Kronikk

Fanget av Nobelprisen | Harald Bøckman

  • Harald Bøckman

Det er mye som tyder på at den enorme viljestyrken Liu Xia har lagt for dagen i alle disse årene nå er i ferd med å forvitre helt, skriver Harald Bøckman. Foto: Andy Wong / TT NYHETSBYRÅN

Norske myndigheter må ta ansvar for Liu Xia. Hennes situasjon er en direkte konsekvens av Nobelkomiteens tildeling av fredsprisen til ektemannen.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Teksten er skrevet på vegne av Norsk PEN, Den norske Forfatterforening, Norsk Oversetterforening, Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening og Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere .

Åpningsdiktet i den kinesiske forfatteren Liu Xias første diktsamling fra 1982 forteller om en gammel fisker som kaster en kam i havet for å minnes sin avdøde kone. Liu Xia hadde vel ikke kunnet forestille seg at hun 35 år senere – i en streng regi fra sine oppassere – skulle være med på å senke urnen som inneholdt asken etter hennes avdøde mann, nobelprisvinneren Liu Xiaobo, i Bohai-bukten i Nord-Kina.

Kina-forsker Harald Bøckman. Foto: Jørgen Lohne

Liu Xia har levd med slike oppassere hver dag siden oktober 2010, da Liu Xiaobo ble tildelt Nobels fredspris. Kinesiske myndigheter har overvåket henne, holdt henne i husarrest og isolert henne, selv om hun aldri er blitt tiltalt eller straffet for noe. Hennes eneste forbrytelse er at hun var gift med fredsprisvinneren Liu Xiaobo.

Les også

Les også: – Verdenssamfunnet må hjelpe Liu Xiaobos kone ut av Kina

Fraktet som pakkepost

Den rituelle senkingen av Liu Xiaobos urne fant sted under omstendigheter som må ha blitt opplevd som umenneskelige for Liu Xia, og umiddelbart etterpå forsvant hun.

Angivelig ble hun «invitert» til et lengre opphold i den sørvestlige provinsen Yunnan (som for øvrig i keisertiden ble brukt som forvisningssted for embetsmenn som var falt i unåde).

Da kinesiske myndigheter mente situasjonen rundt Liu Xiaobos død i 2017 hadde roet seg, ble hun fraktet tilbake som en pakkepost til leiligheten sin i Beijing.

Les også

Les også: Liu Xiaobo 1955 – 2017: «De som kjemper for menneskerettigheter i Kina, har mistet sitt sterkeste symbol»

Mellom 2010 og 2017 reiste Liu Xia jevnlig til fengselet i Jinzhou i Nordøst-Kina, der mannen sonet en dom på 11 år for sin medvirkning i manifestet Charter 08, som ble lansert høsten 2008.

I løpet av disse årene mistet hun også begge foreldrene og opplevde at hennes bror, som har vært hennes nærmeste støtte, ble anklaget for økonomiske misligheter og dømt til elleve års fengsel – han også. Broren har senere fått sone under oppsyn, men trusselen om at han igjen kan bli kastet i fengsel fortsetter å legge press på henne.

Svekket mentalt og fysisk

Fra tid til annen har Liu Xia klart å meddele seg til omverdenen. I 2013 anmodet hun – forgjeves - om at Liu Xiaobos sak måtte gjenopptas. I fjor sommer varslet hun omverdenen om at Liu Xiaobos helsetilstand var kritisk og at livet hans trolig ikke sto til å redde. I måten hun har meddelt seg på, er det åpenbart at hun er blitt svært svekket både mentalt og fysisk. Nå orker hun ikke flere runder og har mistet alt håp.

Det er med andre ord en overhengende fare for hennes liv. Det fremgår tydelig i en telefonsamtale hun i slutten av april i år hadde med den kinesiske forfatteren Liao Yiwu, som bor i eksil i Berlin. Det har gjentatte ganger kommet signaler om at hun kanskje vil få reise ut av Kina, men hver gang har «noe» kommet i veien.

15. juli 2017: Den rituelle senkingen av Liu Xiaobos urne fant sted under omstendigheter som må ha blitt opplevd som umenneskelige for Liu Xia, skriver artikkelforfatter. Foto: Mark Schiefelbein / TT NYHETSBYRÅN

Poet og kunstner

Liu Xia ble født i 1961 og vokste opp i Beijing. Hun er poet og kunstner og debuterte med tekster og dikt i 1982. Hun har også en betydelig produksjon av malerier og svart-hvitt fotografier. I 1993 sluttet hun i jobben på Beijings skattekontor og har siden levd som uavhengig kunstner. Diktene hennes er utkommet i antologier i Hongkong og Taiwan og som enkeltdikt i nettbaserte fora.

Les også

Les også: Utestengt ekspert: Regjeringen må kritisere visumnekt som hindrer norsk forskning i Kina

I 2015 utga forlaget Graywolf i Minnesota et utvalg av diktene hennes under tittelen Empty Chairs, gjendiktet av Ming Di og Jennifer Stern.

Tittelen henspiller ikke, som man kanskje kunne tro, på den tomme stolen under Nobelprisutdelingen i Oslo, som er blitt et sterkt symbol både i Kina og internasjonalt. Det er tittelen på et dikt hun skrev i august 1999 med utgangspunkt i et maleri av van Gogh. Men da diktet ble til, hadde det lenge stått tomme stoler også hjemme hos henne, fordi Liu Xiaobo sonet en dom på tre år i arbeidsleir.

Liu Xia har levd med oppassere hver dag siden oktober 2010, da Liu Xiaobo ble tildelt Nobels fredspris. Kinesiske myndigheter har overvåket henne, holdt henne i husarrest og isolert henne, selv om hun aldri er blitt tiltalt eller straffet for noe, skriver kronikkforfatteren. Bildet er fra 2012. Foto: Ng Han Guan / TT NYHETSBYRÅN

Hennes liv er blitt stjålet

Liu Xia har kjørt sitt eget løp og hatt sin egen stemme både når det gjelder politikk og poetikk. Hun har ikke fulgt de raskt skiftende trendene innen modernistisk kinesisk poesi, og heller ikke ukritisk støttet sin mann. Hun var for eksempel imot at Liu Xiaobo skulle involvere seg i Charter 08, men da han først gjorde det, støttet hun ham – også i form av et fornøyelig dikt med en alvorlig undertone.

Nobelprisvinner Herta Müller sier et sted at Liu Xias poesi handler om selvoppholdelse i et liv som er blitt stjålet fra henne. Det er riktig at hennes liv er blitt stjålet, men det er mye som tyder på at den enorme viljestyrken hun har lagt for dagen i alle disse årene nå er i ferd med å forvitre helt. Det går tydelig frem av det siste diktet hun har klart å smugle ut, skrevet i september 2016:


Uten tittel

- etter den japanske poeten Shuntarō Tanikawa (f. 1931)

Jeg har fått nok

Jeg har fått nok av hvite piller

Jeg har fått nok av å møte deg med et smil

Jeg har fått nok av toalettene på togene

Jeg har fått nok av din berømmelse

Jeg har fått nok av mitt slitne hjerte

Jeg har fått nok

Jeg har fått nok av den veien jeg bare kan se, men ikke gå

Jeg har fått nok av en skitten himme

Jeg har fått nok av all gråten

Jeg har fått nok av et såkalt plettfritt liv

Jeg har fått nok av falske språkformer

Jeg har fått nok av vekster som dør

Jeg har fått nok av søvnløse netter

Jeg har fått nok av den tomme postkassa

Jeg har fått nok av all slags utskjelling

Jeg har fått nok av dager og år uten språk

Jeg har fått nok av liv i et bur

Jeg har fått nok av min kjærlighet

Jeg har fått nok av å være stemplet

Jeg har fått nok

Norges spesielle ansvar

Norge har et spesielt ansvar for Liu Xias liv og helse. Hennes situasjon er en direkte konsekvens av Nobelkomiteens tildeling av fredsprisen til ektemannen.

Da fredsprisvinneren ble alvorlig syk og trengte medisinsk hjelp i utlandet, løftet ikke vår regjering en finger. Både EU og USA krevde at kinesiske myndigheter måtte løslate Liu Xiaobo og la paret reise ut, men norske myndigheter forholdt seg tause.

Tysk PEN har sammen med tyske myndigheter arbeidet målbevisst for at Liu Xia skal få forlate Kina og bosette seg i Tyskland. Den norske regjering kan nå være behjelpelige med dette ved å oppfordre kinesiske myndigheter til å la Liu Xia få starte et nytt liv i Europa.

Fem norske skribentorganisasjoner har nå satt i gang en underskriftskampanje for Liu Xia. Lederne for Norsk PEN, Den norske Forfatterforening, Norsk Oversetterforening, Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening og Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere har underskrevet et opprop som de oppfordrer medlemmene til å signere. Oppropet ber Regjeringen om å ta ansvar for Liu Xias situasjon, og vil når aksjonen er avsluttet bli overlevert statsminister Erna Solberg og utenriksminister Ine Eriksen Søreide.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Demokrati
  2. Menneskerettigheter
  3. Liu Xiaobo
  4. Kronikk
  5. Debatt