Kronikk

Ja, man kan bli frisk av schizofreni | Jan Ivar Røssberg og Ole A. Andreassen

  • Jan Ivar Røssberg
    professor og overlege i psykiatri, Universitetet i Oslo
  • Ole A. Andreassen
    professor og overlege i psykiatri, Universitetet i Oslo

Det går relativt bra med de fleste som får schizofreni og bedre hvis de får optimal behandling tidligst mulig. Akkurat som ved andre sykdommer, skriver kronikkforfatterne. Foto: Shutterstock / NTB scanpix

Det er ingen av de psykiske lidelsene det er knyttet så mange myter til, som schizofreni.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Nobelprisvinner John Nash var et geni. Samtidig utviklet han schizofreni i tidlig voksen alder – en av de mest alvorlige psykisk lidelsene vi kjenner. Dette er godt beskrevet i filmen A beautiful mind. Hvordan er det mulig å få nobelpris hvis man har fått diagnosen schizofreni?

Ved milde psykiske lidelser, som depresjoner og angstlidelser, vil de aller fleste komme seg og bli friske igjen etter behandling. Men hva da med de alvorlige psykiske lidelsene som kjennetegnes av psykose, det vil si et slags brudd med virkeligheten slik andre rundt personen opplever den? Er det tilfelle at lidelsen vedvarer resten av livet, eller kan man bli frisk?

Jan Ivar Røssberg, professor og overlege, Universitetet i Oslo Foto: Øystein H. Horgmo

Schizofreni starter tidlig

Schizofreni rammer ofte i begynnelsen av 20-årene. Dette er en kritisk fase i utviklingen av mennesker hvor man løsriver seg fra foreldre, starter med studier/jobb og får seg kjæreste. Derfor får schizofreni ofte store konsekvenser for personen og familiene som blir berørt.

Schizofreni rammer rundt én prosent av oss og er ingen homogen tilstand, men snarere en sekkebetegnelse hvor man kan ha en rekke ulike symptomer. Schizofreni kan best forklares som en forvirringstilstand hvor personen på mange måter mister kontakten med virkeligheten slik vi andre opplever den.

Symptomer som det å høre stemmer, se ting som andre ikke gjør (sansebedrag) eller forestillinger som ikke deles av andre (vrangforestillinger) og som iherdig fastholdes selv om alt taler imot dem, er vanlig. Sånne opplevelser er veldig skremmende, så ofte følges de av uro, tristhet og angst.

I tillegg til disse symptomene kommer nedsatt motivasjon og mindre evne til å fungere på skole og jobb. Plagene kan variere, med klare perioder med forverring. Ved en akutt episode med schizofreni kan sykdomsbyrden være høy og personen kan oppleve lav livskvalitet.

Ole A. Andreassen, professor og overlege, Universitetet i Oslo

Myter

Det er ingen av de psykiske lidelsene det er knyttet så mange myter til som schizofreni. Det er riktig at schizofreni ofte er forbundet med et langvarig sykdomsforløp, plagsomme symptomer og nedsatt funksjon. Men schizofreni dreier seg ikke om å ha flere personligheter, være farlig for andre mennesker, måtte tilbringe resten av livet på sykehus eller at årsaken til lidelsen er ufølsomme og kalde mødre.

På mange måter er folk som har fått diagnosen schizofreni, som andre mennesker. Det er ikke sant at en person som har fått diagnosen schizofren, i aldri kan bli frisk. Det er heller ikke slik at man nødvendigvis må bruke medisiner resten av livet. Schizofreni er heller ikke en lidelse som er knyttet til visse samfunnslag eller etniske grupper. Det er som for de fleste andre lidelser og sykdommer, ingen som er beskyttet mot å bli rammet.

Det finnes god behandling

Gjennom systematisk forskning vet vi nå at riktig behandling gjør det mulig å hjelpe langt flere med schizofreni enn tidligere. Vi vet i dag at det å komme tidlig til med behandling for personer som har fått en psykotisk lidelse, dramatisk kan bedre forløpet.

De fleste pasienter som rammes av schizofreni har nytte av medikamenter. Dette spesielt i akutte faser hvor personen er mye plaget med hallusinasjoner og vrangforestillinger. Medisiner har bidratt til at de fleste i dag kan behandles utenfor sykehus og være en del av samfunnet. Samtidig gjør det at man kan nyttiggjøre seg ulike rehabiliteringsmetoder som bidrar til at personen igjen kan begynne i arbeid eller fortsette utdanningen.

En av de best dokumenterte behandlingsmetodene for personer som får en schizofrenilidelse, er familiearbeid. De fleste pasienter som rammes, bor hjemme, og et samarbeid mellom familie og behandlere er en nødvendighet. Informasjon, hjelp, støtte og råd til pårørende om hvordan de skal forholde seg i den situasjonen de er i, blir viktig.

Ulike samtaleterapier har fått stor utbredelse for lettere psykiske lidelser som blant annet angst og depresjon. De siste årene er det kommet nye samtaleformer som også er effektive i behandlingen for personer med alvorlige psykiske lidelser.

Alvorlig lidelse, men mange blir bra

Det har lenge vært hevdet at man ikke kan bli frisk av alvorlige psykiske lidelser som schizofreni. Det er i stor grad en feiloppfatning. I dag vet vi at så mange som 25–30 prosent som har fått diagnosen i ung alder, kan bli friske hvis de får optimal behandling. Kun en andel på 20 prosent vil ha mer omfattende problemer med hyppige tilbakefall og nye innleggelser på sykehus. For disse må det settes i gang psykososiale tiltak slik at de oppnår det de selv tenker er en god livskvalitet.

Det er ikke til å komme utenom at schizofreni er en av de mest alvorlige lidelsene vi kjenner. Dette også hvis vi sammenligner med somatiske lidelser som for eksempel hjerte- og karsykdommer. Personer som rammes av schizofreni, har en økt risiko for selvmord, og personer som rammes lever i gjennomsnitt 15–20 år kortere enn det som er vanlig. Dette kan i stor grad forebygges med riktig behandling.

Det er viktig å være klar over alvoret, samtidig som man må fokusere på muligheten for behandling og et bra forløp. Det går relativt bra med de fleste som får lidelsen og bedre hvis de får optimal behandling tidligst mulig. Akkurat som ved andre sykdommer.

Her er fire tidligere kronikker i en serie om psykisk helse:

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Universitetet i Oslo
  2. Psykisk helsevern
  3. Psykiatri

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Forskning på psykiske lidelser nytter, men det koster!

  2. KRONIKK

    Meninger: Kreativitet og psykiske lidelser kan ha en felles årsak

  3. DEBATT

    Er temaet «Spør mer» virkelig det mest presserende når det gjelder psykisk helse?

  4. KRONIKK

    Kronikk: Riktig bruk av medisiner ved psykiske lidelser gir god effekt

  5. VITEN

    Ingen velger å bli syke. Men kulturell påvirkning forekommer.

  6. DEBATT

    «Er du tynn nok eller kaster opp ofte nok, er du verdig behandling»