Kronikk

Er @Helsesista egentlig en helsetjeneste? | Gro Rugseth

  • Gro Rugseth
    førsteamanuensis, Fakultet for helsevitenskap, OsloMet

Det er mange spørsmål som det i iveren etter å dele ut priser, ikke er tatt stilling til eller reflektert over, skriver Gro Rugseth. Bildet er fra Vixen Influencer Awards 2017, der @Helsesista vant prisen for årets sterke mening. Foto: Terje Bendiksby, NTB scanpix

Det prisbelønnede prosjektet har trekk som må problematiseres.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Tissen din er helt normal. Eller pikken, som den digitale @Helsesista ville sagt. Når gutter snakker om ståpikk, kan ikke jeg kalle det erigerte peniser, sier helsesøster Tale Maria Krohn Engvik, som har utviklet fenomenet @Helsesista.

Etter å ha brukt ordet ståpikk i en post på Snapchat raste det inn med nye følgere. Nå har hun 40.000, hovedsakelig barn og unge.

Hva er nyskapningen?

Tall teller når priser skal fordeles, og det siste året har @Helsesista mottatt åtte. Tabuprisen, Årets Ladejarl og Årets helsesøster for å nevne noen. Sistnevnte ble tildelt for nyskapende bidrag til en viktig utvikling innen helsesøsterfaget.

@Helsesista er ifølge prisutdelere i ferd med å knuse tabuer og bidrar til større åpenhet om psykisk helse. Men vet vi det er slik? Og hva består nyskapingen av?

Gro Rugseth, førsteamanuensis, Fakultet for helsevitenskap, OsloMet. Foto: OsloMet

Digitale helsetjenester må problematiseres

Som utdanner av fremtidige fysioterapeuter, har jeg undret meg over den retningen konstruksjonen @Helsesista tar, ikke bare helsesøsterrollen, men fremtidige helsetjenester. Sammen har vi diskutert hva det er vi får med @Helsesista.

Vi er skjønt enige om at å oppnå 40.000 følgere i den digitale jungelen ikke er enkelt. Da må en berøre og forføre. Det gjør @Helsesista, men med hva? Med mer personlighet enn faglighet? Med større doser privatliv enn profesjonell praksis? Med en god porsjon eksponeringsglede og utbrytertrang? Det er mange spørsmål som det i iveren etter å dele ut priser, ikke er tatt stilling til eller reflektert over.

Konstruksjonen av @Helsesista sies å være en spontan idé, basert på frustrasjon over ikke å være nok til stede for elevene som helsesøster i videregående skole. Målet var å kommunisere med ungdom på måter de selv anerkjenner som interessante.

Det kan forstås som et prisverdig motiv og relevant grep for en tjeneste mange mener er faretruende marginalisert i dagens skole. Det kan også fremstå som et kreativt svar på målet om digitalisering av helsetjenester og et tidsaktuelt uttrykk for en rådende åpenhetskultur.

Men studenter, som øver seg på kritisk tenkning, ser også at det å gå digitalt med helsetjenester slik prosjektet @Helsesista gjør, har trekk som må problematiseres. Flere mener at i prisrusen har disse falt i skyggen.

Les også

Anne-Kari Torgalsbøen: «Jeg mot meg» og åpenhetens pris

Karikert ungdommelighet

@Helsesistas synlige virksomhet utspiller seg på sosiale medier. Det legges daglig ut korte stories på Snapchat og Instagram. De består av, slik det uttrykkes på hjemmesiden, en dundrende miks av seriøs kunnskap, kreativ galskap, humor, kjærlighet og #happymoments. Uttrykksformen er privat og personlig. Følgerne omtales ikke som pasienter eller brukere, men som venner.

@Helsesista konstrueres gjennom ulike virkemidler med en karikert ungdommelighet. Kjappe stemningsskifter, fnisende omfavnelser av et #fittetre, hettegenser, dongeri med hull og frynser, høylytt oppførsel på offentlige steder og et ordforråd forbundet med veggene på do.

Så kan det brått bli alvor, når innsendte meldinger legges ut så alle kan se. Om angst, seksuell legning, overgrep, mobbing og ensomhet. Budskapet tilbake fremstår som dypt inspirert av en rådende åpenhetstrend. Snakk med noen, fortell, si ifra, del, vis.

Ole Jacob Madsen, professor i kultur- og samfunnspsykologi, skriver innsiktsfullt om den nye mediale åpenheten. Og peker på at selv om den omfavnes og anerkjennes, så vet vi i realiteten svært lite om betydningen av den på det mellommenneskelige plan.

Prisutdelere virker å ha et adskillig mer skråsikkert forhold til dette. Som når generalsekretær i Rådet for psykisk helse Tove Gundersen uttaler at de vet at @Helsesista når ut til mange som ellers ikke ville tatt kontakt med helsepersonell.

Eller som når generalsekretær Tove Wang i Redd Barna hevder at terskelen for å henvende seg til helsesøster er blitt lavere fordi @Helsesista snakker samme språk som ungdommen. Hva bygger de dette på? Kan det være @Helsesistas selvpresentasjon, når hun sier hun gjør en veldig bra jobb og har hjulpet mange tusen som ikke ville fått hjelp ellers?

Les også

Ole Jacob Madsen: Den betingede åpenheten om psykiske lidelser

Det nye er det virale

Skal vi tro prisutdelerne, står vi overfor et nyskapende bidrag til helsesøstertjenesten. Vi må forutsette at noe av det nye, er det virale. Helsesøstre som får betroelser, er trolig like gammelt som profesjonen selv. Og den virale suksessen ved fenomenet @Helsesista har tilsynelatende krevd utvisking av grensene mellom fagperson og privatperson.

Et profesjonelt forhold er blitt erstattet med et digitalt vennskap. Det har krevd en konstruksjon av en helsesøster forkledd i en tenåringskarikatur, gjennom et grovt språk, en ungdommelig outfit og en konfronterende væremåte. Og som sjangeren krever, foregår konsultasjonene med vidåpen dør. De 40.000 vennene skal få se rett inn i betroelser om det vanskelige.

Det er fristende å spørre hvem som til nå har hentet ut størst gevinst av denne konstruksjonen? Har barn og unge fått bedre helsetjenester? Har de fått en ny helsesøster, eller har de begynt å henge med en litt kul og «gæern» storesøster?

Les også

Slik snakker Helsesista med barn og unge om nakenbilder

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Hva er budskapet til studentene?

I sterk kontrast til det som gjelder for relasjonen mellom søsken og venner, så er forholdet mellom fagutøver og bruker i alle helsetjenester regulert av lovverk og retningslinjer. Feil skal rapporteres og forfølges.

Engvik sier at som @Helsesista kommer hun til å gjøre feil. Hun kan komme til å legge ut bilder av noen som ikke skulle vært der for eksempel, og da må hun bare beklage. En logisk og tidsriktig praksis, ifølge prisutdeler Odd Reitan.

Men for helsepersonell er det ikke tilstrekkelig å droppe tillatelse og satse på tilgivelse. Det lærer studenter i helsefagene mye om. Så hva er budskapet til dem når de inspireres av @Helsesistas suksess? Er dette fremtidens helsetjeneste? Er det i det hele tatt en helsetjeneste?

Les også A-magasinets reportasje: Glem bloggerne. Her er de nye levende reklameplakatene.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Skolehelsetjenesten
  2. Helsepolitikk
  3. Digitalisering

Relevante artikler

  1. MENINGER

    Helsesista, helsepersonelloven gjelder også for deg!

  2. KULTUR

    Helsesista: - Ungdommer blir kasteballer i et uoversiktlig byråkrati

  3. KRONIKK

    Spiralnektdommen er ingen samvittighetssak

  4. KRONIKK

    Meninger: Dette prosjektet er stryk til eksamen både i byplanlegging og samfunnssikkerhet

  5. KRONIKK

    Den nasjonale rikmannskulturen veks fram. Det avlar tomme bygg og tapte verdiar

  6. KRONIKK

    «Her hev me diverre 5 gjentor som hev barn med Tyske fedre»