men vi kan late som om den ikke eksisterer og lulle oss inn i rosenrøde forestillinger om menneskets godhet. Narsissisme handler mye om sosial rangadferd og overdreven selvopptatthet. Det er ønsket om å være størst og best og øverst i flokken og samtidig være beundret og privilegert. Det handler om «America first».

Les også

Trump er en utradisjonell president, men han gjennomfører endringer som konservative har forsøkt i flere tiår

Narsissisme går ikke over

Det har en evolusjonær overlevelsesverdi å kunne vurdere andre menneskers personlighet. Dette har homo sapiens holdt på med i uminnelige tider. Grunnleggende handler det om: Er du til å stole på? Kan jeg trygt samarbeide med deg? Kan jeg inngå avtaler med deg?

Er du naiv, overser du andres egoisme og blir stadig lurt. Er du overdrevent mistenksom, får du ingen allianser eller vennskap som varer.

Moderne personlighetsteori (som beskrevet i min bok Personlighet) gir et sofistikert grunnlag for å bedømme folks personlighet. Et opplyst folk må holde tritt med fagutviklingen. Narsissisme er i dag på «alles» lepper. Inntil nylig var dette et tema for eksperter. Og for 50 år siden, før de banebrytende teoriene til psykoanalytikere som Heinz Kohut og Otto Kernberg, var begrepet dunkelt og knapt i bruk heller ikke hos fagfolk.

Gjennom Donald Trump erfarer offentligheten en bratt læringskurve om narsissisme. Og bra er det.

Journalister og andre googler seg inn på narsissismekriteriene: Grandiositet, maktbegjær, sosial rang, behov for beundring, arroganse, rett til å gjøre ting på eget vis uavhengig av sosiale normer, etc. Offentligheten har også fått erfare at narsissisme ikke «går over».

Før Trump overtok som president, ytret mange journalister at han nok ville tilpasse seg, bli mer «presidential» og at han ville slipes til av det administrative apparatet rundt seg. Men Trump fortsetter i samme dur. Ett år etter innsettelsen hevder han overfor et annet statsoverhode at «min atomknapp er større enn din» og han erklærer bramfritt at han er et «stabilt geni».

Les også

En tvangsinnlagt anorektiker ble nylig underkastet 10–15 ulike typer tvang og forbud. Er spisevegring sinnssykt?

Handlinger farges av personlighetstrekk

Sett fra et personlighetsperspektiv er det ikke spørsmål om hvorvidt Trump er «mentally ill» eller ei. Det vi kan fastslå er at han har mange narsissistiske trekk. Og at han i tillegg har noen personlighetstrekk som ligger utenfor narsissismedimensjonen. Det gjelder hans notoriske løgnaktighet. Dette er et psykopatisk trekk. Og det gjelder impulsivitet.

Til sammen handler dette om personlighetstrekk som er problematiske for et statsoverhode, og som omverden trenger å ha et reflektert forhold til.

Onsdag møtte president Donald Trump statsminister Erna Solberg. Hvordan vi skal forstå og forholde oss til Trumps diverse internasjonale handlinger kan ikke reduseres til hans personlighetstrekk, men de vil bli farget av dem, skriver Sigmund Karterud. Foto: Stein J. Bjørge

Én ting er hva som gjorde at nær 50 prosent av amerikanske stemmegivere valgte Trump og på denne måten demonstrerte sitt sviktende grep om elementær personlighetsbedømmelse.

En annen ting er hva Trumps administrasjon betyr for den jevne amerikaner.

En tredje ting, som angår oss mer, er hvordan vi skal forstå og forholde oss til Trumps diverse internasjonale handlinger. Disse kan selvsagt ikke reduseres til hans personlighetstrekk, men de vil bli farget av dem.

Les også

Forfatter Michael Wolff forsvarer det knusende portrettet i sin nye bok: Alle rundt Trump tviler på hans evne til å være president

Tump er ikke «mad», han er «bad»

Mange fremhever det upredikerbare ved Trump. Sannsynligvis vil vi få «more of the same». For å kunne tenke om hans diverse utspill på en måte som yter rettferdighet til sakenes kompleksitet, kreves det også god innsikt i personlighetspsykologi. Vi er inne i en tid der vi ikke umiddelbart kan stole på lederen for vår nærmeste allierte. Det krever mer sofistikert refleksjon. Utenriksdepartementet bør kanskje trappe opp sine interne kurs om personlighetsforståelse.

Den amerikanske psykiateren Allen Frances var arkitekten bak gjeldende kriterier for narsissisme. Han advarer sterkt mot å gjøre Trump til et psykiatrisk kasus. Trump er langt fra dysfunksjonell. Tvert om har han vært svært suksessrik som forretningsmann og entertainer. Men hans spesielle personlighetsstil i kombinasjon med verdisettet til amerikansk ultra-høyreside, utgjør en potensielt destruktiv makt.

For å sitere Frances: «Trump is a threat to the United States, and to the world, not because he is clinically mad, but because he is very bad».

Delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

  1. Les også

    Kronikk av Jørgen A. Flor og Allen Frances: Norge står i fare for å gjøre mange av de samme feilene som USA i psykiatrien

Les mer om

  1. Utenrikspolitikk
  2. Donald Trump
  3. Psykisk helsevern
  4. Retorikk
  5. Psykiatri