Kronikk

Å være levende død for sin egen mor | Hilde Langvann

  • Hilde Langvann
    daglig leder, Hjelpekilden
Faksimilie fra publikasjonen «Hør på Gud», hentet fra Jehovas vitners hjemmeside.

Religiøse bruddprosesser kan kutte familiebånd. Hvordan kan en mor bryte med barnet sitt?

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.
Faksimilie fra publikasjonen «Hør på Gud», hentet fra Jehovas vitners hjemmeside.

Nylig ble tidenes største samling for Jehovas vitner arrangert i Oslo. 60.000 mennesker var innom iløpet av én helg.

Jeg jobber i Hjelpekilden, en frivillig organisasjon som yter hjelp og støtte til mennesker i problematiske religiøse bruddprosesser. Vi har ingen agenda mot tro eller trossamfunn, men jobber med hjelpearbeid rundt temaer som sosial kontroll, barns rettigheter og psykisk helse.

Jevhovas vitner er kjent for å ha en policy med å bryte med familiemedlemmer som ikke lenger er medlem av meningheten. Men denne teksten er ikke et angrep på Jehovas vitner. Den handler om å miste kontakt med mor, når man velger å bryte med et trossamfunn.

Hilde Langvann er leder av Hjelpekilden.

Brudd med menigheten

et av Hjelpekildens sommertreff ble jeg sittende å snakke med en av våre frivillige, og vi fant ut at vi begge hadde feriert på samme sted på solkysten i Spania. Min mor eier en leilighet der, og jeg fortalte litt om hvor fint det var å bo hos henne, og hvor viktig det var å ha en mamma når livet buttet seg. Jeg snakket og snakket, og kvinnen nikket og smilte, men sa ingenting. Før hun sa dette:

«Det må være fint å ha en sånn mamma.»

Noe brast inni meg. Jeg hadde ikke tenkt på hvor sårt dette med familie er for mange av våre medlemmer. Jeg har ikke selv vokst opp i et trossamfunn, lik våre frivillige og våre brukere, så jeg har aldri følt på kroppen å miste familiemedlemmer eller andre nære mennesker på samme måte.

Hun jeg snakket med var nybakt mor. Etter at hun hadde valgt å bryte med menigheten forsvant det nære forholdet hun og moren hadde hatt. De hadde av og til kontakt, hun hadde sett barnebarnet sitt, men morens sorg over datterens valg skapte en avstand i samtalene og forholdet. Datteren følte sorg over å ikke ha en mamma i livet sitt som hun kunne dele motgang og medgang med, særlig nå som hun selv hadde blitt mor.

Les også

Eksmuslimer i Norge forteller: Derfor bryter vi med islam

Å miste en som fremdeles lever

Jeg så rundt på de andre deltagerne som snakket livlig sammen, denne småkjølige, men hyggelige fredagskvelden i Frognerparken. Jeg kjenner de fleste, og det slo meg at nesten alle hadde det samme vanskelige forholdet til sin mor.

«Knut» fortalte at moren sa «forlater du menigheten, kommer du aldri mer til å treffe meg».

«Katrine» fortalte at hun nettopp hadde mistet kontakten med foreldrene sine. «Det er litt som å være foreldreløs, selv om de lever og jeg tross alt er førtitre år.»

«Marits» mor hadde funnet ut at hun var aktiv som frivillig i Hjelpekilden, noe som hadde satt sluttstrek for det skjøre forholdet de hadde hatt.

Og «Ingunn» hadde fortalt at alle samtalene med moren var egentlig dårlig skjult forkynnelse, en mors desperate håp om å få datteren tilbake til menigheten.

Alle hadde mistet noen. Men det er noe spesielt med det å miste en mamma som fremdeles lever.

Les også

Som barn levde jeg i en evig kamp for å bli god nok for Gud

Ikke bare barn som trenger foreldre

For en mamma er ikke bare viktig fram til du er voksen. En mamma kan gi deg gode råd når du er skikkelig skikkelig dårlig til å styre din egen økonomi etter å ha flyttet hjemmefra for første gang.

Når du gjør dårlige valg i kjærligheten så dømmer hun ikke, men står tålmodig ved din side. En telefon fra mamma kan være alt som skal til for å få rett perspektiv på tingene igjen, når alt i livet er kaos.

Jehovas Vitner hadde i 1974 stevne på Jordal Amfi. Den gang med rekordoppslutning, med nærmere 6000 personer.
Nesten 60.000 mennesker var innom Jehovas vitner-stevne i Telenor Arena.

Når du har fått knallkarakterer på eksamen, kommet inn på skolen du har søkt på eller fått deg en ny jobb, da vil du aller først ringe og fortelle det til mamma. Når hun da er glad på dine vegne, gjør ordene hennes like godt som den gang du kom hjem fra skolen med et tvilsomt sløydprosjekt.

En mamma har livserfaring og visdom i bøtter og spann, men dytter den ikke på deg for å styre deg i ønsket retning. Hun lar deg gå de små stiene du har funnet ut er rett for deg selv, og er like tålmodig og støttende som da du var tenåring, og tenkte at selvkomponerte haremsbukser eller hullete jeans var tingen.

Les også

Ingen kristen bevegelse vokser raskere enn denne

Når en mamma slutter å være mamma

En mamma er uvurderlig når du venter barn for første gang, for du har så mange spørsmål, du er så redd og usikker, og mammaen din vet akkurat hvordan du har det.

En mamma er den du moter deg opp til å fortelle at ekteskapet ikke går så bra, og at du kjenner at du ikke holder det ut lenger. Hun hjelper deg med de praktiske utfordringene du har, og nøler ikke et sekund når du sier at du trenger hjelp til å ta førerkortet, nå som du blir alene med barna.

En mamma er bekymret for deg når du er syk, hun ringer og sjekker hvordan det går, selv om du er over førti. Hun ringer igjen dagen etterpå for å høre om du nå har gjort som du fikk beskjed om, kommet deg til legen og fått medisinene du trenger. Og nåde deg om du ikke har gjort som hun har sagt!

En mamma titter bekymret i kjøleskapet når hun er på besøk, og passer på å fylle det opp hvis du har litt dårlig råd. Selv om du er voksen og egentlig burde klare deg selv. For en mamma skal aldri slutte å være mammaen din, selv om du har gjort dårlige valg.

Derfor er det så uforståelig og bunnløst trist at noen mammaer slutter å være mamma — når du ikke lenger ønsker å dele hennes tro.

Les også

Flere tusen mennesker møter kristen sjelesorg hver uke i vårt land. Men hva i all verden er sjelesorg?

Hvordan kan en mor bryte med barnet sitt?

Du har egentlig ikke gjort noe dårlig valg, men et godt valg for deg selv. Men for henne har du gjort feil valg.

Kanskje sier menighetens veiledning at ved å bryte all kontakt kan man lykkes å få barna tilbake til menigheten igjen, så kanskje er det dette hun håper vil skje ved å snu ryggen til deg?

Kanskje tror hun at du vil dø når endetiden snart kommer, og derfor har valgt å gjøre smerten mindre ved å sørge allerede nå?

Kanskje snakker menigheten om at man vil miste sin kjødelige familie, men vil få en åndelig familie isteden, gjennom menighetens medlemmer? Kanskje er det akkurat sånn det henger sammen, akkurat dette som gjør at hun kan leve med sitt valg?

«Renate» har en fin refleksjon som jeg vil ta med til slutt:

«Jeg velger å tenke at det er litt synd på mammaene også. De som tror de gjør rett og ikke skjønner hva de går glipp av. Det i seg selv er også trist. Og for meg en måte å takle sorgen på. At de velger å leve hele sitt liv uten ungene sine, i håp om et nytt liv senere. Det er uendelig trist. Og selvsagt: Jeg hadde gjort mye for å ha mamma igjen. Men ikke gått inn igjen.»

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Religion
  2. Religionsfrihet
  3. Familie